Så var påsken her. Og mens jeg ser bilde på bilde og video på video fra kritthvite, strålende skispor hjemme i Norge, så ser vi strålende sol i karibien. Det ser jo i blant fristende ut med både kvikklunsj, bål og kakao i skiløypa, men så husker jeg den bitende kulden, frostskader i hendene og de endeløse lagene med klær. Nei, jeg foretrekker nok påske her. Med sommerbris, flip flops og en liten kjole.
Før påsken satte inn for fullt hadde Henrik og jeg litt kvalitetstid. Vi spiste lunsj på Fresh fresh i Cabarete.
Lenge siden vi hadde vært der – kanskje ikke like godt som vi husket, men veldig hyggelige lokaler og topp atmosfære (selskapet var slett ikke verst heller 🙂
På kvelden hadde vi en veldig fin middag, som minnet oss om hvorfor vi forelsket oss i denne øya.
Vi hadde middag på SeaHorse Ranch, og kom akkurat frem til restauranten ved solnedgang.
Så fant vi oss et bord helt ytterst i restauranten, så vi satt så nære vannet som overhodet mulig.
Bildene kan egentlig ikke beskrive synet.
Havet var røft, og bølgene slo inn mot klippene. Det var fantastisk underholdning.
Litt engstelig for havet som jeg jo er – med stooor respekt for kreftene i både strøm og bølger, meldte jeg tidlig at dersom jeg ble våt, måtte vi bytte bord. Og det var meget nære en hel del ganger. Bølgene slo inn under restauranten, og vi både hørte og kjente drønningene under oss. På vei ut igjen møtte de en ny bølge, og det ble en liten «vulkan» av brus.
Men klippene har holdt gjennom mye vær før, og de holdt stødig nå også! Med nydelig mat, god vin og uendelig underholdning, ble det en spesiell kveld. Naturen er rett og slett spektakulær!
