Det ble kort tid for oss i Osaka. Vi fikk ikke plass på tog og endte med å tilbringe 3 timer på togstasjonen i Hiroshima. Med diverse kafe og restaurantbesøk. Vi dumpet baggasjen vår på togstasjonen i Osaka vel vitende om at det ble fullt program påfølgende dag, og da mest smidig uten 25 kg hver i hånden. De har vanligvis veldig fine skap på togstasjonene som man kan leie inntil 3 dager for omtrent 50 kroner. Men akkurat på denne togstasjonen, som jeg sirlig hadde beregnet passet best for videre reise, fantes det så klart ingen skap som godtok våre betalingsmidler (cash eller visa). Så da gikk vi til baggasje oppbevaring, og ble nok lurt for første gang i Japan. De skulle ha 100 kroner per dag – ikke per døgn, og iom vi skulle oppbevare over natten (men mindre enn 24 timer), ble det 2 dager. Forstå det de som kan, men kanskje fint å se at det finnes litt snusk her i Japan også 😀
Osaka visste vi lite om på forhånd, det eneste jeg visste var at vi måtte se Dotonbori. En bydel i Osaka som er akkurat like høylytt, prangende, reklametung og full av folk som man ser for seg i en asiatisk storby.
Det er veldig gøy å se og oppleve – i relativt kort tid.
Tror det er barnet i meg som synes dette er veldig stas. Henrik syntes mest det var slitsomt og var langt fra like imponert.
Men så kom vi litt utenfor det verste maset, og Henrik fikk øye på en hyggelig restaurant. Grillen sto klar på hvert bord, og før man har bestilt er denne topp for å varme frosne hender 😀
Dette var kanskje verdens beste kjøtt. Det var ikke kobe biff, men vi har spist kobe for noen år siden, og denne var mulig enda bedre. Med en japaner som står ved bordet og griller biffen for deg, før han deler den i mindre biter med to gafler – så mørt var kjøttet. Smeltet på tungen! Nam nam nam!
Tog er smidig i Japan, men ikke alltid like logisk for oss turister. Dagen etter vår ypperlige kjøttmiddag skulle vi prøve oss på spesialtog til Nara for å spare litt tid. Vi hadde tett tidsprogram denne dagen, og var ved toget allerede kl 8 om morgenen – sjeldent tidlig for oss å være. Men etter mye knot måtte vi innse at dette ble for komplisert – for mye japansk. Vi klarte ikke engang å kjøpe billett. Så da gikk vi videre til en annen stasjon, for å ta ordinært tog med togpassene våre. Det gikk heldigvis bra og vi kom oss til Nara – dog litt etter tidsskjema.
Nara er en liten by som er mest kjent for templer og hjort. Ikke overraskende var vi mest interessert i hjortene 😀
Hele Nara er full av hjort. De vandrer fritt og er vel ansett som hellige – uten at jeg skal være skråsikker på det.
Henrik kjøpte hjortekjeks, og ble fort helt omgitt av sultne hjort.
Men det aller morsomste er at hjortene har lært seg å bukke. I Japan bukker man hele tiden, og det finnes utallige typer av bukk for ulike anledninger. Henrik kom inn i bukkingen allerede første dag, men for meg kommer dette absolutt ikke naturlig. Men når man nå ser at selv hjortene har lært seg bukking med stil, så kan vel alle 😀
Bukkende hjort var definitivt høydepunktet på Nara turen. Men de hadde også fine templer.
Og når vi var lei både hjort, templer og folk viste det seg at vi hadde ganske god tid allikevel og kunne nyte en kaffe i ro og mak og varme. Så kunne man snarere se galskapen utenfor kafevinduet.
