Etter noen fine dager i Ubud, fortsatt med altfor tungt turismetrykk etter vår smak tok vi turen mot nord Bali. Vi hadde hørt rykter om at det er her innflyttere (expats) til Bali bor. Men ingen kjøretur uten sightseeing og vi hadde lagt opp et hektisk program på veien, som sjåføren vår utøket ytterligere.
Bali er kjent for sine vakre fossefall, så det kjennes nesten obligatorisk å se noen av disse.
Men det er nesten ødelagt av folk. Det er bare å si farvel til vakker urørt natur, men ser man bort fra menneskene og tenker seg 20 år tilbake i tid – før Bali ble alle backpackeres paradis, så er det fantastisk fint!
Det har aldri vært tydeligere for meg enn her på Bali hvor mye «Instagram har ødelagt verden». Folk tok bilder før også, men nå skal de posere i flere minutter for å sikre seg det beste bildet til instagram, og det er som regel køer herfra til evigheten for å få den beste spotten alene, slik at det ser ut som de er alene på bildet. Virkeligheten er jo en helt annen. Her på Bali tilbyr de til og med egne Instagram dagsturer, med fotograf med seg, for å sikre at de får de beste bildene med seg selv som hovedmotiv og en topp turistattraksjon i bakgrunn. Jeg blir rett og slett litt uvel. Se forskjellen selv (de øverste fra instagram, de nederste er samme motiv tatt av meg).
Jeg elsker også å ta bilder, men ønsker jo å fremstille virkeligheten. Og jeg vil helst ikke selv være motivet. Sånn sett sparer vi jo mye tid, siden vi slipper disse Instagram køene. Her er et annet eksempel:
Og her er virkeligheten:
Instagram vs reality er derfor blitt løftet til et helt nytt nivå her i mine øyne. (Og nei, det er ikke bare Instagram, andre sosiale medier og reklameselskap er vel så ille).
Så med det sagt, vil det bli få bilder av at Henrik og/eller jeg poserer på en øde strand eller annet sted i denne bloggen 😀
Vi fikk uansett sett det man «burde» se, med fossefall, templer og en «ekte» og velholdt balinesisk landsby. Henrik fikk dessuten testet sarrong. Hvilket nok var mer stas for meg enn for han.
Men da vi ankom Lovina – helt nord på Bali, rett ved Singaraja, kunne vi senke skuldrene maks.
En egen villa med eget basseng og ingen evig trafikkstrøm utenfor. Her har vi storkost oss i 3 dager.
Solet og badet, gått lengre turer langs den svarte stranden.
Sett ekte indonesiske småbyer.
Nydelig solnedgang ved havet.
Og spist den beste maten under hele Bali oppholdet på en meget lokal restaurant, til den nette sum av 30 kroner.
Villaen kom egentlig med personale, men henne lot vi få fri. Hun kom innom en tur for å sørge for litt ofring og re sengen, men ellers er det deilig å ha stedet for oss selv.
Det er stor omtanke og tid som er lagt ned i disse ofringskurvene. En rørende tradisjon synes jeg.
Her trives vi skikkelig godt! Batteriene er ladet, og vi kjenner oss klare for å møte folk og verden igjen.
