Våre to siste dager i Toscana har vært fantastiske. Etter å ha tråkket oss igjennom steder man «må» se, kunne vi på våre siste dager bare gjøre det vi liker å gjøre og akkurat det vi vil mest der og da. Vi har funnet oss til rette blant oliventrærne og stillheten i fjellene. Nå har vi kommet til kjernen av det beste (i våre øyne) dette området har å by på.
Jeg liker sykling. Eller ikke så mye å faktisk sykle (det liker jeg i grunn ikke i det hele tatt), men jeg liker å se andre sykle. Og jeg liker spesielt områdene for sykling. Etter å ha fulgt i tour de france sporet på vei sydover i Europa gjennom både alpene og pyreneene, så følger vi nå i giro d’Italia sporet. Og det finnes det tydelige tegn på.
Det er rimelig idyllisk som turist, spesielt når man slipper å sykle opp fjellveiene. Vi valgte løping istedet.
Helt idyllisk! Så fikk man bare leve med at det var tungt opp bakkene. Etter 5 km oppover var jeg ferdig, og vi dumpet ned på en meget lokal kafe.
Vi ruslet også litt rundt i den lille landsbyen, som neppe har den samme mengden turister som andre steder i Toscana.
Og på vei ned bakkene igjen dukket det opp en vingård. Vi ringte på å spurte om vi kunne smake, og det fikk vi!
5 (små)vinglass hver senere og 3 flasker lokal, deilig vin rikere, ruslet vi tilbake til den lille gården. Ganske kult å få en vinsmaking tour på sparket.
La oss holde det lokalt i dag, tenkte vi, og forsøkte finne noen middagsrestauranter i området. Vi fant en, men da vi kom så det ganske falleferdig ut, og da vi ringte på ble det tydelig at denne kun var åpen når noen hadde forhåndsreservert bord. Ja, vi får prøve en annen da, tenkte vi, og valgte en ganske tilfeldig nede i veien. Da vi kom frem så vi michelin skiltet ved inngangen. Døren var stengt, og vi var rimelig sikre på at her ville vi neppe få servering helt uanmeldt i lavsesong. Men etter et par minutter kom en smilende mann (kokken) og ønsket oss velkommen. De var egentlig fullbooket og ikke så vant med drop in gjester, men det var klart de skulle ordne et bord til oss. I mellomtiden plasserte de oss i hagen, med drinker, snacks og en nydelig solnedgang.
Snakk om service!
Har du fått en michelinstjerne er det et tydelig tegn på at du vet hva du driver med, vi gikk derfor selvsagt for kokkens overraskelse i 7 retter.
Og det var stas! Supergod mat, spennende variasjon. Morsomt å prøve så mye forskjellig med råvarer typisk fra denne regionen.
Som gave fikk vi et kort, som skal plantes, så blir det en blomst eller et tre. For en herlig suvenir – sånt liker jeg!
Det ble en skikkelig bra kveld! Snakk om flaks når man snubler inn på michelinstjerne restaurant helt ut av det blå. Det finnes ingen andre stjerner i mils omkrets!
Siste dagen i Toscana bød på strålende sol. Vi kjørte inn til rapallo og tok båten ut til Portofino.
Veldig stas når båten nærmer seg portofino og man ksn se byen åpner seg.
Dette var en by etter vår smak!
Velholdt og ordentlig fint!
Dette er nok en av våre italia-favoritter så langt!
Det ble litt snacks i solen før vi satt kursen tilbake sørover.
Inspirert av mye god snacks og mat siste dagene måtte vi også få med oss en olivenolje smaking. Det er mye gode lokale råvarer her, og vi må utnytte at vi har egen bil og ikke vektbegrensning på fly 😀
Så var Toscana eventyret over for denne gang. Vi har sett både sjarm og shabby så langt, så får vi se hva neste stopp bringer.
