Belizimo

Vi har tenkt mye på denne byen, og flere ganger har vi ønsket å dra hit. Endelig skulle vi se hvordan den faktisk var, og til tross skyhøye forventninger ble vi faktisk positivt overrasket. Her kan man virkelig trives 😀

I mangel på bedre ord kan jeg beskrive byen som en blanding av South Beach Miami og Sevilla. The best of both worlds.

Ingen prangende amerikanere, men samme strandlinje og hyggelige strandpromenade. Og med det genuint spanske fra Sevilla som jeg forelsket meg stort i.

Og i blant så stemmer liksom alt. Vi fant parkering med engang, og kom rett ut på stranden. I den perfekte blåtimen der alt blir vakkert, og vi kunne spasere en times tid i nydelig solnedgang med havet ved vår side og nyte vrimmelen av folk, lyder fra byen, og se på alle de koselige fortausrestaurantene og de ærverdige bygningene fra fortiden.

Selve byen Cadiz ligger på en halvøy, det er en liten stripe (vei) som binder den sammen med fastlandet. Byen er derfor ganske sentrert, enkel og oversiktlig.

Ytterst ligger «centro historico». Det tok oss en drøy time å gå ut til spissen langs havet, før vi lot oss forville inn i «gamlebyen» i de trange, brosteinsbelagte gatene.

Fantastiske bygninger.

Veldig god mat.

Rett og slett en super by!

Nytt sted, nye strender, nytt bosted og nye muligheter. Vi fant en leilighet i Rota sentrum som var nyoppusset i vår smak, og sånn ble det til at vi forflyttet oss til den lille byen Rota i Cadiz.

Byen ligger rett ved havet, og er passelig liten til at du kan la bilen stå og heller ta bena fatt.

Og her på takterrassen (med jaccuzzi) fant vi roen, og noen deilige bilfrie dager.

Rota er en liten fiskerlandsby med Spanias største amerikanske militærbase, i tillegg til et historisk sentrum med gamle slott og kirker. Passe stor og med nydelig lang strand og strandpromenade.

Fordelen med at amerikanerne har vært her lenge er at du nok finner ørlite mer mulighet til å gjøre deg forstått på engelsk her enn andre steder i regionen. Dessuten finnes det en del annen mat enn tapas her, som tas godt i mot etter noen uker i spania/portugal.

Vi har gått lange turer, slappet av på terrassen, sett solnedganger, drømt oss bort på stranden og virkelig nytt ferielivet.

Tilbake i Spania igjen, og fortsatt strålende sol. Grensekryssingen var også her problemfri, og før vi visste ordet av det hadde vi kommet til byen der Christoffer Columbus først reiste ut fra – nemlig Huelva.

En hyggelig by forsåvidt, men som vanlig ankom vi midt i Siesta’en, og fikk vel kanskje inntrykk av at byen var litt over middels søvnig.

Vi har leid oss hus av en svensk, og nådde omsider reisemålet for turen – Chiclana de la Frontera i Cadiz. Litt senere enn antatt pga denne restauranten i nord-spania som førte til roadtrip gjennom hele Portugal. Minner meg forøvrig om roadtrip’en vi hadde gjennom hele USA fordi jeg ble frastjålet mobilen min i Guatemala og måtte en tur til New York for å kjøpe ny telefon… Roadtrip er gøy! 😀

Men så var vi altså fremme på Costa de la Luz (lysets kyst). Bare en «liten» svømmetur over atlanterhavet til Afrika. Det kan på ingen måte sammenlignes med Costa del Sol, som er betydelig mer turistifisert. Dette er Spania, og det er nok en del turister her også, men de er for det meste spanske.

Så her skulle vi bo i 4 dager. Med god plass og eget basseng 😀

Veldig fint og sjarmerende hus, selvom det lå litt utenfor allferdsvei.

Det fulgte tydeligvis også en katt med huset, som vi selvsagt ble veldig begeistret for (løp direkte ut og kjøpte kattemat).

Været var også supert, og det passet perfekt med litt sol og bad.

Nydelige strender her, og helt magiske solnedganger.

Jeg tror jeg aldri blir lei av å verken se eller ta bilder av solnedgang.

Solen oppleves større og rødere her i sørvest spania. Og gir minner til Marrakech som jo ikke er så langt unna. Helt vidunderlig!