Savnet etter vår firbeinte hårball hjemme begynner å bli i overkant stort, og spesielt nå som vi sakte ubevisst omstiller oss litt for å komme hjem. Dominic sniker seg mer og mer inn i tankene, og jeg vet han kommer til å være grufullt fornærmet når vi kommer hjem. Han er skjønn!
I savn etter vår egen katt har vi derfor fått flere og flere firbeinte venner her nede. Og her lever man i en tydelig co eksistens med kattene på en helt annen måte enn hjemme. Det er enormt mange katter her på Cyprus. Men i motsetning til Tunisia så lever man her sammen, og kattene ser ut til å ha det veldig bra. Som en servitør så fint sa; we all feed them.
De er fine og blanke i pelsen, godt med kjøtt på beina og ingen plager dem.
Perfekte venner når du får for mye mat på restauranten – spesielt når du er dristig nok til å bestille mezze.
Vi har nå forflyttet oss fra Protaras i øst til Pafos i vest. Det er litt mer byliv her og litt mindre typisk turiststed, men strendene er ikke like fine. Selvom du også her finner noen perler.
På veien hit tok vi en tur innom Ayia Napa. Fantastisk strand der.
Vi har hatt noen dager med litt kald vind, men ellers har vi kost oss ved bassengkanten her i Pafos og gått lange turer langs kysten.
Heldigvis gjorde vi unna det meste av sightseeing sist vi var her, så nå har vi tatt livet med ro.
Og selvsagt sett tennis 😀
I morgen går ferden videre til Hellas og Kreta. Før vi sakte skal båte oss nordover før vi flyr hjem. Akk, det er blandede følelser!
