Så var vi tilbake i vårt home away from home, eller vårt andre hjem. Det var en sjeldent god følelse og forlate snø, is og kulde. Og med vår sedvanlige reiseflaks, kom vi oss ut av gardermoen nesten på tid, og kun noen timer før flyplassen stengte for snøvær. I Frankfurt var alt på tid, og vi hadde en veldig rolig flyvning over Atlanteren.
På flyplassen her i Puerto plata kom Linda og hentet oss. Strålende sol, deilig varme, og jeg kjente at skuldrene kom ned til normal nivå og pulsen var straks tilbake til hvile. Hun hadde bodd noen dager i huset vårt, og hadde fikset masse greier, redd opp sengen, nye håndklær lagt frem og prosecco på kjøl. Ren luksus!
Vi var rimelig trøtte første kvelden, men etter en god natts søvn var vi på topp igjen. Australian open er godt tilpasset vår jetlag, så vi har prime matchene på morgenen her mens vi venter på soloppgang 😀
Cabarete er full av liv på denne tiden av året. Vaffelen på vagamundo er fortsatt like god, og dominikanerne er fortsatt like glade. Og varmen er det beste som finnes!
Og løpetur om morgenen uten superundertøy, skibukse og pigger var helt nydelig!
Gleden varte imidlertid litt kort, for allerede idag (dag2) surret jeg til bena og hadde et ublidt møte med asfalten. Tror imidlertid det gikk bedre enn man kunne fryktet… selvom skibukse vel kunne vært til hjelp her…
Så nå skal jeg slikke sårene mine noen timer før jeg møter verden igjen!
