Sånn rundt nyttår satt Henrik og jeg sammen med 2 av hans kompiser på restaurant. Over et bedre måltid diskuterte vi planene for det nye året i forhold til vekt og trening. For min del var jeg som vanlig optimistisk innstilt til hvordan jeg skulle trene mer, spise sunnere og bli kvitt juleskinken rundt magen. Henrik ville slå lengre i golf, og ønsket derfor å øke muskelmasse og vekt. Og de andre kompisene ønsket også litt endringer. Vi bestemte oss derfor for å inngå et veddemål. Ronny og jeg skulle gå ned i vekt, og Jon og Henrik skulle gå opp i vekt. Og ut fra vekten vi da var på, bestemte vi hva målvekten skulle være. Vi satt dato for konkurransen til 1.okt(senere endret til 30.sep). Så vi skulle ha ca 9 mnd til å oppnå målvekten. Premien skulle være tur til Portugal der taperne måtte betale reisen for vinnerne.
Startet jo med godt mot og tenkte at det nok skulle gå greit å gå ned til min vekt fra videregående på 48 kg. Startvekten min var 54 kg, og jeg skulle fjerne mer enn 10% av meg selv. Men hvor vanskelig kunne det egentlig være?
Litt ute i januar var vi tilbake i Dominikanske og veddemålet var veldig langt unna. Jeg jogget og trente en del, men det var ingen voldsom endring i livsstilen. Så da vi kom tilbake til Norge og Sverige i slutten av april var vel ikke vekten særlig endret.
Ja ja, lenge igjen til 1.oktober tenkte jeg. Sommeren skulle bli min sunnhetsperiode. Så sånn i juni en gang tenkte jeg at det var vel på tide å sette litt igang. Det var vel omtrent 2-3 uker der som jeg forsøkte å løpe 4-5 dager i uken, og jeg forsøkte å spise litt sunnere. Kuttet søtsaker, pasta, ris og forsøkte helt enkelt å spise rent og sunt. Ikke et gram gikk jeg ned… Da begynte jeg å bli ørlite bekymret. Jeg har jo før spesielle anledninger tatt litt skippertak på vektkontroll tidligere, og har i grunn aldri opplevd det som vanskelig å gå litt ned i vekt. Men årene har åpenbart satt sine spor, og slanking kjentes nok lettere som 20åring enn som 35.
Så med 2 mnd igjen av konkurransen satt jeg inn støtet fra 1.august. Iom Henrik skulle opp i vekt og jeg ned, måtte vi innse at «familiemiddag» var et foreløpig avsluttet kapittel. Så vi splittet kjøleskapet, og gikk for separate innkjøp og matlagning. Og jeg skal ikke lyve…det har vært knallhardt. Spesielt de 2 siste kiloene. Ned til 50kg gikk greit, og jeg følte meg ganske vel i min litt slankere kropp. Selvom rundt 51 kg kanskje er min match-vekt.
Nå går jeg på rent vinner-instinkt. Jeg er jo rimelig sta, og liker dårlig å innrømme nederlag, så det har nok hjulpet meg en del. Men konstant kaloritelling og besetning rundt mat kan ikke være bra for noen.
På vekten forrige uke viste tallet 48,0 – jeg er i mål! Nå må jeg bare holde det frem til 30.sep.
De siste 7 ukene har jeg hatt 1 dag uten kaloritelling. Da tok jeg meg «fri», og Henrik og jeg koste oss med felles middag på restaurant Fyr. 6 retters tasting meny måtte det bli på min eneste fridag:-)
Så nå er jeg altså skrangletynn, med en BMI på under 19. Buksene henger og slenger, magen går innover, og overarmene mine ser ut som pipestilker. Jeg drømmer konstant om kanelboller, og legger meg stort sett sulten.
Men jeg har lært utrolig mye om kosthold. Først og fremst er jeg overrasket over hvordan jeg ikke veide 100 kg før. Det er helt utrolig hvor mye kalorier det er i min normale hverdagsmat. Det har vært en skikkelig tankevekker. Jeg har også oppdaget en del nye ting som jeg nok tar med meg videre. Mager kesam er en av disse tingene. Kun 1% fett, og en spiseskje er ikke mer enn ca 22 kalorier. Den erstatter fint rømme og youghurt, som dressing til salater såvel som til fredagstacoen. Ellers er det i grunn inget tap å erstatte poteter, ris, pasta og saus med salat. Så jeg spiser vanligvis 100-200 gram kjøtt til middag, med grønnsaker og salat hver dag. Det tyter vel snart brokkoli ut av ørene mine. Tror jeg spiser brokkoli 6 av 7 dager i uken. Savner imidlertid å kunne smørdampe den:-)
Så med 2 uker igjen ser jeg lyset i tunnelen, gud som jeg gleder meg til å spise kanelbolle 1.oktober!!!
Ellers har jeg kost meg litt i hverdagen også. Vi var på sjokoladekurs med søster og mamma for et par uker siden.
Lærte masse om kakao, og lot meg fascinere ytterligere av den deilige sjokoladen.
Det har også blitt mye turgåing i både pent og mindre pent vær. It’s the little things…
Forrige helg jobbet jeg på Obos visningshelg, og fikk besøke 3 ulike nybolig prosjekter.
Møtte masse folk, og drømte meg bort til en leilighet uten skjeve vegger og gulv.
