Man glemmer litt at man faktisk er i Spania når hverdagen går sin vante gang. Må ta meg selv i å ta en ekstra kikk på utsikten, nyte solskinn i ansiktet og ta en ekstra tomat. Da vet man at man ikke er hjemme. Og når helgen kommer er det ekstra stas å ha så kort vei til nye eventyr 😀
Så lørdagen morgen pakket vi bilen for en mini-weekend til «syden». Vest i Andalucia kjennes det som det er langt til Costa del sol og det turist-tunge spania. På vestsiden, Costa de la Luz, er det fortsatt veldig spansk, og engelskmenn, tyskere og skandinaver er byttet ut med spanske turister.
Etter en kort stopp i puerto banus var første stopp Vejer de la Frontera. En av flere vakre hvite landsbyer i spania. Arabisk sjarm, nydelig utsikt og meget velholdt.
Vi traff midt i en musikkfestival, så byen var smekkfull av folk denne lørdagen i februar, men ikke mindre hyggelig av den grunn.
Vi fant til slutt en fin restaurant for en sen og etterlengtet brunch, første måltid for dagen rundt 15:30 var i overkant seigt, selv for oss.
Så gikk turen til Cádiz. Hovedstaden på costa del la luz. Miami stemning, med fantastisk strand, sol og paraplydrinker.
Vi fikk en deilig gåtur langs havet til solen gikk ned. Solnedgangene i Cadiz må være blant de vakreste i Europa!
Og når solen har gått ned trekker alle inn til gamlebyen. Miami Beach byttes ut med ekte søreuropeisk sjarm på sitt beste.
Trange gater, brostein, små restauranter og god mat (og vin) på alle hjørner. Cadiz er en liten storby. Eller en stor landsby om du vil. Stor nok til å gå seg vill i de trange gatene, men liten nok til at du alltid finner ut.
Etter en deilig natts søvn, var vi klare for nye opplevelser. Neste stopp Conil de la Frontera.
Og her føler man virkelig at man har landet i syden. Strand og hav strekker seg så langt øyet kan se og på land nok en hvit landsby.
Etter frokost i byen kunne vi ta beina fatt for å nyte synet av sol og strand.
Det er nesten litt karibisk over det hele.
For snart 5 år siden fant vi drømmehuset her. Kanskje ikke så mye hus, men en nedsprayet ruin, som aldri ser ut til å ha blitt ferdigstilt.
Dette ville vært et drømmeprosjekt.
Ikke akkurat selve ruinen som frister oss, men altså utsikt og beliggenhet.
Vi var spente på om den fortsatt sto like urørt, og det gjorde den såklart. Ingen «til salgs» skilt denne gangen heller. Men det er lov å drømme 😀
Etter litt sol i syden tok vi turen tilbake mot Costa del sol. Siste stopp Estepona. Vi har vært her før også (trodde vi iallefall), og hadde avskrevet hele stedet da vi sist kun fant usjarmerende barer med plastikkstoler og briter som helte i seg øl før frokost. Men man skal ikke alltid stole på førsteinntrykket. Vi har sannsynligvis vært helt i utkanten av estepona og trolig ikke møtt kremen av verken folk eller serveringssteder. Denne gangen var vi iallefall midt i sentrum, og hvilken utrolig fin by dette er.
Så det ble en veldig hyggelig overraskelse!
Masse gågater, den ene vakrere enn den andre.
Fine restauranter og vi fikk oss en deilig middag som avslutning på vår lille weekend. Hit skal vi definitivt snart igjen!
