Vi har dessverre ikke blitt mer fornøyd med verken tunisisk folk eller land siden forrige innlegg. Temperaturen har heller ikke steget nevneverdig. Det har i grunn vært ganske trist, og vi kuttet tiden vi hadde planlagt her med 1 uke, og drar heller videre. Livet er for kort til å bli steder vi mistrives. Og som en kort oppsummering; vi skal aldri tilbake til Tunisia. Det er helt sikkert!
Folket spiller en stor rolle i hvilke steder vi liker. Og til tross for fantastisk hav og strender (veldig bortkastet her spør du meg), så hjelper det lite når resten er så dårlig.
De gaper, skriker og fremstår veldig aggressive. Både mot oss og mot hverandre. Jeg har ved flere tilfeller sett både voksne og barn sparke uprovosert på de hjemløse kattene her. Og det er vel dråpen som får begeret til å renne over for oss begge. Behandler du dyr så dårlig, er du ikke min venn. Punktum. Dessuten forsøker de lure oss for penger hele tiden. Og det helt uten sjarm og glimt i øyet. Plomberte dekket på bilen for å dra ut en fiktiv parkeringsbot. Nekter å gi tilbake vekslepenger i matbutikken, og selv i bomringen forsøker de grafse til seg noen kroner ekstra – hver gang. Det hjelper jo ikke på inntrykket at jeg har hatt vondt i hodet 4 av 8 dager her, jeg som omtrent aldri har vondt i hodet. Det skyldes nok den konstante passive røykingen og mangel på næringsrik mat. Det røykes overalt her både inne og ute, og alt stinker røyk, inkludert vi. Det trives vi dårlig med.
Så en beklagelse til det tunisiske folk, det finnes sikkert perler her også, men vi har for det meste møtt svin. Og jeg kan ikke anbefale noen å dra hit. Om du ikke likte 90-tallet veldig godt, med dårlig mat, røyking inne og ikke bryr deg så mye om hvordan folk er.
Vi var en tur i Sidi Bou Said. Gammel gresk bebyggelse.
Da hadde vi ikke spist på et par dager, og jeg var helt tom. Fikk meg en ganske god smultring. Helt uten næring og kun sukker og fett, som alt annet her, men det fikk meg igjennom dagen.
Hvordan de overlever med alt sukker her er uforståelig. Kanskje det er derfor de blir så aggressive. Vi bestilte en vanlig kaffe mokka, og endte opp med en enorm dessert. Vanskelig å finne kaffen i det sølet her…
Nei, her er det ikke mye pent å si. Men de har vanvittig klart og fint vann, det skal de ha.
Og våre beste minner herfra må nok være de enormt mange hjemløse kattene. De har vært til stor hjelp når vi kun har orket spise et par biter av maten for å dekke den absolutt verste sulten.
Henrik har fått seg nye bestevenner hver dag, og de er vanvittig søte.
Nå reiser vi heldigvis videre, og er meget klare for nytt land og nye muligheter 😀
