Det kribler hos oss begge av lengsel etter reise. Følelsen av å ankomme gardermoen før flytur lett forventningsfull til ny tur og nye opplevelser, alt stress forsvinner fra kroppen. Mylderet av mennesker og summingen, overdøvet jevnlig av skarpe høyttaler stemmer. Hele atmosfæren gjør meg glad, sånn helt inn i sjela glad.
Og så lukten når du kommer ut av flyplassen på reisestedet. Alle steder har sin egen lukt. Lyden av fremmed språk. Førsteinntrykk av menneskene som haster rundt. Hjernen min blir sylskarp (føles det som iallefall), og alle sanser er i alert. Her skal alt oppleves, føles, kjennes, luktes og sees, og jeg skal ikke gå glipp av den minste ting.
Påfølgende morgen på reisedestinasjonen er kanskje mitt favorittøyeblikk. Uthvilt fra reisedagen i forkant med sommerfugler i magen, våkner jeg alltid tidlig. Henrik sover alltid lenger, og jeg har minst en time med herlig alenetid. Jeg smugtitter kanskje ut av vinduet. Søker opp alt jeg ikke allerede vet om stedet. Lager en fullt detaljert dagsplan (i hemmelighet – forsøker senere å late som at jeg «på sparket» kunne tenkt meg ditt og datt). Og bare nyter at det er ferie, kort eller lang, vi er på reise, og idag skal jeg oppleve noe helt nytt. Det er himmel det!
Man setter dog ikke nok pris på det før det blir borte. Av alle utfordringer med Covid-19 er det selvsagt ikke at jeg ikke får reise til nye land som er den største (ei heller at nordmenn ikke kan dra på hytta…hjelpes!), men når (og hvis) vi en gang igjen kan reise som tidligere, uten smittefrykt, munnbind og restriksjoner, skal jeg sørge for å sette vanvittig mye mer pris på det!
Dette ble en meget lang innledning på det jeg egentlig skulle skrive om. Nemlig vår helgetur til Stavanger. Kriblingen etter reise gjorde det rett og slett umulig å tilbringe nok en helg i oslo. Vi hadde ikke kattepass i helgen – våre to faste passere var opptatt med annet. Så vi ventet da til lørdag morgen. Dominic klarer seg fint 1 natt alene. Pakket en ørliten koffert og satt oss i bilen. Mot stavanger. 7 timer hver vei, for 1 overnatting. Galskap vil noen si, men for oss er reisen og bilkjøringen halve gleden. Følelsen av å være på vei et sted, enten det er bil eller fly, er den beste følelsen.
Vi kjørte over fjellet. Norge er jo helt fantastisk fint. Og jeg blir nesten like bergtatt hver gang. Fjell og daler, hav og strand. Uslåelig natur, punktum.
Vi hadde få, men fine stopp på veien over. Og vi ankom Stavanger rundt kl 16. Rett på espresso house. Hvorfor forsøke noe nytt, når vi er såpass fornøyd med det gamle:-)
Stavangerdialekten ble nesten eksotisk etter å ha stampet rundt med østlendinger et halvår. Og klokkeklar stavangerdialekt er kanskje Norges peneste dialekt i mine ører. Ikke Sandnes, det blir for vrøvlete, og sørlandsdialekt, jo sjarmerende det enn kan være, blir for langsomt i lengden.
Så ble det selvsagt obligatorisk sightseeing. Ingen av oss har vært i Stavanger tidligere. Oljehovedstaden, kulturhovedstad og en av Norges største byer.
Gamlebyen var veldig hyggelig.
Bryggen lignet omtrent på den i Bergen. Et lite solgløtt fikk vi også:-)
Fargegaten var verdt å se. Det var imidlertid ingen ledige bord på restaurantene.
Det var i grunn lite ledige bord i hele byen, men vi fant til slutt en restaurant i utkanten av byen som kunne servere meg den beste ørreten jeg har fått på lenge. Nam!
Før vi tok kvelden, stakk vi innom «sverd i fjell». Det var sånn passe imponerende, men i «blåtimen» ser alt magisk ut på bilder:-)
Da vi våknet søndag var det grått og regn. Ordentlig vestlandsvær. Vi satt oss derfor rett i bilen etter frokost, og satt snuten sørover. Det ble en kaffepause i Kristiansand, der solen såvidt begynte å gløtte frem, før vi stoppet for senlunsj/middag i Kragerø.
Her minte både mat og vær om skikkelig norsk sommer.
Jeg synes vi fikk mye ut av vår lille mini-tur. Reisefeberen fikk kanskje ikke lagt seg, men den ble stagget en smule. Som alltid ser jeg frem til nye reiser snart:-)
