Uansett hvor mange ganger jeg har vært i New York, så er jeg like begeistret hver gang. Det er noe med denne pulserende storbyen som fascinerer meg veldig. De første gangene jeg var her var det så mye ting man måtte se og gjøre. Sånne «turistting». Men byen er betydelig bedre nå som vi bare kan være her. Prøve å gå i takt med resten av byen. Lytte, lukte, kjenne. Hele byen har en egen personlighet, som den er en selvstendig person. En person jeg vil bli bedre kjent med.
Da vi landet i New York torsdag ettermiddag var det strålende sol, og grei temperatur. En av de få høstdagene som faktisk er finere enn sommerdager.
Vi dro til hotellet vårt som dessverre hadde forandret seg ganske negativt siden sist vi bodde her for 6 år siden. Men utsikten var fortsatt fin.
Kelneren i baren på hotellet var også bra. Vi kjøpte en cola og en cola light for å ta med opp til rommet. Han spurte om vi bodde på hotellet, noe vi nikket bekreftende til. Han sa han kun belastet oss for 1 cola iom det var så stive priser. Vi takket og ga han litt tips. På vei ut døra ropte han etter oss: «Here! Take one more! The cokes here are too expensive». Så da fikk vi til slutt 3 colaer for prisen av 1.
Vi ruslet rundt på kvelden. Stoppet for en kaffe og en liten matbit.
Fredag var siste dag på ferie, og heldigvis skjenket universet meg en ganske så spektakulær soloppgang over New York.
Vi tok oss god tid med å sjekke ut. Vi visste vi skulle være på farten hele dagen før flyet gikk 23:30, så det var ingen hast med å komme igang med dagen.
Vel ute i storbyens gater gikk vi mot Central Park. Det var ikke like fint vær som på torsdag, men temperaturen var over 15 grader, og ingen regn i den litt grå høstluften. Solen tvang seg også igjennom skylaget fra tid til annen:-)
Det er fint i Central Park. Roligere enn i byen, og tidvis ganske idyllisk.
Selvom en og annen utslått uteligger ødelegger litt av det perfekte imaget. Men det er vel nettopp dette som gjør at du fortsatt vet du er i NYC. Jeg var mest opptatt av ekornene.
Vi spaserte store deler av parken. Og jeg lette etter det perfekte bildet.
Fant det dessverre aldri.
Men det ble mange bilder av bygningene. Jeg elsker høye bygninger! Og høye fjell. Det må være favorittene. Og høye bygninger er det mange av i New York.
Vi gikk rundt stort sett hele Manhattan. Ned til East Village og over til Soho.
Vi var overalt.
Shoppet dessverre litt lite. Dollaren er dyr nå, og det meste var nesten norske priser. Men Henrik fikk kjøpt en vår/høst-jakke. Han har lett etter dette i halvannet år nå. Jeg fikk kjøpt en treningstights og en lue. Skulle kjøpe sko, men fant ingen…
Mot kvelden begynte vi å bli lei av New York. Kumlokk som ryker, trafikkstøy, krevende amerikanere og skitne steder.
Da vi ankom flyplassen hadde jeg rundet over 30.000 steg den dagen. Det er nesten en halv trolltunge tur det!
Så bar det hjem. I et fullt, men presist fly. I midtsete så nakken min ble helt ødelagt, men allikevel ganske blid. Første gang jeg har sittet i midten på et fly der den fremmede på ene siden min ikke har irritert meg en eneste gang. Det skal godt gjøres!
Ferien var over for denne gang… Nesten godt å komme hjem til norsk og frisk luft, men bare nesten… 🙂
Vertsskapet hadde litt av en oppgave med å levere alt dette på relativt kort tid.Vi fulgte derfor pappas sykkelruter (heldigvis «by car», det så altfor slitsomt ut å gjøre dette på sykkel). Og første stopp var byen Dolcedo.
Der de spanske byene er hvite, og de portugisiske er pastell, kjører italienerne «litt av alt» på fargefronten. Men så lenge det er sånn noenlunde nymalt funker det perfekt.
Vi poserte selvsagt der man skal posere, og fikk med oss både antikkmarked og en liten spasertur over broene.
Kirken var som i de fleste byer i katolske land; overdådig, flott og prangende.
Både utvendig og innvendig.
Etter Dolcedo ville også Henrik leke reiseguide, så han geleidet oss inn i noen svært trange gater (definitivt ikke laget for møtende trafikk), og inn i skogen. Etter noen minutter gange dukket denne flotte lagunen opp.
I varmen kunne man angre litt på at man ikke hadde med badetøy, for vannet så meget fristende ut.
Deretter fulgte vi sykkelturen som selv søster Nenne har fullført (meget imponerende må sies) opp til nok et utsiktspunkt. Vi ble nesten litt slitne av å kjøre bil opp og bare tanken på å sykle opp alle de svingete veiene satte igang hjertepumpa hos oss i baksetet.Men belønningen (også for de som kjører bil) er flott utsikt. Om enn litt tåkete denne dagen.
Etter en deilig, italiensk pizza (i Italia; viktig å poengtere), måtte vi si farvel til Lingueglietta og Italia for denne gang.
Turen gikk til et nytt land på Henriks liste: Monaco.
For meg som har vært der før, så var jeg ganske tydelig på hvordan dette besøket skulle gjennomføres fortest og billigst mulig.
Det er ganske flott i Monaco, og så lenge man ikke går inn noen steder så er det også gratis. Men vi var tørste og stoppet ved en uteservering. Tenkte oss litt drikke og en is, men 200 kroner for en banansplitt og 80 kroner for en cola er å regne som ran. Så vi gikk diskret ut igjen. Da var det billigere å gå til en kiosk.
Vi fikk med oss casinoet så klart.
Henrik var mest opptatt av bilene utenfor. Så gikk vi nedover havnen, og tittet på båtene. Det er vel snarere skip enn båter, helt utrolig størrelse på et par av de. Trodde vi kjente igjen en av de båtene vi så på Hvar også. Tydeligvis har de mye fine båter i Georgetown.
På vei til flyplassen kjørte vi også kystveien via Nice. Henrik har ikke vært der heller, så han måtte iallefall få en liten titt på den franske rivieraen.
Så der har du det…3 land på 1 helg. Må si vi fikk opplevd en hel del selvom det ikke engang var langhelg. Flyturen hjem var på slaget presist i tillegg, så Norwegian viste seg fra sin beste side (i motsetning til sidemannen min som tok mitt armlene – selvom alle vet at den som sitter i midten bør få armlenene for å ikke måtte sitte skolerett hele turen…puuhh…godt å få klaget litt på det), så mandag kunne man starte ny uke etter full avkobling og uten bar bak:-)
