Vi ønsket oss mindre turisme etter Bali, og det har vi sannelig fått her i Yogyakarta. Kjent som Jogja blant de lokale, og er en av de hippeste byene på Java øyen. Java øyen er verdens mest befolkede øy (ca 150 mill mennesker) og ligger mellom Bali og Sumatra – i Indonesia. Kanskje mest kjent for sin kaffe med samme navn 😀
Her har vi fått oppleve det ekte Indonesia på godt og vondt – mest godt.
Jogja er kjent for sin kunst og kultur, og selv bak de mest fattige, trange gater skjuler det seg litt gatekunst.
Vi har sett flere templer, deriblant Prambanan (utrolig morsomt navn).
Men også mindre templer, alle omtrent like gamle – bygget ca 1200 år siden. Det er gamle greier.
Første dag i Yogyakarta gikk jeg i singlet og bare skuldre, godt vant som jeg var med Bali. Men her på Java øyen har vi entret de mer muslimske områdene av Indonesia, og jeg fant det lurt å kle på meg litt mer for å passe bedre inn med de burkakledde kvinnene. Ikke uten at svetten renner i 30 pluss varmegrader og en rimelig høy luftfuktighet.
Det er interessant å se mer av Indonesia uten å stå i kø for bilder og uten turistjaget.
Her har vi tuslet rundt i gatene. Det er rimelig slitent her, men godt gjemt har vi også funnet flere perler. Og vi har virkelig storkost oss med lokal indonesisk mat.
Her kan vi få full middag for 2 inkl drikke på de mer fancy restaurantene for rundt 40 kroner.
Litt synd er det at alt ligger meget spredt, og med tidvis verre trafikk enn Bali. Men vi har fått oss en app der vi enkelt kan bestille kjøretur/taxi, for mindre enn en bussbillett hjemme.
Sultanen på 1700 tallet fant det viktig at det ble bygd et romslig bad med tilhørende hage for seg selv. Så dette vann palasset måtte vi se.
Ganske nedslitt, men fortsatt ser man hvor vakkert det engang må ha vært.
Vi har også spist lunsj på et slott.
Her satt vi på gulvet i ekte indonesisk stil (uten sko såklart), og tittet utover slottsdammen med masse gullfisk og menyer helt uten engelsk innhold. Vår løsning er jo da som regel å be om nasi eller mie (ris eller nudler) goreng ayam. Som er det eneste vi egentlig kan. Men det hadde de jo ikke her, og det var bare å peke vilt på noe indonesisk vi hadde tro på. Jeg fikk honning og chili reker.
Det var egentlig ganske idyllisk helt til foten min sovnet (ikke vant til å sitte på gulvet og spise) og vi så en rotte løpe over terrassen der vi satt 😉
Det er mye fascinerende med Indonesia, Java og Jogja. De har fugler i bur overalt.
De har en rimelig avslappet livsstil.
Og 6 mnd per år regner det hver dag. Kun omtrent 10 minutter av gangen, men har du litt utur med tid og sted rekker du å bli helt gjennomvåt når himmelen åpner seg for fullt.
De elsker frukten Durian som er kjent for å være nesten like illeluktende som surstrømming.
Og de har et eget språk på Java øyen (Javanese) i tillegg til Indonesisk. Selvsagt helt ulikt.
I morgen reiser vi videre til Sumatra øyen og byen Medan. Der kan vi nok regne med minst like lite turisme som her 😀
