Så er del 2 av reisen godt i gang og vi har ankommet Asia, nærmere bestemt Bali i Indonesia. Det var som å komme til en helt annen verden, og det krevdes noen dager omstilling (ikke helt omstilt enda heller). Dette blogginnlegget har derfor vært ganske vanskelig å skrive, usikker på hva jeg egentlig tenker og synes, og har derfor problemer med å sette ord på det. Men la oss starte med begynnelsen.
Tilbake i Asia etter 17 år, og jeg visste lite om hva jeg burde forvente. Bali er en turistfavoritt, og instagram er full av reisevideoer fra de mest fantastiske stedene her på Bali. Prisene er også meget hyggelige og du får «luksushotell» for en slikk og ingenting. Hoteller er det forøvrig også flust av, aldri sett så mange ledige hotell på mine valgte datoer noe sted, noengang. Vi brukte en evighet på å velge, men valgte ganske rett 😀
Så vi ankom vårt fine hotell og kom raskt til rette. Ivrig etter å se mer tok vi spaserturen langs Kutas høytrafikkerte gater mot strand og sentrum. Henrik var her i 2011, så for han har nok ankomsten vært mer som forventet. Jeg ble imidlertid ganske forferdet. Kuta beach er alt annet enn instagramvennlig. Det er grumsete hav (kanskje jeg burde forventet det ettersom det er en surfestrand), og søppel overalt. Veldig travelt langs den trange strandpromenaden med selgere på hver centimeter og særdeles lite sjarm. Det oppleves skittent her, og det husker jeg fra min forrige tur til Asia også. Vet ikke om det er lukten, varmen, folkemengdene eller om det er så enkelt som at det er mer skitt og søppel. Men selv jeg, som har et relativt avslappet forhold til bakterier etter flere år i karibien, har nå gått til anskaffelse av antibac våtservietter som benyttes flittig.
Litt skuffet dro vi tilbake til hotellet, her er det kjempe fint! Og så fort mørket faller på, kommer byen til liv. Mørket skjuler søppel, skitt og grums og det er faktisk veldig trivelig.
Dag 2 dro vi litt sørøst på Bali til Nusa Dua. Her er strendene betydelig penere (dog ingen direkte wow-faktor), og området er veldig ordentlig. Her finnes egentlig lite som tilsier at du er i Indonesia, annet enn litt statuer og utsmykninger.
Vi badet og solet før vi spiste en knallgod balisisk middag på et hyggelig sted rett på stranden.
Men her var det helt dødt på kveldstid, så vi dro tilbake til Kuta etter maten.
Kuta har jeg etterhvert forstått at er et utelivsmekka, det virker som de fleste som bor her tilbringer dagene ved bassenget på hotellet eller på et av de mange shoppingsentrene, og deretter fester hele kvelden. Det er her Kuta kommer til rette. Så selvom vi kanskje ikke er noen utelivskonger lenger, fikk vi teste det ut. Det rareste vi har sett i gatene her er noen vogner som kjører rundt. Folk på vognen sitter på «sykkelseter» rundt en bar, tråkker på ufunksjonelle pedaler mens de drikker øl og hører på høy musikk.
Siden Henrik og jeg har en pakt om å teste ting vi vanligvis ikke ville gjort på denne reisen, var jeg rask med å booke en tur før jeg ombestemte meg. Så der var vi på 2 timers «sykkeltur» rundt hele Kuta, og drakk masse øl med en gjeng eldre damer fra Australia. Det var faktisk ganske moro 😀
Vi har også øyhoppet litt, til tross min skepsis for hav og båt i Asia. Vi dro til Nusa Penida på full dagstur (start kl 06:00 er altfor tidlig…). Kelingking beach er nok noe av det vakreste jeg har sett.
Og aper er alltid veldig stas!
Med syltrange og humpete veier var det godt å ha sjåfør til å ta oss rundt. Men som man kan se av denne lille filmsnutten er det ganske slitent her, og dessverre også her for mye folk og mye søppel. Dessuten fikk jeg nok et møte med «hull i gulvet» toaletter, som jeg aldri riktig har forstått meg på.
Vi så også broken beach.
Jeg synes det var ganske komisk å komme til et sted in the middle of nowhere og se den enorme folkemengden som alle skal forsøke å ta det beste bildet.
Og det er vel hovedproblemet her. Turismen er helt i overkant. Dette er enda lavsesong, og det snakkes om at det fortsatt er «slow» etter covid. Hvor i allverden skal alle menneskene gjøre av seg i høysesong og pandemifri tid. Nå vel…
Crystal Bay beach sies å ha skal ha blikkstille grønt vann. Men ikke denne dagen dessverre.
Havet så rimelig rasende ut, og selvom jeg fikk meg en ufrivillig nesten-dukkert av en bølge som slo inn langt inne på stranden, ble det ingen svømming her.
Men alt i alt hadde vi en hyggelig dag. Guiden var veldig hjelpsom og vi ble litt kjent med et nygift par fra Malaysia. Det kommer godt med når vi skal til Malaysia etter Indonesia.
Blandete følelser og opplevelser tror jeg vi kan oppsummere mitt første møte med Indonesia med. Jeg liker at det er såpass annerledes, men jeg kan foreløpig ikke for mitt liv forstå hvorfor «alle» drar til Bali, når man kan dra til Dominikanske eller Mexico. Men vi får se om jeg kan komme mer til enighet med meg selv i løpet av de neste dagene når vi nå forlater Kuta for å reise videre rundt Bali.
