Fredag hadde vi en veldig spesiell og fantastisk dag. En dag jeg vil huske lenge! Våknet opp til deilig sol i Melbourne, etter en kald natt var gradestokken igjen krøpet over de 20.
Vi tok en spasertur og kjente på storbyvibbene.
Drakk kaffe på en klassisk kafe.
Så tok vi tak i en sjelden opplevelse for vår del. Vi dro på museum. Vi er generelt dårlige på kulturelt innhold, og nå overrasket vi oss selv med kunstmuseum; The Lume.
Det var magi!
En opplevelse jeg unner alle.
Formidlingen av impresjonisme av franske kunstnere med moderne teknologi var fenomenalt.
Hele området er dekket av lys og lyd, bilder, farger og inntrykk.
Og på en kafe midt i dette underverket kunne vi spise en makron, ta noe å drikke og nyte utsikten.
Helt optimal museumsopplevelse for noen som oss med litt måtelig interesse for kunst.
Sånt blir man faktisk veldig inspirert av. Og da de spilte morgenstemning mens fargene rullet over vegger og gulv, kjente jeg på en deilig eufori i hele kroppen.
Kanskje skal vi teste flere museer – men de må by på noe mer enn gamle, innrammede bilder på veggen 😀
Forfrisket av nye inntrykk og boblende inspirasjon tok vi farvel med Melbourne for denne gang, og kjørte mot Phillip Island.
Og magien var ikke over der, for vi hadde en ganske spesiell kveldsopplevelse også.
Dyrelivet er også her vel utbredt, og vi så flere wallabies. Dette er små kenguruer, og fantastisk søte.
Det var en wallaby som nesten poserte for oss. Ganske artig når den var så nære!
Phillip Island er også hjem til den største kolonien av blå pingviner. Verdens minste pingvin med mange navn; dvergpingvin, blå pingvin, eventyr pingvin. Og hver kveld etter solnedgang kommer de hjem etter dagens jakt. Hjem til familiene. Hjem til far som passer pingvin barn. På phillip island kaller de det «penguin parade». De kommer opp fra havet og vagler opp flere hundre meter til sine hjem i gress og steiner. Hver kveld kommer flere hundre tilskuere for å se denne noe bisarre begivenheten. Pingvinene er sky, og ekstremt lysskye. For å beskytte de og for å hindre at de blir for redde til å komme hjem er det strengt forbudt med skjermer og foto etter solnedgang. Men her satt vi altså i kulden på stranden og ventet på flere hundre pingviner som skulle komme i land.
Og da solen var gått ned og det var begynt å mørkne, så vi tegn til de første pingvinene. De ekstra modige. Noen feiget ut i det de møtte sanden, og stupte tilbake i havet. For å gjøre et nytt tappert forsøk noen minutter senere. Det var veldig fascinerende. De kom i «gjenger» på mellom 5 og 50. Det var ganske mørkt, så vi måtte anstrenge oss litt for å se godt. Og på grunn av skjerm og fotoforbud tok jeg ingen egne bilder. Det var forøvrig en hyggelig forandring. Nyte syn og opplevelse uten å jakte det beste bildet. Men Phillip Island ga tillatelse til å bruke noen av deres bilder – uten kostnad. Så 📸phillip island.
Da de fleste pingvinene hadde «waddled» opp mot buskene, gikk vi gangveien opp til parkeringsplassen som var opplyst. Her kunne vi se og høre pingvinene helt nære. Der de fleste bodde og noen hadde litt igjen å gå før de var fremme. De vaglet i veldig fart. De er så små og søte og lager vanvittig mye lyd. Det var skikkelig gøy å se hvordan de interagerte med hverandre, og å kunne studere de litt nærmere.
Så altså en fantastisk dag i herlige Australia 😀
