Først en kjapp oppdatering – vi er nå i DR. Turen fra Miami gikk over enhver forventning. Litt sånn i siste liten bestemte vi oss for å ta Dominic i kabinen istedetfor som innsjekket bagasje. Vi har aldri hatt med katt i kabinen før, og basert på hylene vi vanligvis får høre når han settes i reisevesken, fryktet vi det verste. Men skulle man forsøke kabinen måtte jo dette være turen – kun 2 timer flytur. Så ganske spente sjekket vi ut av hotellet. Tok en liten stopp på en bensinstasjon rett ved flyplassen så lille prinsen kunne gå litt ut av vesken, og evt bruke kattekassen(hvilket han ikke hadde noe planer om såklart).
Så gikk vi til innsjekk. Dominic fikk et slags eget boardingcard, og vi sjekket inn det store reiseburet uten katt. Da var det ingen vei tilbake. Gjennom sikkerhetskontrollen gikk det fint. Henke tok han ut av vesken og bar han igjennom, og alt gikk greit.
Så spiste vi litt og lot hårdotten såvidt stikke hodet ut av vesken, og ga han litt vann fra en våt finger. Ikke et knyst.
Så spaserte vi inn på flyet, og plasserte vesken under setet foran. Fortsatt ikke en lyd. Vi satt han på fanget da vi var kommet i luften, og klappet han litt gjennom luken i vesken. Og puttet han tilbake under stolen ved landing. Stille…
Så fant vi bagasjen vår og var innom DR’s svar på mattilsynet. Da kom det vel et par 3 klynk frem til jeg hysjet på han. Og deretter bar det 2 timer i taxi opp til Casa Linda. Vesken sto på gulvet i bilen. Ikke et mjau kom det, selvom veiene over fjellet er ytterst tvilsomme og hullete. Selv jeg kom med et «oiii» eller «ops da» på reisen, men ikke Dominic. Han lå som en engel!
Vel fremme fikk den beste katten endelig komme ut og strekke på bena. I fare for å «smartifisere» han og fremstille han som noe slags kattegeni (hvilket jeg selvsagt tror han er – sånn rent subjektivt), så virket det nesten som han hadde skjønt at hvis han oppførte seg bra på denne turen, så kanskje han også fremover kan fly kabin istedet for cargo. Og det kan han nok ha rett i. Jeg tror faktisk ikke en passasjer – selv ikke han som satt ved siden av oss- merket at det var en katt ombord. Og jeg vet ikke engang om taxisjåføren visste at han hadde 3 passasjerer med seg. Over 8 timer total reise, og jeg hadde polstret hele vesken med sånne bleie-aktig absorberende pads ifall han måtte på do, men ikke så mye som en dråpe å spore. Stoltere katteeiere finnes ikke?
Det ble litt lite bilder på turen i Florida, og jeg kan ikke skylde alt på katten. Så grunnen til de manglende bildene var at jeg var fullt opptatt med å filme istedet.
Jeg har mange ganger startet på noen små filmprosjekter, og har som vanlig hatt høye ambisjoner om fantastiske filmer jeg skal lage. Problemet er bare at jeg er skikkelig dårlig til å filme, og er enda dårligere til å klippe og redigere.
Så mine tidligere filmprosjekter har som regel endt med at jeg har blitt så frustrert at jeg bare har slettet alt sammen.
Helt til jeg snakket litt med Henrik om dette i Florida, da jeg for endte gang fantaserte om mine overdrevent fancy videoer som skulle lages. Henrik sa; «kan du ikke bare lage en dårlig video istedet?»
Og der var han inne på noe. Problemet har jo alltid vært at jeg sikter litt for høyt(eller sikter i det hele tatt kan man kanskje si). Og som Henrik også sa, er det kanskje verre å forsøke å lage en amatørvideo til å bli noe annet enn akkurat det – amatørmessig. Humoren ligger jo litt i hvor dårlig den er?
Så nå har jeg laget en filmsnutt fra Floridaturen. En ganske dårlig en, men den forsøker iallefall heller ikke å være noe særlig bra. Har forsøkt å klippe inn litt fra det meste vi rakk å gjøre på våre 3 dager.
Stjernen i filmen er selvsagt Dominic?
