Hjemreisedatoen kommer stadig nærmere – og kun 2 uker igjen idag! Reisefeberen begynner så smått å tre frem. Ikke at jeg vet hva det er å stresse så mye for, men det er samme følelsen to ganger i året når vi drar.
Alt er klart med jobben, og vi har så smått startet leting etter bosted. Igår fikk vi en liten «bump in the road», da vi fant ut at det ikke var plass til katten på flyet fra Frankfurt til København. Så vi har nå ombooket flybillettene våre, og vil nå lande i Gøteborg istedet – såfremt dette flyet har plass til lille Dominic da – det får vi vite i morgen. Alternativt får vi ombooke nok engang, for det er da klart at katten må med! Og jeg kan nok være enig i at han kanskje har blitt litt tung, men det kan da ikke være helt umulig å få plass til en liten hårball.
Så litt nervepirrende er nå denne perioden. Mye som skal huskes på, og en del som må fikses og ordnes. Men det er spennende også! Plutselig tenker man mye mer på Norge. Alt man savner hjemme, men også det man kanskje ikke savner så mye…
Terroren i Stockholm ble litt for nært. Jeg fikk bilder på whats-app fra en venninne som bor i Stockholm – bygningen som ble kjørt inn i lå rett ved siden av hennes kontorbygning, og hun kunne sett(hun så nok ikke ut vinduet akkurat da) det hele fra kontorvinduet sitt. Det er fryktelig alt som skjer! Men så kan man jo ikke riktig la dette styre livet heller. Men det er unektelig en del tryggere her på en liten øy i det karibiske hav, enn det er i Europa om dagen – i allefall når det kommer til terror.
Jeg leser mer norske nyheter nå også. Men det må jeg si, her er det ikke så mye å skryte av. Så lenge ikke noe altfor stort har skjedd, er det mest agurknyheter. Har tenkt en del på det, og må si jeg savner noe mer gravende journalistikk. Men når «siste fra Kardashian» drar vel så mange «klikk» som en grundig og gjennomført artikkel, er det vel ikke lønnsomt å bruke tid og ressurser på de virkelig gravende. Men det er synd!
Jeg hører derfor heller på podcasts(mens jeg nyter de siste ukene med sooool!). Det har kommet noen riktig bra synes jeg! Serial var jo en stor favoritt for min del. This American Life liker jeg også godt, her tar de opp det meste. Og den siste i rekken er S-town, som er laget av de samme menneskene som står bak både Serial og This American Life. Den ble slukt av meg. Nå følger jeg sesong 2 av Uløst – fra VG. Noe gravende journalistikk gjøres altså heldigvis enda! Den handler om Thereses forsvinning fra 1988. Den saken har alltid gjort stort inntrykk på meg. Jeg var 7 år da hun forsvant, men jeg husker det fortsatt veldig godt. Det er nok det første jeg husker når det gjelder bortføring og «onde menn». Jeg husker vi snakket om det hjemme. Og jeg husker at det ble et stort fokus på fremmede menn i biler. Og at man ikke skulle snakke med dem, eller ta i mot godteri. Det er interessant og litt nostalgisk å høre på denne podcasten, så jeg gleder meg til fortsettelsen – og håper det hele ender med en oppklaring etterhvert!
Så det er altså mange tanker som svirrer rundt i mitt hodet om dagen. Men det er liten tvil om at jeg aller mest gleder meg! Nå har de til og med fått Oslo-vaffel på kafeen vi bruker å gå til her. Så jeg tar det som et tegn på at det er på tide og vende nesen hjemover snart 🙂
