Japan eventyret er over for denne gang, og hvilken utrolig opptur det har vært å oppleve vår i Japan.
Tokyo var noe helt spesielt, og vi var ikke klare for å forlate Japan uten et par dager til i denne fantastiske metropolen. Vi har gått over 120.000 skritt i denne byen, og tatt flere tog rundt, men fortsatt vil jeg anta at vi kun har dekket omtrent 1%. Denne byen er helt enorm!
Dette kom meget godt til syne da vi tok turen opp i sky tree tower – Tokyos høyeste tårn.
Selve opplevelsen av tårnet var folksomt og mest slitsomt, selvom 450 meter opp i været jo er ganske imponerende. Men så så vi solnedgangen på vei ned med Mount Fuji i horisonten også ble det liksom verdt køen og alle folk i veien uansett 😀
Tokyo har flere bydeler enn jeg tipper Norge har byer, og hver og en av de med sin egen lille sjarm og noe helt eget å by på. Vi valgte med vilje hotell i tokyo i en helt annen del av byen enn der vi bodde sist, så er det enklere å ramle borti helt nye steder.
Vi fant et slags marked i Asakusa, det vrimlet av folk og jeg er sikker på at det som ikke selges her rett og slett ikke finnes i verden.
Veldig mye moro å se på.
Spillemaskiner er visstnok veldig stort i Japan. Foruten et par måneders glede av en spillmaskin på Vøyenenga i 15-års alderen, har jeg aldri riktig sett underholdningen i disse. Men er man i Japan, må man nesten forsøke. Henrik og jeg satt oss ved en maskin lengst inn i hallen. Smekkfullt av japanere overalt, og siden vi ikke ante hvordan man spilte ville vi ha minst mulig oppmerksomhet. Vi puttet på litt penger og forsøkte den store knappen. Ingenting skjedde. Alt var på kun japansk, og vi forsøkte alle slags oversettelses apper, uten å bli så mye klokere av det. Plutselig begynte maskinen å ule og vi forsøkte febrilsk å senke lyden, ei heller det klarte vi. Så begynte det å rulle ut masse kuler som lagde enda mer lyd, men som i det minste ga oss noe tegn på at det var et spill vi spilte. Vi trykket og vred på alle knapper, så noen kuler her og der. Forsto ikke noe som helst. Så begynte maskinen å ule igjen. Jeg ville helst synke under gulvet. Ingen så imidlertid ut til å bry seg nevneverdig. Og så sa oversettelsen vår at vi måtte forlate maskinen. Og det var det. Nesten 100 kroner fattigere og maks forvirret gikk vi ut av hallen. Mer flaut enn underholdende, men i det minste en ny opplevelse 😀
Da var det bedre å ta en tur i parken. Og ryktene skal ha det til at dette er blant verdens vakreste starbucks.
Det er lett å finne roligere områder i Tokyo også. Byen har det meste!
Og for å avslutte Japan turen tok vi siste dag med shopping. Henrik fant et 8 etasjer kjøpesenter med kun klær for menn. Han var strålende fornøyd, helt til han innså at det vegg i vegg var samme kjøpesenter for kvinner som han måtte bli med på etterpå. Men vi fikk kjøpt litt hver. Suvenirer i form av klær er topp! Spesielt når vi kan avslutte shoppingen med litt deilig japansk mat i en såkalt bentobox.
Nå venter et par hektiske uker. 5 land på 14 dager og siste innspurt av asia delen. Men det er iallefall tilbake til varmen, og det er godt. Etter 2 uker i Japan med boblejakke er vi like bleke som vi er på samme tid hjemme. Men det var definitivt verdt det – Japan leverte med stor stil 😀
