India er intenst! Vi har i grunn aldri hatt noe stort ønske om å reise hit, men nå passet det ypperlig med noen få dagers mellomlanding her mellom sør-øst asia og araberlandene i vest. Dessuten kunne vi få en ørliten smak på om det er verdt å dra tilbake hit på en lengre reise.
Mumbai – tidligere Bombay, er den mest folkerike byen i India og den finansielle hovedstaden. 25 millioner mennesker bor her i en by som knapt er større enn Oslo og Gøteborg i areal. Over 1,4 milliarder mennesker i India. Tenk litt på det… Det er så vanvittig mye folk at vi ikke klarer å forestille oss det. Jeg blir helt svett bare ved tanken.
Utrolig nok var det nesten zen-stemning da vi landet på flyplassen i mumbai. Kaotisk med papirer som skulle fylles ut, hvilken kø vi skulle stå i, og om vi burde ha printet ut vårt e-visum så klart, men allikevel en positiv overraskelse. Vel gjennom gikk vi rett på starbucks for en pust i bakken, og ble møtt av et strålende smil og denne velkjente indisk-engelske aksenten. So far, so good!
Bil er imidlertid ikke satsningsområde her i India (vi skjønte fort hvorfor). Uber sjåføren vår kastet baggasjen vår på taket uten noen form av sele over, og vi tenkte at «ja, der røk de klærne, men det er sikkert like greit», før vi kjørte den korte turen til hotellet. På grunn av den enormt horrible trafikken tok den korte turen mer enn en time. Enda mer utrolig at baggasjen vår fortsatt lå på taket da vi kom frem. Trafikken var ille i vietnam, dog kjentes det allikevel som et lagspill. I India er det alle for seg, og tuting er en egen sidesport.
Pass på mage og tarm har de fleste skrevet til oss når vi har fortalt at vi er på vei til India. Vi fant en fantastisk indisk restaurant 100 meter fra hotellet første kvelden. Og 100 meter er omtrent så langt man orker å gå i Mumbais gater. Indisk mat er imidlertid fantastisk. Og det å spise det her tok virkelig smaken til et nytt nivå!
Første fulle dag i Mumbai forsøkte vi oss på litt sightseeing på egenhånd. Vi bodde rett ved gateway of India, og tok turen ned. Ligger også rett ved Taj Mahal hotel.
Det er vanvittig intenst å gå i gatene her. Om de ikke skal tigge, mase eller selge deg noe, vil de ta selfies med deg. Det er folk overalt – i gaten, på fortau, i døråpninger og det er fullt kaos. De står, sitter, ligger på hver ledige centimeter.
Og det er mye fattigdom. Ganske trist å se de fine bygningene forfalle og så mange mennesker som lever i skitt og støy.
Neste dag tok vi en guidet tour for å se litt mer av byen. Han kjørte oss rundt til mange ulike steder. Deriblant en hage med fantastisk utsikt over Mumbai.
En liten oase med fred og ro i denne hektiske byen.
Et annet stopp var et hellig bad. Med en historie jeg ikke helt fikk med meg fordi jeg var mest opptatt av den skabbete rotta på trappen ved siden av oss.
Et utendørs fellesvaskeri var mer morsomt. Her vaskes klær og sengetøy for folk og hoteller i enorme kvanta (og vi bestemte oss fort for å utsette klesvasken til neste stoppested).
Vi så også Gandhis bolig som nå var et museum.
Mye fint å se, men det som står mest ut er alle menneskene og trafikken. Og fattigdom. Uten å vite nok i det hele tatt får jeg en følelse av kapitalismens dystre bakside. Her kjennes som lite fellesskap, alle for seg selv. Alt fra elendig køkultur til private sykehus som ser ut som kongens palass – kun for de rike. Mens hva som kjennes som en milliard mennesker bor under en presenning og må kjempe for sitt neste måltid.
Vi følte oss rett og slett ganske ukomfortable i denne byen. Full sikkerhetskontroll for å komme inn på starbucks, masete folk overalt og altfor mye skitt. Så vårt forsøk på et budsjettvennlig hotell i Mumbai by slo litt feil. Vi booket oss nytt hotell ved flyplassen for de to siste nettene, og forlot ikke hotellet.
Her hadde vi alt vi trengte med basseng, gym og nydelig indisk mat.
En beslutning vi begge var meget fornøyde med. Og på den måten føler jeg vi gjorde det beste ut av India oppholdet vårt. Og helt uten magetrøbbel også 😀
