Vår tredje og siste stopp i de franske polynesene er den magiske øyen Moorea. Og som på de andre øyene møtte også denne oss med regn. I taxituren til leiligheten kunne vi skimte noe fint mellom tåke og frodige veikanter. Men det lot vente på seg før vi virkelig kunne se øyen i all sin skjønnhet.
Det er nok en grunn til at disse øyene er grønnere og mer frodig enn vi noengang har opplevd tidligere. Planter trenger vann, og av våre 12 dager her ute skal de ha fått plenty å livnære seg på en stund.
Men i regnet fant vi likevel litt underholdning. Fisk i stimer som en stor gullfiskbolle under føttene våre mens vi spiste lunsj, og også en rokke.
Og på verandaen fikk vi besøk av hønemor og hennes lille flokk med kyllinger.
Maten er i det minste kortreist 😀 og det er nok det beste jeg kan si om maten.
Dag 3 kom solen! Og da er liksom alt regn og gråvær glemt. Den magiske øyen kunne endelig skinne i all sin prakt.
Og det er utrolig vakkert her!
Litt mindre «striglet» skjønnhet enn på Bora Bora, litt mer rått og naturlig.
Man kan ikke se seg mett på disse omgivelsene.
Dagen startet med en løpetur. Klokken var før 8, men det var allerede blitt litt for varmt for en som er vant til norsk høstluft. En drøy halvtime inn i turen måtte jeg kaste skoene og ta et dupp med alle klærne på. Ren luksus å ha den muligheten. Helt alene på en strand midt i stillehavet. Idyll!
Resten av dagen ble tilbragt slik vi liker det best – med strand og bad.
Godt gjemt i skyggen med solfaktor 30 og 50, for solen er utrolig sterk her. Føttene mine er fortsatt litt brent etter tahiti. Og Henrik som alltid har fnyst av min solkremavhengighet har nå omsider virkelig sett nytten.
Siste dag på Moorea gikk vi langs veien på jakt etter frokost. Etter frokost bestemte vi oss for å ta sjøveien tilbake. Det er ikke like lett å gå på stranden her som andre steder. Den er ikke helt sammenhengende, og tidvis såpass smal at den knapt kan skimtes.
I tillegg er mange av strandtomtene privateid, så det er ikke alltid like populært at man trasker inn i noens hage. Selvom jeg kan like å ta meg litt til rette 😀
Vi fikk sett helt nye sider av øyen, og det var så mye fint!
Mot slutten av siste dag på øyen og i mitt siste bad ble jeg bitt av en ukjent fisk i et bakholdsangrep. Jeg så aldri den lille rakkeren, men må jo selvsagt minst vært en hai eller piraja. Kjente det iallefall godt, og det kom noen bloddråper på ankelen min. I tillegg åpnet himmelen seg for fullt omtrent 10 min før vi satte oss i taxien, så tenker det var øyas måte å takke for nå.
Kvelden ble tilbragt i Papeete by på Tahiti. Dette kjentes jo nå nesten som å komme tilbake til kontinentet.
Vi ramlet tilfeldig inn på en restaurant som het «Hei». Mest fordi jeg syntes navnet var artig. Lite visste vi at dette var en gourmet restaurant uten ordinær meny, kun kokkens tasting meny. Så da fikk vi omsider smake skikkelig god mat her i Franske Polynesene.
Det ble 7-8 retter stappet med god smak og kjærlighet. Dessuten vanvittig god vin! En fantastisk avslutning på denne deilige ferien i stillehavet.
