Igår var vi ute på veien allerede klokken 9. Ifølge google map skulle turen til Port Elizabeth ta 8 timer, men google glemte hvor glade vi er i bildestopp og omveier gjennom øde landskap, gjerne bare med grusvei…Turen tok 12 timer, og vi måtte kjøre de siste 15 milene i mørket. Ikke akkurat helt som planlagt, men det gikk heldigvis bra det også!
Landskapet er så variert her i Sør-Afrika, og i går hadde vi en virkelig fin solskinnsdag. Solen får alltid frem det beste i naturen! Omgivelsene rundt skifter fra frodig og grønt, til tørt og ørkenaktig, deretter til enorme fjellandskap og så til savanne/steppeaktig. Det er utrolig fascinerende og man føler seg ganske liten der alene midt inne i ødemarken!
Vi hadde sett oss ut et pass – Swartberg Pass, som vi ville kjøre. Vi var bare ikke helt sikre på hvor det var. Så vi kjørte mot den store fjellkjeden. Passet kom litt senere enn vi trodde, så vi kjørte kanskje en litt større omvei enn vi hadde trengt, men vi fikk oss en ørliten frokostbit på en meget lokal «diner», og fjellpasset var virkelig spektakulært!
Toppen av fjellkjeden ligger 1683 meter over havet, og dette var Henriks type fjelltur, så vi kunne kjøre hele veien opp. Ganske bratt, smalt og dårlig vei, men utsikten var fantastisk når vi nærmet oss toppen!
Og vi stoppet nesten ved hver sving 🙂
Vel nede på asfalt vei, og fremme i den lille byen med det slitsomme navnet Oudtshoorn spiste vi lunsj/middag på en liten søt kafé.
Så var vi vel omtrent halvveis, og hadde allerede brukt 7 timer. Vi var vel litt i tvil på om vi ville komme frem i det hele tatt, men nå var det iallefall på tide å kjøre strake veien – ingen flere detours.
Vi så mange bavianer på veien(en var dessverre også påkjørt), og en mengde struts (Oudtshoorn er kjent for sine strutsefarmer), dessuten så vi også kameler, kuer, sauer, esler og steinbukker på veien. Men til tross for intens speiding gjennom hele dagen, og «fare for antilope»-skilt ved hver sving, så vi altså ikke snurten av en eneste antilope. Vi håper safarien kan bøte på det!
Da solen gikk ned, var det bare å komme seg frem. Det er ikke anbefalt å kjøre etter mørkets frembrudd her i Sør-Afrika. Både med fare for mennesker (carjacking, ran, fulle folk på veien etc), men også fordi som hjemme er det vanskeligere å se en bavian eller antilope hoppe ut i veien når det er helt svart. Men hva skulle vi gjøre… Henrik holdt stødig kurs, og jeg var upåklagelig kartleser igår. Rundt kl 21 kom vi til nattens stoppested. Helt nede ved sjøen utenfor Port Elizabeth, fikk vi vår lille «hytte». Vi hørte bølgene bruse utenfor, men kunne ikke se stort. Men jeg tror nok det er veldig fint når vi titter hodet utenfor døren nå når solen har kommet ordentlig opp over horisonten!
Idag er vi klare for SAFAR!
