Så var «mine» dager over på ordentlig. Nå skulle vi sørover igjen og over til Henriks land. Spennende å se litt av nord-sverige også!
Kjøreturen fra Narvik til Kiruna var vakker.
Her var storslått natur, og det ble et par bildestopp her også.
Vi møtte en bittelitten reinsdyrflokk, og det var jo veldig stas.
Midt i veien syntes de det var passende å ta en rast.
Første stopp var Kiruna for en kaffe og bolle. Selve Kiruna sentrum syntes vi var en skuffelse. Midt i tjukkeste lappland hadde jeg håpet på noe mer sjarm. Men de er jo på vei for å flytte byen, så kanskje blir det bedre etter ombygging.
Vi kjørte derfor videre mot Ishotellet. Vi har mange ganger vurdert å reise opp for å bo her, så det var moro å se.
Vakkert utenfor.
Og innenfor hadde de Icebar.
Og det er jo alltid stas!
Etter Kiruna bar det videre sør, og neste stopp ble Luleå. Her var vi på ukjent mark for min del, og Henrik har heller aldri vært noen av disse stedene. Men han kunne fortelle at de var kjent for å ha bra hockeylag. Kanskje ikke helt det jeg var interessert i å vite om, men jeg tok byen i egne hender å guidet oss ut på en av byens turstier langs kaien.
Etter en liten spasertur fant vi en nydelig strand.
Og her var liv:-)
Vi fant også tid til en tur innom Gammelstads kyrkstad.
Her var det kirke og småhytter datert tilbake til 1400-tallet.
Neste stopp på veien ble Piteå. Mens Henrik kunne fortelle om en matrett (som hørtes helt forferdelig ut) som byen var kjent for, så er det helt andre grunner til at jeg har hørt om denne byen på Sveriges nordre østkyst. Gjennom podcasten «Spår» med p3s Anton Berg følger vi en mordsak i Kalamark utenfor Piteå. Her legges mye av bevisføringen mot Kaj Linna til en biltur til Piteå. Mordet, eller snarere den tidligere dømte gjerningsmannen, har interessert meg såpass at jeg faktisk også har lest en bok om saken. Det var altså dette som gikk rundt i mitt hode da vi ankom Piteå på ettermiddagen.
Etter en titt på kaien, så vi faktisk en skybar også her. Og da ble jo ikke restaurant valget vanskelig.
Her kunne vi nyte en deilig burger med fin utsikt.
Etter maten dro vi ut til Pite havsbad. Dette var et helt enormt område, og hva jeg vil tro er et mekka for barnefamilier. En kjempe strand ligger ytterst på området.
Men de har små hytter hvor man kan bo, en stor vannpark, masse restauranter, kafeer, ballrom, trampolinesal, minigolf, biljard…ja alt et barn (og en del voksne) kan tenke seg. Vi ble ganske imponerte!
Siste stopp på dagen ble i Umeå. En litt større by, der jeg igjen ikke har noen annen relasjon til byen enn kriminalsaker. Blant annet var det her den groteske «Hagamannen» opererte på sent 90-tall og tidlig 2000, før han omsider ble tatt og dømt i 2006. Heldigvis fikk vi et annet inntrykk av byen nå, og vi tok en liten sightseeing før vi gikk til sengs.
Det var faktisk stas å se litt mørke og måne igjen, etter alle dagene med midnattsol.
Fra rommet vårt hadde vi direkte utsikt til kirken med månen rett bak.