De siste dagene har eventyrlysten sneket seg litt tilbake, og vi utnyttet muligheten til å se oss litt rundt på Kreta et par dager. Roadtrip er fortsatt en stor favoritt selv i en bil fra 80-tallet. Vi bodde i nærheten av Balos beach, og selve stranden i seg er også ganske fin. Men vi hadde sett noe på kartet lengst ute på odden som så interessant ut, og satt oss i bilen.
Etter omtrent 1 mil på kjerrevei (bilen likte definitivt ikke dette) med nydelig utsikt over Balos, parkerte vi bilen og tok bena fatt.
Blant geiter, «mose» og omgitt av fjell trasket vi på stien mot havet på andre siden.
Og det som ventet oss noen kilometer inn var intet mindre enn spektakulært!
Balos beach lagoon er et syn.
Ikke veldig lett tilgjengelig, men absolutt verdt det.
I stekende sol var det vidunderlig å ta seg et bad etter den nedstigningen. Nå gjemte jo selvsagt solen seg bak en sky hver gang vi skulle bade, men det stoppet oss ikke.
Fargen på vannet er nesten karibisk!
Og jeg klør meg jo fortsatt litt i hodet om hvorfor alle elsker og vil til Bali. Overbefolket, fullt av søppel og altfor mange turister. Selv myndighetene på Bali vil jo dempe turismen, så jeg synes det er greit å vise til hvor fint det er andre steder, og så nære vår egen dørstokk 😀
Neste dag dro vi ut på nytt eventyr, litt bedre veier denne dagen, og vi kjørte over fjellene fra nord til sør. Mange hyggelige små steder langs veien, og de fleste hadde minst én liten taverna med fantastisk utsikt.
Denne dagen besøkte vi Elafonisi. Og det var nok en suksess, så fint at man knapt tror det er sant.
Lagune, hav og øy i alle nyanser av blågrønn. De fargene er virkelig helt rå!
Rosa strand påstås det. Jeg synes kanskje ikke man kan si rosa her, men kanskje i solnedgang med rødskjær fra himmelen. Fint var det uansett.
Og vårt første bad i «ordentlig» hav (ikke lagune) her på Kreta, da vi gikk på andre siden av øyen til en vakker strand.
Det var forfriskende kan man si 😀
