Belizimo

The beauty of Vietnam

Vi er i Vietnam! I Vietnams hovedstad Hanoi – oppe i nord. Og vi er på høyre side av veien igjen. Etter måneder med omprogrammering av hjernen til at alt foregår på venstre side, så er vi nå altså tilbake på høyre side og jeg er mer forvirret enn noen gang.

Men vi liker oss her i Vietnam. Gatebildet er en opplevelse i seg selv, og det er med livet som innsats vi er ute og går i gatene. Det er en grunn for at «crossing the street in vietnam» har gått viralt. Hele bytrafikken er som en levende organisme i evig bevegelse. Her stopper ingen på rødt lys eller fotgjengere, det er aldri noe stopp, alltid bevegelse. Men asiatere er imponerende dyktige sjåfører, så det fungerer sånn tålelig. En spasertur på ettermiddagen her er derfor ikke en avslappende aktivitet, ei heller for sarte sjeler. Men Henrik opererer stødig, med meg hengende etter i hånden. Med fast grep loses jeg relativt trygt over de mest trafikkerte gater.

Nord vietnam er rik på historie, om enn noe dyster historie (en mørkere flekk i amerikanernes historie etter min mening). Og vi har utforsket gamlebyen i Hanoi.

Det er kafeer hver andre meter, og de elsker sjømat. Denne lå på gaten og levde fortsatt.

En fascinerende gate i Hanois gamleby er denne. Her er gaten så trang at det kun skiller 20 cm mellom tog og bygning. De lokale løper derfor inn i huset sitt når toget kommer noen ganger om dagen. Dessverre har turistene overstrømmet gaten i såpass omfang at den nå er stengt for turister. Men fin å se på 😀

Templer har de også her, i bøtter og spann. Det må innrømmes at vår interesse for templer er ganske liten. Men sett tempelet i en innsjø med trær og litt annet å se på, og jeg er fort mer interessert.

Kanskje mer interessert i trærne dog 😀

Kirker har de også. Og gateselgere. Sistnevnte har de i hopetall.

Også er det hattene. Jeg elsker disse hattene. Ønsker meg en slik!

Men istedet har jeg fått med meg en suvenir i baggen. Etter jeg fikk hår i maten – på vårt første møte med vietnamesisk mat, fikk jeg en gave. Noen riktig fine spisepinner. De er lette nok til å ta med. Men det ble italiensk til middag 😀

Det var første dag i Vietnam. More to come!

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Translate »