Så er nedtelling for hjemreise i gang. Flybilletter er i boks, og jobbkontrakt mottatt. Vi starter på jobb allerede 12. mai, så det blir lite rom for hvile når vi ankommer Oslo. Vi gleder oss til å komme tilbake til hverdagen i Norge noen måneder, og prøver nå å utnytte de siste ukene her til fulle.
Det blir mange «siste gangs opplevelser». Før helgen var vi oppe på vår lille utsiktsrestaurant i fjellene. Siste gang for nå.
Og i helgen har vi ruslet langs stranden i Cabarete – til tross for regntunge skyer.
Ikke at det er siste gang vi gjør det, men det blir jo ikke sååå mange flere ganger vi kan gjøre dette på en stund. Vi møtte kjentfolk på stranden også, og ble med Frank, Ana og Angelia hjem på middag.
Været viser seg definitivt ikke fra sin beste side om dagen. Siste uken har vært grå! Igår hadde vi skikkelig uvær her. Henrik var på golfbanen, og jeg lagde middag på utekjøkkenet. Det startet å regne skikkelig, og jeg så lyn og hørte torden i det fjerne. Plutselig ble tordenlydene høyere og høyere, og strøm på veien, samt internett forsvant. Jeg løp inn i huset da det blikstret voldsomt, og tordenbraket dundret i veggene her kun millisekunder etter lysglimtet. I mangel på annet å gjøre, med min irrasjonelle frykt, la jeg meg inne i sofaen i fosterstilling. Da jeg lå der og telte sekunder mellom lyn og torden kom jeg plutselig på DOMINIC. Hvor var katten? Jeg snek meg ut i regnet igjen og ropte på han. Ganske fort fikk jeg mjau til svar. Men han kom ikke løpende som han pleier. Jeg lurte på om han hadde satt seg fast, eller om han var på taket, eller om han var skadet. Hundre tanker løp gjennom hodet. Etter et par flere «mjau», skjønte jeg at lyden kom fra annekset vårt – soverom3. Åpnet døren, og der var en liten svart katt. Ganske redd for å ha vært innelåst. En times tid tidligere hadde jeg hakket løk, og gått inn på badet på soverom3 for å vaske hendene og skylle øynene. Med tårevåte øyne fra løkhakkingen må jeg ha misset at han løp inn etter meg. Så der hadde altså katten vært innelåst gjennom hele uværet. Han hadde knust dusjhodet og revet ned håndklestangen i sin iver for å finne en vei ut. Men han var tørr og trygg, og uværet forsvant like fort som det hadde kommet.
Idag skinner heldigvis solen en smule mer, og kanskje kan vi ta oss en tur på stranden i ettermiddag.
