Etter flere timer på veien med kun oliventrær så langt vi kunne se, var det fascinerende da vi nærmet oss Rioja og naturen virkelig startet å endre seg. Det ble stadig grønnere, frodigere og etterhvert kom også vinrankene til syne. Vinhovedstaden i Spania – Rioja. En av mine favorittdruer (uten at jeg er noen stor vinekspert) var innen rekkevidde.
Vi skippet som vanlig frokost denne dagen, og dessverre ble det kun en is til lunsj. Blodsukkeret var derfor relativt labert for min del da vi ankom Logroño. Dette løste seg sømløst da vi fant den perfekte lille tapasbaren Umm, som kan anbefales både av oss og av Bib michelin.
Hotellet vårt var også fantastisk. I en bitteliten landsby (som jeg allerede har glemt navnet på) omgitt av vingårder og rimelig slitne og gamle steinhus, var Casa Grande hotel en liten perle i vår smak. Nydelig oppusset, med en del gamle detaljer oppgradert og ivaretatt og med et super moderne helhetsinntrykk.
Og selvsagt må det drikkes Rioja vin i Rioja.
Det ble flere flasker. Men skammelig nok klarte vi (les jeg) ikke fullføre en eneste en. Men never waste a good wine sies det, og dermed kom jeg stadig ut av restauranter med en nesten full flaske under armen.
I denne delen av spania fungerer ikke engelsk særlig bra, og dessverre fungerer ikke den lille spansken vi kan særlig bra heller, så det var mange fine misforståelser og dermed ble det heller ikke lett å bestille glass med vin istedet for flasker (som jo definitivt hadde vært mer praktisk) 😀
Vi var innom flere små landsbyer i Rioja. Mange fine kirker og trange gater, den ene landsbyen ganske lik den andre (selvom dette utsagnet kanskje fornærmer noen). Santo Domingo fant vi også her (som også er hovedstaden i DR), og det var jo litt artig.
Når vi først var i Rioja måtte selvsagt Marques de Riscal besøkes.
Dessuten måtte jo også vinrankene tas nærmere i syne. Og som det lille barnet jeg er, klarte jeg ikke dy meg fra litt god, gammeldags drue-slang. Druene smakte himmelsk, og i følge Henrik smakte de vesentlig bedre i fast form enn som vin.
Høydepunktet (foruten drue-slang og vin) må sies å være middagen på El Portal del Echaurren. Med 2 stjerner i Michelin guiden.
Vi startet på terrassen med peis og gourmet tapas.
Deretter gikk vi inn i baren og fikk pinchos (som er den nordspanske/baskerland varianten av tapas)
Vi avsluttet som tradisjonell restaurant middag med rett etter rett, nydelig vin og bra stemning.
Rioja var absolutt verdt den ekstra kjøreturen på gode 10 timer 😀
