Belizimo

Blogg

Førjulstid på Costa del Sol

Vi har funnet oss til rette her i La Cala de Mijas, og nyter sol og en aktiv hverdag.

Det har vært en hektisk periode på jobb, og jeg lengter etter juleferie. Men hverdagen er definitivt bedre her enn hjemme. Det er noe eget med å ta en løpetur hver morgen langs hav og strand til nydelig soloppgang.

Den ene terrassen er vindstille og bader i sol stort sett hver dag. Perfekt for noen små sol-pauser i løpet av dagen. Akkurat nok til å kjenne sol på hud og i ansikt, og kjenne at det fylles på med sårt tiltrengt D-vitamin.

Ettermiddagen er lys her, og mens jeg sitter i teams møter med kollegaene mine hjemme og ser skumringen senke seg så altfor tidlig bak dem, står solen fortsatt høyt på himmelen her. Det er en undervurdert luksus, som jeg setter vanvittig pris på!

Og når jobbdagen er ferdig er det veldig mye gøy å finne på. Vi vet ikke lenger hva som er nytt på netflix, og gjør noe nytt nesten hver kveld. Om det så bare er en ny kafé er det supert med variasjonen. Marbella, Malaga, Puerto banus, Mijas, Fuengirola er alle enkelt tilgjengelige byer kun en kort kjøretur unna. I tillegg til La Cala, her vi bor som har et hyggelig sentrum en kort og bratt gåtur fra døren vår.

Uendelig med shopping senter overalt her, og selvom vi ikke akkurat har fått julestemning, skal spanjolene ha for å prøve.

Vi liker å omfavne andre folks tradisjoner, så etter lengre research og litt tips fra ekte spanjoler, har vi denne uken gått til innkjøp av årets juleskinke. 100% iberico skinke på nesten 5 kilo (hvilket var blant de minste vi fant). Tanken var jo å forsøke å kutte ned på kjøttinntaket, men det får vente til vi kommer hjem. Skinken her er rett og slett for god 😀

På nyttårsaften skal vi feire med et vennepar (spanjol+italiensk/tysk) på denne klippen med igloer, og vi er fortalt at vi de siste 12 sekundene av 2024 må vi spise 12 druer. Alt for å sikre lykke i det nye året. Det kan bli en tradisjon vi tar med oss videre.

Så vi stortrives her i Spania og ser nå veldig frem til jul med skinke og moro!

Share

Bursdagshelg i Granada

Bursdager er store begivenheter selv i 40-årene, selvom det nok skal sies at jeg med årene er minst like opptatt av andres bursdager som min egen. Så etter en strålende kveld på min egen bursdag, og gratulasjoner fra nært og fjernt, kunne jeg konsentrere meg fullt ut om Henriks bursdag. Den dagen kan ikke komme fort nok når jeg først har blitt året eldre, for Henrik sørger for å nevne den store aldersforskjellen (på hele 377 dager, som i følge han nesten blir 3 om ikke 10 år and still rising) ved enhver anledning før han selv også blir året eldre.

Så i anledning bursdag tok vi turen til Granada i helgen. Spa hotell og avslapning sto på agendaen! Været var strålende, og kanskje den varmeste dagen da vi forlot Malaga og kjørte mot fjellmassivet.

Solnedgang over Alhambra, det røde slottet, var verdt å få med seg.

Men Granada har mer å by på enn det. Min favoritt var nok alle de trange gatene i gamlebyen Albaicín, og den litt marrakech-aktige stemningen.

Det gir dessuten litt mer julestemning med kald fjelluft.

Lørdag kveld hadde jeg booket 10-retters med modernisert, spansk mat. Det lovet bra en stund, med superfine lokaler og aperitiff’en smakte veldig bra.

Men så ble det litt kaos, lysene blafret før strømmen gikk helt og vi hørte brannslukningsapparatet kom til bruk. Så da satt vi der i mørket, med levende lys. Og det kunne vært romantisk om vi hadde fått noe mat. Men etter en drøy time hadde de fortsatt ikke fått strøm igjen, og vi forsto at det nok ikke ble noe 10 retter denne kvelden. De måtte stenge restauranten.

Heldigvis hadde hotellet en fin restaurant og da klokken var nærmere 23, ble det endelig mat på bordet.

Søndagen startet med hotellfrokost og spa.

Skikkelig deilig spabad. Vi fikk bassenget med deilige 39 grader eller så, for oss selv. Bobler og varme som en god massage for en trøtt kropp. Herlig!

Og med god varme i kroppen, kunne vi møte kulden i Granadas gater. Granada er super hyggelig, med masse små, trange gater.

Hit skal vi absolutt dra igjen! Så etter en god bursdagsmiddag i Marbella da vi var tilbake fra vår mini-helge-tur, så har vi begge blitt eldre, men fortsatt fornøyde.

Share

La Cala de Mijas – spania

Etter nesten 3 uker på veien var vi alle tre begynt å få litt nok, og Henrik og jeg gledet oss veldig til å se leiligheten vi har leid i 100 dager. Etter san sebastian satt vi derfor kursen rett sørover. Om det ikke var for katten hadde vi nok kjørt direkte, men det blir for lenge i buret for en liten hårball. Så det ble en overnatting ved Toledo utenfor Madrid, omtrent halveis mellom nord og sør.

Etter å kjørt oss litt vill på de spanske landeveiene kom vi inn i et bittelite tettsted og fant vår airbnb for natten. Det var nok egentlig veldig fint, men det hadde rukket å bli mørkt, og som vanlig på denne ferien var det iskaldt. Og det kanskje største problemet; jeg hadde ikke spist annet enn bil-godis hele dagen. Så det var litt dårlig stemning da vi gikk ut av leiligheten og bare fant «hull-i-veggen-restauranter». Vi bestemte oss derfor for å sette oss i bilen igjen, og kjøre 20 minutter inn til Toledo. Det var vi glade for, dette var en skikkelig fin by.

Og etter litt mat i magen, kunne jeg også glede meg over synet.

Vi må nok dra tilbake hit, denne byen fikk ikke helt oppmerksomheten som den fortjente.

Vi dro tidlig dagen etter, og med sommerfugler i magen nærmet vi oss solkysten i sør.

Dominic var nå ordentlig lei av bilkjøring, og gjorde lite for å forsøke å skjule sin misnøye. Men nå fikk vi bare stå i skriking, for nå ville vi frem!

Og så kunne vi sjekke inn i det som skal være vårt midlertidige hjem, kontor og oase de neste månedene. Og det ble en positiv overraskelse!

Superfin leilighet, med fantastisk terrasse og spektakulær utsikt.

Og så mye lys!

Varmt i været og boblejakken kunne endelig kastes 😀

Vi var spente på den lille byen La Cala de Mijas også. Vi har vært mye rundt her på sørkysten tidligere, spesielt mellom Malaga og Marbella, men denne byen er vi ikke kjent med fra før. Men den er faktisk større enn vi trodde. Masse søte restauranter og cafeer. Gåavstand til både by og strand, og en veldig fin strandpromenade.

Min siste feriedag startet vi derfor dagen med en 7 kilometers løpetur langs stranden, til et ørlite senter. Her tok vi en kaffe i solen, før vi spaserte samme tur tilbake. Solen varmer og vi så et par som badet. Så tøffe var ikke vi, selvom vi vel var varme nok.

Nå er ferien over og jeg må en tur til Oslo for jobb. Heldigvis skal jeg tilbake snart, og gleder meg stort til utforske mer i området rundt☀️

Share

Tid for Gourmet i San Sebastian

Vi har snakket om san sebastian i en årrekke, men det har liksom aldri passet. Men nå som vi skulle kjøre hele veien ned europa var San sebastian tidlig plukket ut som et av hoved stoppene våre.

Og så var vi endelig her. Litt sent ute til bordreservasjonen kl 20, etter å ha hastet oss inn i ny airbnb, og ikke rukket verken dusj eller kattevask. Men det er det få som bryr seg om her. Vi valgte å gå for restauranter nevnt i michelin guiden, men uten de ettertraktede stjernene. Det er hakket mer laid back, mindre hvite duker og ofte mer kreativ og avslappet mat.

Med litt bobler og varme i kroppen, kunne vi senke skuldrene og nyte!

Og maten var utrolig god, iallefall de fleste av rettene! Henrik fikk en ny favoritt dessert 😀

Dagen derpå fikk vi sett litt av byen også. Og san sebastian har mye mer å by på enn bare god mat og vin!

Utrolig sjarmerende by som vi garantert vil komme tilbake til.

En strandlinje som gir selv frossen pinner som oss lyst til å bade i november!

Overalt er det små barer med tapas – eller pintxos som det heter her i baskerland.

Hyggelig gamleby, og masse shopping gater. Byen er en del større enn vi trodde, og man kan strolle planløst rundt, og la seg selv gå litt vill i de søte, trange gatene.

Lørdag kveld testet vi en ny restaurant. Denne gangen en mexican/basque fusion. Og det kan jo ikke gå feil.

Veldig god mat også her! Og cevichen var den beste vi har smakt 😀

Nå begynner ferien å gå mot slutten. Det er 2 kjøredager igjen før vi ankommer leiligheten vi har leid. Nå gleder vi oss alle til å komme litt på plass etter mange dager på roadtrip.

Share

Pyreneene i Frankrike

På vei gjennom de franske fjellene med 0 grader og tidvis snø kjente vi et lite savn etter kyst og varme. Da vi så veien slynge seg ikke så langt fra havet på vei mot Pyreneene, ble det for fristende å kjøre ned til havet.

Dominic ville ikke dra noe sted i det hele tatt, han trivdes alt for godt i den varme, lille leiligheten i Aix.

Men altfor snart var vi på vei inn i fjellmassivet igjen. Denne gangen de velkjente (for tour de france tittere) Pyreneene.

Og etter mange stopp langs veien, både for å lade, for å spise og for å gi Dominic litt pause, kom vi omsider inn i Pyreneene. Det var blitt skumring og vi hadde nok ikke valgt den mest sentrale airbnb leiligheten. Det ble kjøring på grusveier i mørket med lite bebyggelse langt inn i ingenting.

Og da vi kom frem var det iskaldt også innendørs. En kjapp middag før vi alle tre krøp under dynen for å prøve å finne varme. Aldri har jeg frøset så mye på en ferie som på denne roadtrip’en. Men spania ligger som en gulrot der fremme😊

Neste morgen våknet vi til fortsatt kald leilighet, men da solen sto opp var det ganske fin natur!

Og det ble en aktiv dag, første stopp Lourdes etter å ha kjørt en liten halvtime i sol og fjellutsikt.

De kan katedraler og kirker i sør-frankrike. Den ene mer imponerende enn den andre. Og denne her i Lourdes var et ganske mektig syn!

En funfact om Lourdes; til tross en beskjeden størrelse på denne lille byen inne i Pyreneene, er det den byen etter Paris med flest hoteller i hele Frankrike. Folk valfarter hit av religiøse grunner.

Vi gikk for en søt kafé istedet for hellige kilder.

Neste stopp var Pau, og dette var en ordentlig by.

Temperaturen hadde steget fra 0 til 21 grader i løpet av noen timer, i takt med humøret.

Men nå kjente vi oss klare med Frankrike, og hadde ikke lyst på en natt til i kulden. Så på ettermiddagen satt vi en skrikende katt og alle tingene våre inn i bilen igjen og kjørte den forholdsvis korte turen over til nord-spania.

Vi var nå på siste etappe av roadtrip’en og det skulle feires med noen gourmet dager i San sebastian!

Share

I tour de france trakter i Frankrike

Etter en strålende dag i Torino ventet en lang kjøretur gjennom alpene.

Og her møtte vi også snøvær… det var vel ikke akkurat derfor vi vendte nesen mot sør, men det nærmer seg jul, så det var jo også litt stemning.

Vi kjørte igjennom flere kjente alpebyer. Mest kjent fra tour de france for min del tror jeg.

Frankrike er et hyggelig roadtrip land. Veiene er bra, croissantene er ferske når man trenger litt påfyll og det er godt med ladestasjoner.

Men det var godt å komme frem til Aix en provence.

Vi bodde litt utenfor byen, og etter hele dagen i bilen var det ikke fristende å sette seg i bilen igjen. Så etter innlosjering og litt avslapning med formiddagskampen i tennis, så katten kunne finne roen i sitt nye korttidshjem, tok vi beina fatt i kulden. Lykken var stor da vi fant en veldig hyggelig restaurant kun 15 minutters gange fra bostedet.

Og her skapte de magi i peisen, hvor vi hadde fått oss det beste bordet. Steking og røyking av kjøtt rett foran oss, parret med en nydelig lokal rødvin. Da smilte livet 😀

Og onsdag ble tilbragt i Aix en provence. Nok en hyggelig fransk by.

Mye søtsaker, mye duft og mengder av kosmetikk. Utrolig nok kom jeg meg hjem uten å ha kjøpt noe som helst.

Det var strålende vær, og temperaturen rundt 16 grader. I solen var det faktisk ordentlig varmt.

Foruten pynt, juletrær og rigging av boder, var det lite som tydet på at julen var i anmarsj denne dagen.

Idag går turen videre i tour de france sporet. Vi skal til Pyreneene!

Share

Tennis i Italia

Nytt land og nye muligheter! Allerede da vi stoppet på grensen til Italia for å lade bilen merket vi høyere temperaturer og en annen lukt i luften. Det luktet mer vår enn senhøst, og vi kunne legge igjen boblejakken i bilen. Ganske fin utsikt på veien over alpene til Italia også i strålende sol!

Kjøreturen gikk veldig bra, katten har blitt helt rå på å kjøre bil, og sover det meste av turen. Og sier ifra når vi må ta en pause.

Da får vi oss en stopp i en liten ukjent landsby hvor vi kan ta oss en matbit eller noe varmt å drikke.

La Morra var utvalgt som bosted, en liten vin-landsby med spektakulær utsikt over vinrankene.

Og en superfin leilighet med turens beste dusj. Her kunne alle tre falle til ro. God mat og vin, og masse små og sjarmerende restauranter og vinbarer.

Mandag morgen startet med nydelig soloppgang og trappetrening i idylliske omgivelser.

Og før byen våknet var Henrik og jeg på vei inn til Torino for en heldag med Tennis.

Vi har en del flaks i livet, og denne dagen var intet unntak. Billetter til ATP finalen var booket for over 1 mnd siden, og vi valgte dag og tid basert på hva vi trodde passet best med vår egen tur, og det var ingen som visste da hvem som faktisk spilte i de ulike kampene. Vi visste bare at det ville være 2 av verdens 8 beste spillere som vi skulle se. Overraskelsen var derfor stor da programmet ble klart for noen få dager siden, og akkurat den kampen vi hadde prikket ut tilfeldig, ble Ruud mot Alcaraz. Av alle 8 var det vel akkurat disse 2 vi ville valgt om vi kunne valgt fritt 😀

Inalpi arena ligger ca 1 times gåtur fra Torino sentrum. Det var sol og vi ankom arenaen akkurat i tid for start av doubles kampen. Vi tittet innom fan village først, med masse racket sport baner, foodcourt og action.

Så inntok vi plassene våre på stadion.

Det er så god stemning på store idrettsarrangementer, og det var en veldig kul arena.

Før den store kampen fikk vi oss en liten kakao i solen, så var det klart for kamp👏

Og for en kamp det ble! Casper Ruud sin første seier mot Alcaraz og det var veldig spennende.

Godt trykk i publikum, masse italienere som heiet på Casper, så det var veldig gøy.

Etter kampen tuslet vi tilbake til sentrum, og fikk de siste par timene med dagslys i Torino by.

En veldig hyggelig by!

Fantastisk mat og drikke, som hører med i Italia, før vi avsluttet dagen med en spasertur i de opplyste gatene.

Nå går turen tilbake over alpene til Frankrike igjen. Vi skal se mye mer av Italia på vei tilbake til Norge til våren 😊

Share

Sjokolade i Sveits

Vi var litt urolige for at det skulle bli litt omstendelig å kjøre igjennom Sveits med katten, så planen var egentlig å kjøre på den franske siden, og så kun ta en shoppingtur inn til Geneve. Vi valgte derfor Annemasse på den franske siden som bosted, det var hyggeligere for lommeboken også. Men det viste seg at Sveits var omtrent like enkelt å kjøre inn i som Norge fra svenskegrensen så fort vi hadde betalt veien. Og ganske snart var vi alle 3 på veien gjennom Sveits, med en katt som har overgått alle forventninger denne turen. Han har blitt en ekte roadtrip katt!

Sveits imponerte ikke sånn kjempe mye egentlig. Det var meldt strålende vær, men det var oslo-grått det meste av veien. Og ganske kaldt.

Men vi fikk en fin heldag i Geneve med god mat og mye bra sjokolade. Sjokolade kan de!

Prisene er imidlertid stive i Sveits, så når vi legger på vignett for å kjøre inn, parkeringshus, mat og drikke og i tillegg en trolig fartsbot på Henrik ble det en dyr dag. Vi sparte iallefall en del på å bo i annemasse ved grensen istedet for i geneve. Men dette var verken en hyggelig by eller spesielt hyggelig leilighet. Katten er jo også den største snobben av oss alle, så han vet å si tydelig fra når boenheten ikke lever opp til hans standard. Da straffer han oss ved å holde oss våkne fra kl 4 hver morgen, og gneller konstant… for første gang i hans liv virket han mest fornøyd da vi satt han tilbake i bilen etter oppholdet 😀

Etter en heldag i Geneve var vi derfor litt ferdig med Sveits, og tok heller en dagstur til Annecy.

Dette er en fantastisk liten by!

Så mye koselige gater, kafeer og nydelig solskinn. Dette er jo også alpenes svar på Venezia, så byen er full av kanaler. Mye hyggeligere enn det faktiske Venezia i mine øyne 😀

Her storkoste vi oss med sightseeing hele dagen.

Det var fullt av folk, mest rundt et lite marked i gamlebyen. Og jeg er litt usikker på hvorfor det her også var en gjeng griser, men mulig noen ville kjøpe julemiddag.

Uansett fikk vi en strålende dag i nok en fransk super sjarmerende småby😊

Share

Julestemning i Frankrike

For en magisk overraskelse å komme til de (tysk)franske byene i Alsace. Her har vi mesket oss med julestemning, vin og spektakulær arkitektur i 4 byer.

Vi bodde i en super sjarmerende leilighet på et bittelite tettsted omtrent midt i mellom byene vi ville besøke. Et sånt halv-tømmer hus fra tidlig 1800-tall som hele området er kjent for, innredet med passende interiør.

Selv Dominic fant seg godt til ro her, og ser ut til å ha akseptert sin nye skjebne som roadtrip katt.

Det eldste av denne type hus vi fant var fra ca 1400. Jeg ble veldig begeistret for stilen! Dessuten samler de her i Alsace det beste fra både fransk og tysk kjøkken. Og som toppen på kransekaken er også folket utrolig vennlig her. Så lite spor av det vi anser som typisk fransk og tysk.

På de tre dagene vi var her besøkte vi (i rangert rekkefølge): Colmar, Riquewihr, Eguisheim og Strasbourg. Alle med hver sin sjarm og identitet.

Colmar troner som favoritten blant de, og kan virkelig anbefales.

Little venice i colmar er som tatt ut av en disneyfilm.

Riquewihr og Eguisheim er veldig små, men det ryktes at filmen om skjønnheten og udyret fikk sin inspirasjon fra Riquewihr – det tviler jeg ikke på.

Strasbourg er litt mer ordinær storby, og ga ikke helt samme wow-effekt. Dog tror jeg det vil være annerledes om noen få uker når julemarkedet starter.

Petite France i Strasbourg var det mest fotogene området.

Ellers måtte vi jo også få med oss det amerikanske valget. Det ble valgvake med makroner, brente mandler, Chevre og baguette.

De leker ikke jul her i området, noen butikker har julestæsj året rundt. Får man ikke julestemning her, tror jeg man aldri får det.

Storfornøyde med den franske landsbygda vender vi nå nesen (og snuten) mot Sveits og sørfrankrike.

Share

Roadtrip er igang – Tyskland første stopp

For mann og katt startet turen så smått for en uke siden, med nesten 1 uke «stabiliseringsperiode» på hytta. For meg ble den siste uken hjemme hektisk. Hvorfor det er så viktig for meg at leiligheten vår er renere og freshere enn noen gang når vi skal reise bort, kan jeg ikke helt forklare, men det ligger nok noe i å gjøre hjemkomsten hyggeligere. Uansett fikk jeg for meg at jeg skulle pusse ned og olje opp kjøkkenbenk og kjøkkenøy før jeg dro, så tettet avløpsrør i vaskemaskinen seg, så jeg måtte demontere halve badet for å komme til avløpet. Da kunne jeg likesågodt pusse ned og olje benkeplate der også. Og så skulle jeg jo møte masse venner og helst ferdigstille en million oppgaver på jobb. Så torsdag ettermiddag satt jeg på bussen og jobbet intenst i 3,5 timer til sverige. Det som da var glemt hjemme, forblir glemt. Etter en middag med Henrik og hans kompiser i Gøteborg på torsdag og en hektisk fredag på jobb (som startet kl 5 på morgenen fordi jeg var i helspenn), så stupte jeg inn i ferien fredag kveld med skyhøyt stressnivå.

Vi tok båt fra Gøteborg til Kiel. Det var Dominics første båttur. Det blåste friskt og jeg var som vanlig skeptisk til båttur. Så jeg tok sjøsyke-tablett. Når vi var vel på plass på båt og kabinen med bil, katt og oppakning, begynte stresset å forlate kroppen, og trøttheten sank inn. Et glass rødvin og middag og øynene mine kunne knapt holdes åpne. Kl 21 sovnet jeg (føltes mer som at jeg falt i koma) med alle klærne på. Og da endelig kunne ferien starte for fullt!

Overfarten til Kiel gikk veldig bra. Verken Dominic eller vi ble sjøsyke. Solen skinte fra knallblå himmel da vi kjørte ut av båten. Og vi fant en lader og deilig lunsj litt før Hamburg. Dominic var veldig tydelig på at han ikke syntes noe særlig om å være med på roadtrip. Konstant mjauing de første 5 timene nedover Tyskland. Men etter siste stopp gikk selv han lei av skrikingen, og vi fikk unnagjort den lengste etappen vår med godt humør.

Vel fremme i Rosbach (forstad til Frankfurt), ble det en kattedusj før vi dro på middag til et vennepar. En italiener og en spanjol som bor i  Tyskland, gir nydelig middag. Spansk tapas til forrett, italiensk pasta til hovedrett og tysk eplekake til dessert. Helt herlig!

Søndag dro Henrik på golfbanen grytidlig, mens katten og jeg tok livet med ro. Fikk meg en løpetur i de hyggelige gatene i strålende sol.

Mens jeg ventet på nye eventyr når Henrik var tilbake fra golf kunne jeg endelig senke skuldrene og kjenne på ørlite kjedsomhet. Men bare akkurat passe lite til at jeg fikk hodet over vann og kunne lade batterier. 

Ettermiddagen ble tilbragt i idylliske Bad Nauheim.

Crepe og gluhwein ga oss akkurat nok varme og energi for å nyte parken i blåtimen.

Fantastiske høstfarger her i Tyskland, og rosa skimmer på himmelen kan vitne om godvær også dagen derpå.

Kvelden ble avsluttet med italiensk middag i hyggelig selskap. Vel vitende om at det nå er ferie, og det er ingen jobb som venter mandag. Det er ganske så deilig!

Share
Translate »