Tid er veldig i fokus her om dagen. Og som vi alle vet er tid meget relativt! Kun 3 uker til hjemreise. Jobbkontrakt er signert, og allerede 2.mai er vi tilbake på kontoret i Bjørvika. Tiden flyr!
Ser man på dette som 3 ukers ferie, er jo 3 uker relativt lenge. Vanligvis har man jo kun 5 uker ferie i løpet av et helt år. Det virker jo ganske urimelig med vårt nåværende liv. Uansett… nå gjelder det virkelig å nyte hver dag her i varmen. Lade batterier, nyte solen, og suge til seg den bedagelige livsstilen. Det blir lenge til neste gang.
Heldigvis ser det ut til at høstens og vinterens værskiftninger er et tilbakelagt kapittel. Sol og varme preger nå dagene. Det betyr enda mer tid utendørs. I den anledning har jeg pimpet opp utekjøkkenet vårt med en liten tv-skjerm.
Med chromecast og netflix kan man jo droppe alt av tv-uttak og kabler. Elsker chromecast! Så nå kan vi spise middag (eller drikke vin) i utebaren, med god tv-underholdning – uten knot og bryderi.
I grunn skjer det meste jeg gjør på utekjøkkenet disse dager. Det er også her jeg har mitt lille «treningsstudio». Vi har en liten treningsgruppe, og bytter på å legge ut ukesprogrammer. Så får vi trent ca 3 ganger i uken. Det gir meg stort sett mye glede, og en del energi. De siste 3 ukene har vi, i tillegg til treningen, hatt en challenge som går på magemuskler. Situps, noen merkelige rotasjoner og «planken» har blitt utført nesten hver dag i 3 uker. I går var finaledagen. Vi skulle holde planken så lenge vi klarte. 2 min og 52 sekunder ble min sluttid. Selvsagt svært bitter over at jeg ikke klarte over 3 minutter, men igjen dette med tid. Stående i «planken» er hvert sekund evig lang tid!
Vi er også inne i en «spansk periode» i matveien. Forsøker oss på litt tapas, og lagde forleden dag en ganske så bra spansk aften.
Men slik innsats kan ikke gjøres hver dag. Med varmen her, og generelt lite inspirasjon rundt matlaging, blir det ofte svært lettvint disse dagene. Min bestemor nevnte nylig det samme. Etter å ha laget mat nesten hver dag i 60 år (og antagelig mer), blir man tidvis uinspirert og matlei. Spesielt dette med å komme på hva man skal ha til middag er en uoverkommelig oppgave i blant. Nå kan jeg ikke skryte på meg 60 år med matlaging, men følelsen er nok den samme. Så her går vi for melon og serranoskinke, med litt oliven som siderett. Denne middagen (som kanskje snarere kvalifiserer som snack) blir servert litt oftere enn jeg ønsker innrømme. Men godt er det i allefall! Og nå som hjemreisen nærmer seg, kan jeg glede meg til norsk laks, brunost, freia melkesjokolade og små, vanlige reker! Sommertid i Norge er uslåelig, men den er bare så altfor kort… eller lang… det gjenstår å se 🙂
