Inne i jungelen er man i en boble. Ganske avskjermet fra resten av verden. Det er ganske deilig når det eneste du må tenke på er når du skal spise neste måltid, og når du skal på neste kjøring. Like mett på førstnevnte, og like spent på sistnevnte hver gang!
Man føler seg ganske liten ute på savannen. Shamwari er rimelig stort, og vi har sikkert bare sett en brøkdel av området, til tross for så mange timer kjøring.
Giraffene er artige dyr. Du kan se de på en kilometers avstand, og når du ser en hel gjeng fra avstand ser de ut som etterlevningene av dinosaurene. Det er omtrent sånn jeg ser for meg de store dinosaurene og landskapet rundt.
Dessuten har Giraffene øyevipper ut av en annen verden. Alle jenters drøm?
Som jeg nevnte i et av de forrige blogginnleggene hadde vi to spesielle opplevelser med elefantene. Litt bilder fra andre gangen her.
Det var morsomt da jeg egentlig hadde tatt bilder av en annen elefant, og ikke riktig fulgt med på hvor nære han på andre siden hadde kommet. Jeg sveipet området gjennom kameralinsen, og så plutselig rett inn i øyet på han her.
Kattedyrene er dog min største fascinasjon på savannen. Late dyr, men ligger alltid og spiser på noe. Her har de tatt nok en stakkars Pumba.
Se likheten med en vanlig huskatt her! Er som å se Dominic?
Ellers var vi heldige nok siste kvelden til å se bøfler. De er ikke helt vanlige å se, men vi så de faktisk to ganger på samme kveld. Enorme dyr! Pustende og snerrende… Var åpenbart ikke fornøyde med å ha oss så nære…
Afrika er magisk!
