Siste kjøringen vår startet meget tregt. Det var iskaldt, og jeg var trøtt. Det tar på å stå opp 5:30 om morgenen. Spesielt når middagen varer nesten til 23 på kvelden, og man har så mange inntrykk som skal fordøyes. Men varmeflasker og ullpledd hjalp, og det er noe eget med å våkne opp til jungellyder og dra ut på savannen.
Målet for siste tur for vår del var å se flodhest og leopard. Sistnevnte var lite trolig ifølge Ranger’en vår, han hadde kun sett den 2 ganger på 6 mnd. De fremstår som en sånn sky, mystisk skapning som kun eksisterer i legender virker det som. Så vi fikk nøye oss med 4 av «the big 5». Men flodhester fikk vi iallefall se.
Ganske kjipe dyr, for mer enn et gjesp i vannflaten skal man lete etter. De er kun oppe av vannet noen få øyeblikk i løpet av dagen.
Men så fikk vi se hannløver. Og det var veldig stas! Tidligere hadde vi bare sett hunnene. De er virkelig flotte!
To brødre side om side.
Ganske late og bedagelige er de. Det er hunnene som stort sett gjør jobben.
Morsomt å se løven som kikker bort på antilopen, med giraffen som står som en statue i bakgrunnen og observerer. De vil ikke snu ryggen til løven, i frykt for et bakholdsangrep. Også apene følger med, og lager voldsom lyd for å varsle dyrene om rovdyr i nærheten.
Hannløvene brølte sånn man ser på reklamen før kinoen(i en kino med skikkelig bra lyd). Det var veldig til volum fra disse dyrene. Vanskelig å gjengi lyd i bilder, men det var virkelig fantastisk å få oppleve.
Akkurat da vi forlot hannløvene for siste gang og kjører mot lodgen sier Ranger’en vår: «Husker dere de to gnuene vi kjørte forbi isted? Nå er det kun 1 igjen…»
Vi kom 5 min for sent til å få med oss angrepet. Men der lå hunnløven så tilfreds ved siden av.
Vi trodde hannløvene skulle komme opp å forsyne seg av maten, så vi ventet en god stund, men ingen av løvene var tydeligvis sultne. Vi passet dog på å suge inn de siste inntrykkene fra savannen til det fulle.
Så var safari-eventyret over for vår del…for denne gang. Det var virkelig en helt magisk opplevelse!
