Så var dagen kommet som vi hadde gledet oss til – Lofoten var innenfor rekkevidde!
Men først litt sightseeing i Bodø.
Vi tok det litt roligere denne dagen. 180 mil i bilen setter sine spor, så det var deilig å sove litt lenger, og spise hotellfrokost i ro og mak.
Sjekket ut byen Bodø. Det var vel ikke veldig mye å finne på.
Men vi ruslet langs moloen og kaia, og vandret litt i kjøpesenter og i sentrum. Absolutt en søt og hyggelig by.
Deretter var vi klare for nye mil i bilen. Vi kjørte først mot Tranøy fyr. Et tips vi fikk av våre venner som vi møtte på Cuba. Det har nesten blitt en tradisjon at vi stjeler deres reiseruter, så ut hit måtte vi såklart.
Fantastisk fint!
Med sol i øynene og vaffel i hånden kunne vi nyte den vakre naturen med lofotveggen som bakgrunn.
En fin liten detour som absolutt kan anbefales!
Deretter gikk turen mot Skutvik der vi skulle ta fergen over til Svolvær.
Skutvik var et bittelite sted med en fergekai og en kafe. Turister som vi er kunne vi ikke forstå hvordan man verken bestilte kakao eller billetter til fergen. Henrik kjørte trumfkortet sitt: «dette får du løse, det er ditt land», og forlot lokalet med et selvgodt smil om munnen, så det var så med det. Jeg fikk tak i en hyggelig dame til slutt som fortalte at kakaoen måtte jeg lage selv, og billetter til fergen kunne vi kjøpe om bord. Så da gikk jo det greit også:-)
Og det er en annen artig ting vi har erfart med nordnorge. De har kanskje tatt DIY-trenden (do-it-yourself) litt vel langt. Da vi var i Trondheim(kanskje ikke helt til nordnorge å regne, men nord nok) bestilte vi rekesmørbrød på en bedre restaurant. Da fikk vi altså uskrelte reker i en kurv, litt brød i en annen kurv og et fat med sitron, dill og majones. Voila – lag ditt eget smørbrød. Meget spesielt synes vi!
For å slå ihjel de 2 timene i Skutvik tok vi oss en liten spasertur. Vi fant en liten sti, litt vann og en del fjell.
Da var vi fornøyde, der vi gikk i strålende sol og godt over middels naturlandskap.
Fergen var også en opplevelse!
Henrik må ha vært sliten, for da vi tok oss en pause fra scenery-watchingen på dekk og gikk inn å satt oss litt, hørtes 4 snork og deretter jevn pustedur i takt med båtens. Han sov nok tungt og etterlengtet.
Men da vi nærmet oss Svolvær sto vi begge parat på dekk igjen:-)
Endelig var vi i Lofoten!
Turen gikk til Henningsvær hvor vi skulle bo.
Et lite og svært sjarmerende sted i idylliske omgivelser.
Her kan man ikke klage over noe!
Vi spiste middag på Fiskekrogen.
Henrik stusset vel litt over slagordet på døren, og så litt forskrekket ut da jeg nostalgisk begynte å nynne strofene. Han hadde altså ikke hørt denne slageren fra Torbjørn Egner, og jeg ble nødt til å spille den for han- alle versene til fulle:-)
Ellers blir man jo litt rar av denne midnattsolen. Klokken 24 ser det fortsatt ut som det er midt på dagen, og det blir sene kvelder. Men hva gjør vel det – sove kan vi gjøre i vårt neste liv (eller til høsten…)!
