Etter noen dager innesperret på et hotellrom i isolasjon, med host, hark, nys, snørr og feber, var det på høy tid å oppgradere isolatet vårt. Da var vi på bedringens vei og feberfrie, all grunn til å nyte de ekstra dagene i «the land of oppertunitys». Vi kjørte tvers over Florida – alligatorenes territorium, og kom til vestkysten; Naples, Cape Coral og Fort Myers.
Et helt hus for samme penger som et stusselig hotellrom på Miami Beach.
Oppvarmet basseng og med utsikt over kanalen. Et fint sted for rekreasjon, og god underholdning gjennom dagen.
Florida er det eneste stedet i verden der både alligatorer og krokodiller lever side om side. Sleng i noen slanger, samt (i følge wikipedia) bilskrot og menneskelik, så har du en deilig mix i Floridas kanaler. Ikke rart vi kunne speide utover kanalen i timesvis. Enorme rovfugler som angrep ender som tok seg en rolig formiddagstur fikk vi med oss. Men vi så verken alligator eller krokodille disse dagene (tror vi). Kanskje like greit 😉
Vi fikk imidlertid besøk av ender. De var store nok til å skremme meg rett tilbake i «buret».
Og vi kunne lage litt egen mat igjen. Fantastisk å få et gjensyn med Dominikanske avokado! For de stakkarene som kun får avokadoene vi har i Europa – de er feil! Avokado skal faktisk være større enn mango, gjerne på størrelse med melon. Ikke sånne små knøtter som vi har hjemme. De smaker ikke engang riktig, selvom de i mangel på noe bedre er gode nok. Men her hadde de ekte Dominikanske avokadoer – in both shape and beauty! Nam 😀
Så en uke på overtid er vi på vei til Norge. Friske, men ikke særlig klare for januar-kulden.
Ikke akkurat feriens høydepunkt, men vi begge har testet positivt for covid-19, og har hatt noen rimelig rolige dager. Vi skulle fløyet hjem på lørdag, men istedet har vi tilbragt dagene på et hotellrom i Boca Raton, og ligget mest i sengen.
På toppen av det hele var det også tornadovarsel, regn og vind så det var i grunn greit å holde seg innendørs.
Formen har vært sånn passe. Vi er heldigvis fullvaksinerte begge to. Som en forkjølelse som henger i litt lenge for meg, men Henrik har vært ganske dårlig. Ikke helt det man ønsker seg på ferie, men det er jo ikke annet å regne med nå som det er så mye smitte. Ingen problemer med pusten, så regner med at dette går fint forbi uten de store senskader.
På det sørligste punktet av «fastlands» USA og nesten så man kan svømme både til karibien og Mexico ligger Key West. Det er 120 miles med små øyer, fra fastlandet som alle er knyttet sammen med broer helt ned til den sørligste og vestligste key’en. Med sjarmerende arkitektur og små «conch» hus er det ikke rart denne lille perlen har blitt så populær.
Dessverre synes jeg amerikanerne og turistene har ødelagt både sjarm og idyll med overdådige neonskilt, støyende og skitten bargate i «britisk stil» og det som følger av overturisme. Synd, men sånn er det.
Men vi fikk kost oss for det. Strålende sol og ganske god mat utenfor bargaten, ikke minst deilig med ferie!
Strendene er heldigvis fortsatt fine, og det var deilig å kunne bade i havet igjen 😀
Litt mer folk enn på bahamas, men på ingen måte fullt på strendene. Vi kunne også skimte litt av den klare, blågrønne havfargen som gjør en litt ekstra lykkelig!
Og er man på Key West, må man spise Key Lime Pai. Etter en hel del research etter hva som anses å være den beste Key Lime Paien tror jeg vi traff blink med denne.
Så da må vi jo anse at turen ned til Key West var fullført for denne gang. Selvom vi kanskje ikke oppførte oss helt som de andre pub og fyll turistene 😉
Fikk ikke nok av Miami før Bahamas, så vi gjorde en liten tur sørover igjen. Tilbake til guacamole og corona. Sol og paljetter. Glitter, glam og høy partyfaktor. Miami Beach er prangende og amerikansk, det meste er fake, men menneskene overrasker positivt synes jeg. Alle vet at amerikanere er hyggelige, utadvendte og pratsomme. Men jeg synes å oppleve mer oppriktig omsorg og empati fra de nå enn tidligere. Kanskje er det pandemien som har endret de litt, eller så kan det også bare være jeg som ikke har vært like oppmerksom på det tidligere. Mitt inntrykk er iallefall at de nå faktisk venter på et svar, og lytter når de spør «How are you». Og da en tigger sa til en random mann som satt på starbucks at han var sulten, så gikk det akkurat 2 sekunder før mannen spratt ut av stolen sin og løp bort til starbucks disken for å kjøpe noe mat til han. Jeg kan ikke påstå at jeg ville gjort det samme…
Høydepunktet på disse dagene i Miami var definitivt å se NFL kamp på Hardrock stadium i Miami Gardens. Miami dolphins møtte New England patriots. Vi har hatt lyst til å se en live NFL kamp i mange år nå, og det var stor stas å få det til.
Som alt annet i USA, var også denne stadion stor og folkemassen likeså.
Jeg skjønner ikke et fnugg av amerikansk fotball og reglene de har. Klarer ofte heller ikke å få med meg hvor ballen er eller hvilket lag som har den. Det er egentlig få sporter jeg skjønner så lite av som amerikansk fotball. Men jeg skjønner den amerikanske stoltheten da flagget løftes ut på banen og en tidligere «the voice» stjerne synger nasjonalsangen med fløyelsstemme. Jeg skjønner bruset fra publikum når hjemmelaget entrer banen til fyrverkeri, røykmaskin show og massiv applaus. Jeg skjønner også underholdning i alle pausene(og pauser er det myyye av – hver gang tv-publikum skal ha reklamepause…) med cheerleaders, danseshow og mye musikk. Og fancam, for ikke å glemme dette. Mens vi nordmenn helst vil gjemme oss hvis vi blir oppmerksomme på at noen filmer oss uten at vi er forberedt, så er amerikanerne totalt motsatt. De elsker denne oppmerksomheten, og blir helt over seg av begeistring – samtlige! Ikke en av de reagerte med hva som ville vært min instinktive reaksjon, nemlig å snu meg rundt bort fra kameraet eller krøpet ned bak setet. De er ikke fra samme verden som meg, og bra er det. Veldig mye mer underholdende!
Så i år gleder jeg meg enda mer til super bowl i februar. Kanskje har jeg fått med meg noe fotball ila de 3 timene på stadion. Uansett blir det fortsatt gøy med reklamepauser og storslagen pauseunderholdning også foran tv’en fra sofaen 😀
Som et eventyrland for både voksne og barn er det lite morsomheter man ikke finner i Orlando. Og en roadtrip i USA hører jo alltid med. Etter Bahamas tok vi derfor turen nordover i Florida, mot The city beautiful – Orlando.
Vi har tidligere vært i disneyparker i LA så skippet dette denne gangen. Men Seaworld fikk vi med oss.
Spekkhoggere og delfiner, sjøløver og haier. Det meste som har sin plass i havet finner man her.
Også har de pingviner. Om ikke pingvinene luktet så vondt, og trenger så kaldt klima, skulle jeg tatt med en hjem. De er så sykt søte!
I tillegg har de show og strålende sol, så det er ganske ideelt for en deilig dag.
Ellers har vi fått gjort en del shopping her av «nødvendige» plagg på de mange outlet senterene. Og spilt minigolf.
Foreløpig i minigolf-turneringen er det utrolig nok uavgjort. Henrik skylder på dårlige puttere og lite gjennomtenkte baner. Jeg synes imidlertid kvaliteten på banen er mindre viktig enn attraksjonene som følger med.
Vi koser oss uansett med ferie, og vi skal idag sette oss tilbake i bilen og kjøre sørover igjen.
Det er godt å se at ting ikke forandrer seg stort i karibien. «Someone like you» blir fortsatt spilt på full guffe, strømbrudd er like vanlig, uten at noen løfter øyebrynet av den grunn. Det er fortsatt full applaus når strømmen kommer på igjen. Åpningstider er helt etter dagsform (altså stort sett stengt) og ølen er fortsatt kald. Fantastisk å feriere i karibien. Litt mer utfordrende å bo der, men det er glemt med sol, strand og turkist hav.
Vi har storkost oss her på Bahamas! Bader, soler, spiser lange lunsjer (og middager) og nyter ferie.
Vi har leid bil et par dager også. Kjørt til en del ulike strender og vært gjennom det meste på øya her.
Vi ville se de svømmende grisene, men det er 3 timers flytur til en annen øy i bahamas med mellomlanding. Det fristet ikke noe særlig, så det får nok heller bli som dagstur fra Miami en annen gang.
Noe mer forståelse for hvorfor øya har så lite folk har vi fått. Øya her ble truffet hardt av orkaner i både 2018 og 2019, da raknet det meste av hotellindustrien. Med pandemi på toppen, har det enda ikke tatt seg opp. Heldig for oss som har hatt strendene nesten for oss selv hele tiden. Dog innså jeg at vi nok deler havet med litt flere 😱
Uansett, ubeskrivelig deilig har vi hatt det. Nesten litt vemodig å forlate denne vakre øya, men vi fikk oss litt ekstra badetid også på avreisedagen.
Etter en ganske lang fergetur over dammen er vi nå tilbake i Florida – Fort Lauderdale. Så får vi se hvor ferden går videre 😀
Fantastisk sted å starte det nye året! Bahamas er vakkert. Hvite strender, klart og turkist hav, akkurat som man drømmer om når man sitter på jobb i tussmørk og minusgrader.
Da vi kom, så vi fort at denne øyen er på langt nær så utbygd som de mest populære karibiske øyene. Det var litt mer «belize» over husene, og det er mindre frodig enn Dominikanske. Det var også veldig lite folk som i grunn passet oss ganske bra, men allikevel forundret oss litt midt i Peak high season.
Etter et lite hotellbytte etter første natt sjekket vi inn på Dolphin Cove, som er helt topp. Det ligger rett ved kanalen, og 10 min fra stranden på andre siden. Velholdt og godt utstyrt som en liten 2-roms leilighet. Verandaen er ved siden av bassenget, og utsikt rett mot vannet.
Vi har stort sett bare kost oss med sol, strand og bad. Inntatt fullt feriemodus og nyter late dager.
Det er mye med dette stedet som forundrer oss. De få gangene vi finner folk på strendene, så forsvinner de like plutselig – i flokk. Stort sett ser vi veldig lite folk på strendene. Ved 2 tilfeller har det rast mennesker ut av trær. Veldig mystisk. Men befolkningen er vennlig og hjelpsom, og det er virkelig fantastisk fint her. Jeg tror vi valgte rett øy i bahamas!
Nyttårsaften ble feiret med middag og mojito. Litt kleint opplegg med fulle, dansende amerikanere, og maten sto ikke i samsvar med prisen. Men jeg klarte å holde meg våken til midnatt og til fyrverkerishowet som var annonsert, men som aldri startet. Så vi så ikke en eneste nyttårsrakett i år. Alt i alt en ganske skuffende feiring, men 2022 kom allikevel og det er en ganske morsom historie. Vi kom jo heldigvis betydelig billigere ut av det enn Fyre festival deltakerne 😉 se «Fyre» på Netflix om du ikke alt har sett den!
Picture perfect! Og det er helt topp å være tilbake i karibien 😀 Karibien har definitivt en spesiell plass i hjertet mitt.
Miami er en ganske deilig mix av amerikansk, latino og karibisk. Alle kan både spansk og engelsk, og man får en litt mer laid back feel av moro i sør florida. Vi elsker tv-serien Dexter og har sett den uendelig med ganger, mye fordi den foregår i Miami, og man blir litt ekstra glad av musikken, menneskene og hele Miami viben.
Baksiden av medaljen er at det er ganske slitent, skittent og med skyhøye priser i høytid/høysesong. Så tirsdag satt vi oss ned for å planlegge hvordan vi skulle feire nyttårshelgen. Karibien lokker jo alltid, og vi var innom flere øyer og muligheter. Det er et puslespill å reise under covid. Tusen ting må sjekkes, og informasjonen er så dårlig at du selv må prøve å få alle brikkene inn i samme brett.
Vi bestemte oss for Grand bahamas (vi har aldri vært på bahamas), og booket flybilletter til onsdag morgen. Da kunne vi bruke test-attesten vi hadde fra Norge fordi den var innenfor 72 timer. Dog var det litt uklart om de godtok at den var fra Norge iom vi hadde vært et par dager i USA. Vi turte derfor kun å bestille en-veis flybilletter og kun 1 natt på hotell, for å ikke risikere å tape for mye om vi ble nektet innreise. Så skulle det søkes om helsesertifikat fra bahamas. Henrik fikk «denied» på første forsøk. Usikkerhet rundt om de godtar mix/hybrid vaksiner som vi har, med både Pfizer og Moderna, og godtok de egentlig at testen vår var tatt i Norge? Men så fikk jeg godkjent, og det viste seg vel egentlig at Henrik bare hadde glemt å laste opp vaksinepasset. So far so good.
Good to go onsdag morgen, og tidlig som vi våkner uansett var vi på flyplassen nesten 3 timer før avreise. Digg med god tid og tid til å slappe litt av på en starbucks tenker vi. Innsjekkingskøen gikk nesten ut av flyplassen… og nesten mer uorganisert enn Miami customs. 2 timer tok det – med munnbind…omsider fremme i skranken sier damen at hun ikke kan sjekke oss inn fordi vi ikke har retur-billett. Og innsjekk stenger om 10 min. Vi finner enn båt tilbake til fort lauderdale 6 dager senere, og Henrik skriver så fort fingrene makter med 1000 spørsmål for å booke en fergebillett. Med 3 minutters margin og heldigvis litt tålmodighet fra innsjekkingsdamen får vi omsider boarding passene våre.
15 minutter før boarding oppdaget vi at køen for sikkerhetskontrollen var omtrent like lang som innsjekkingskøen. Uorganiserte som de er hadde de selvsagt stengt 1 av 4 stasjoner på årets travleste dag. Det er ikke mye man får gjort… og da vi kommer frem til kontrollen er det et kaos. Hver sikkerhetskontroll bås kjører sitt eget sett med regler. I vår kø fantes ingen bokser til å legge ting, så alle eiendeler ble bare kastet rundt. Helt utrolig at vi kom ut der uten å mangle noe. Vi rasket til oss det som var vårt, forsøkte putte det tilbake i vesker og lommer mens vi løp. I mangel på hender og med mye løse gjenstander, kastet jeg igjen på meg boblejakken, og vi løp mot gaten. 2 minutter før gaten stengte var vi fremme hos en hyggelig flyvert som ønsket velkommen. «How are you?» «A bit stressed!» «Why?». Nei, nå skal du høre…var jo ørlite fristende, der jeg igjen sto dødssvett med boblejakken… men vi nikket og smilte og sank ned i flysetene. Tror vi begge er ferdig med Miami airport på en stund…
30 minutter senere landet vi på Bahamas, endelig tilbake i karibien. Null mas på flyplassen og solen skinner! Alt går i skilpadde-tempo, og strendene er helt magiske.
Så etter denne tiraden her om ubrukelig american airline og MIA, skal vi bare skru om hodet fra flystress mode til feriemode, så skal jeg skrive litt mer om Bahamas 😀
Hjem til Oslo etter julefeiring i Sverige. Unngikk en potensiell ferieavlysning ved at vi litt tilfeldig valgte å bli på hytta å se bingolotto på lille julaften i stedet for å dra til Henriks søster for prøvesmaking og «uppesittarkväll». De våknet julaften nede for telling med sykdom, og sånn slapp vi unna den smellen. Julaften ble derfor litt improvisert da vert og vertinne måtte kansellere, men bedre det enn at vi alle ble syke. Og faren til Henrik reddet julen med flott oppdekking for oss som fortsatt var friske. Det ble en hyggelig kveld med masse fine pakker 🙂
Hjemme igjen i Oslo, var det bare å bytte ut vinterklær med sommerklær og gjøre seg klar for tur.
Turen startet jo ikke så bra med 1,5 time forsinkelse i flyet på Gardermoen før avgang til Paris, pga teknisk feil på flyet. Da hadde vi ikke sovet siden vi dro hjemmefra 02:30. Litt kort transit i Paris, og med Charles de Gaulle flyplass, som også med god tid er et eget helvete, så ble det 25min løping med boblejakke og munnbind, vi rakk egentlig ikke flyet, men pga alle krav for innreise til USA var flyet litt forsinket i boarding. Så da kom vi akkurat med flyet; gjennomsvett, tørst, tissetrengt, og det var 10,5 timers flytur foran oss🙈🤯
Men nei, skal ikke klage, for det er ferie, og vi kom frem til South Beach mandag kveld. Det smakte ekstra godt med en iskald corona før vi var i seng før kl 20!
Tirsdag våknet vi tidlig, med sol, 26 grader og ferie! Vi tok oss en liten promenade og endte med ekte amerikansk frokost midt på south beach. Etter litt shopping ble det kaffe, guacemole lunsj i latino kvarteret. Jeg levde opp til ordtaket for slanking; «spis frokost som en konge, lunsj som en prins og middag som en fattigmann», med kun litt fries til middag.
Henrik har holdt hemmeligheten godt, og det var først tirsdag jeg fikk vite noe som helst. Spekulasjonene har imidlertid vært mange fra min side, fra Svalbard til England. Vært super spent i flere uker, og endelig torsdag morgen satt vi på flyet nordover til denne mystiske vulkanøyen i nord.
Lite visste jeg om at jeg skulle tilbringe min 40 års dag på Island. Gåtefullt og eventyraktig, sjokkerende vakkert!
Første møtet med Island var fortryllende. Hvilket landskap som møtte oss! Jeg har aldri sett lignende, og ble ikke så rent lite fascinert.
Jeg ble utrolig overrasket da det viste seg at vi ikke bare skulle bo i nærheten av den blå lagunen, med midt inni! Blått vann på alle kanter, det ryker trolsk fra varmen, og hele hotellet er et storslått syn fra en annen verden.
Etter at vi fikk tilbake pusten etter vårt første møte med både øy og hotell, kunne vi nyte en afternoon tea i idylliske omgivelser.
Hotellrommet (aka suiten) var også helt fantastisk. Kunne lett bodd der i flere måneder. Så da var det bare å legge fra seg mobiltelefon og stress, og nyte til fulle!
Første møte med det deilige vannet (mellom 38 og 40 grader) ga helt lykkerus. Fy søren så digg!
Fredag morgen våknet jeg før 6, spent som et lite barn på julaften. Lå i en myk sky av bomull, en seng jeg gjerne skulle hatt hjemme, og tittet ut på stjerneklar himmel. Det er en fryd å bli 40 i slike omgivelser. Startet dagen med ansiktsmaske, Netflix og ren avslapning. Da vi etterhvert også kunne se de første antydninger til daggry og sol, kunne vi nyte fargene fra sort vulkan, grønn mose, blått vann og glitrende sol rett fra vår egen terrasse.
Private laguner omringet hele hotellet, og man kan svømme mellom de ulike. Man kan også svømme inn i den offentlige blå lagunen (som vi testet mest for å ha gjort det).
Man blir ikke lei av svømme rundt i denne temperaturen!
Før lunsj var vi på spa, og tok «the ritual». Startet med bading og steam badstu. Så var det scrub, leirmaske og alge-maske (vi så ut som alt fra spøkelser til shrek), før vi avsluttet med litt oljer. Og som prikken over i’en fikk jeg de samme produktene i gave av jentegjengen hjemmefra på kvelden♡ Så nå kan jeg ta samme ritual hjemme!
Strålende solskinn hele dagen min, kan nesten se ut som jeg har vært snill i år (og det er jo ikke så vanlig med bursdag i årets mørkeste måned…). Etter flere timer med bad og spa, lunsj, afternoon te og ren idyll, gjorde vi oss klare for en bedre middag på Moss.
Utrolig god mat, og en strålende kveld!
Avsluttet med bursdagskake og rødvin.
Dagen oversteg alle forventninger, og jeg kunne aldri drømt om å få en bedre 40års feiring. Sammen med min kjære♡
Lørdag dro vi ut på eventyr! Litt mer ruskevær denne dagen, og bitende kaldt. Men det er jo litt ekstra trolsk stemning med skyer og tåke.
Vi kjørte «the golden circle», og stoppet flittig på veien.
Første planlagte stopp var Gullfoss.
Det er mektig å se naturen på Island! Det er nesten ikke til å tro at dette er samme planet som vi bor på til vanlig.
Geysirene var et annet høydepunkt.
Fascinerende hvilke krefter som bor i moder jord, og det kjennes ut som kreftene får fritt spillerom på alle plan på denne spektakulære øya i nord!
Siste offisielle stopp på turen var nasjonalparken, hvor vi fikk oss en liten rusletur i magisk landskap.
På vei tilbake mot Reykjavik sa vi farvel til Island i dagslys.
Vi fikk med oss kirken i verdens nordligste hovedstad, men bestemte oss tidlig for å spare litt severdigheter i denne byen for å ha en god anledning til å komme tilbake om ikke for lenge.
Vel tilbake på hotellet, var vi ikke sene med å komme oss tilbake i lagunen. Det varmet godt etter en dag i kulda.
Og med en rolig kveld foran peisen, kunne vi nok begge si oss rimelig tilfredse med helgeturen.
Det fineste hotellet jeg har bodd på noen gang, og alt var tilrettelagt for ren nytelse. For de som ikke har vært på Island – reis så snart som mulig! Bo på The Retreat – blue lagoon. Ta inn den vakre naturen, den luksuriøse settingen, og nyt til fulle! Vi hadde en helt vanvittig bra helg, og vi har allerede begynt å planlegge neste Islands tur (om enn ikke like ekstravagant).
