Belizimo

Dag 2 på Algarvekysten, og vi kunne ikke ligge helt på latsiden denne dagen heller. Og selv jeg rakk frokost med god margin.

Planen var å se grottene ved Benigal, og som vanlig hadde vi ikke forberedt oss veldig godt. Så fremme ved stranden fant vi båter, men ingen som hadde planer om å legge ut til havs.

Det gledet meg egentlig ganske mye, for det skulle ikke mer enn et øyekast ut på havet før jeg kunne fastslå at dette ikke var særlig snille bølger, og jeg ville antagelig ikke like meg spesielt godt på den båtturen.

Vi kunne ta en båt kl 14 fra en annen havn, og da tenkte vi at vi i tilfelle hadde veldig god tid, og satt oss i bilen igjen bort til nabostranden.

Snakk om flott natur.

Det er noe eget ved stein og hav som møtes.

Merkelig fascinerende.

Og slenger du inn litt sandstrand og artige steinskulpturer i miksen, så er iallefall jeg helt oppslukt.

Vi ruslet ganske lenge her langs den flotte kystlinjen.

Her var utrolig mye spennende å se og ta bilde av.

Jeg er nesten besatt av å «dingle» på alle klipper, så det måtte til.

Henrik utfordret høydeskrekken ved å nærme seg en klippe.

Vi fant sånne arkebuer (eller hva man kaller de), til stor glede.

Og Henrik fant hjertemønster (helt ulikt «romantikeren»). Kan du se?

Og våre egne grotter.

Så istedet for å dra til grottene vi skulle, spiste vi lang lunsj på stranden.

Og så tok vi oss en lur ved bassenget på ettermiddagen, og fikk den passende hummer-aktige feriefargen der vi hadde bommet med solkremen. Vi fikk også badet; hele 3 ganger. I bassenget såklart… bølgene var altfor høye i havet.

På kvelden ble det 3 retters asian fusion japansk med middelhavstvist.

Her fikk vi matro, god mat og service og var ganske så fornøyde:-)

Nytt land – ny ferie – ny dag – og ikke minst; nye muligheter for opplevelser!

Jeg våknet pinlig sent igår. Blendingsgardinene på hotellet var helt ypperlige, og det var umulig å skilne natt fra dag. Selv Henrik var oppe før meg, og gikk ned for å spise frokost alene. Jeg unnskylder min forsovelse med at jeg sikkert trengte det.

Da jeg fikk stablet meg ut på balkongen oppdaget jeg utsikt over golfbanen, strålende sol og skyfri himmel. Og ikke minst varm luft, helt herlig!

Hotellet – eller resorten, ligger rett ved stranden, så vi måtte jo ned hit.

Veldig fine strender her i Portugal, og betydelig finere enn de jeg har sett i Spania.

Så tok vi turen inn til Faro; Algarves hovedstad er det vel. Her var det som vanlig mye flotte og storslagne katedraler og bygninger.

Vi tuslet ned til havnen.

Og jeg spiste crepes til brunsj (den ordentlige maten så ikke fristende ut).

Og ruslet også litt rundt i byen.

Vi fikk også sjekket ut shoppingsenteret, og jeg fikk meg ny kjole (igjen).

Ettermiddagen ble tilbragt ved bassenget på hotellet.

Deilig å kjenne litt sol på kroppen igjen etter en lang vinter.

På kvelden dro vi inn til Albufeira for litt middag og sightseeing.

Dette var en skikkelig turistby og det vrimlet av engelskmenn(og damer). Ikke en spesielt sjarmerende del av Portugal, selvom byen i seg selv var veldig hyggelig.

Stranden var veldig fin også her.

Men det hele bar preg av overturisme. Og når det er sånn i mai, hvordan er det da i peak høysesong juli? Vi innså fort at vi antagelig ikke ville få spesielt bra mat, så da gikk vi heller for å få billig mat. Bedre å betale lite for dårlig mat enn å betale dyre dommer for enda verre mat. Steakhouse’ne ble derfor ekskludert. Jeg ville ha taco på mexicansk restaurant og Henke ville ha kinesisk. Vi valgte derfor italiensk(?!), og det viste seg å være billig og ganske bra.

Kvelden ble toppet da vi gikk mot bilen og en flue fløy rett inn i øyet mitt. Stor også, i følge Henrik som forsøkte midt på fortauet å dra forferdeligheten ut av øyet mitt. Ikke ville den ut heller. Tror imidlertid den enten har formert seg eller oppløst seg i deler, for det kommer en og annen fluebit ut i ny og ne. Så jeg har lært at trikset er å forsøke å holde fluer ute av øyet i fremtiden:-)

Med lite og ingen ferie oppspart i år, må vi sørge for å utnytte forsommerens røde helligdager. Og iom de røde dagene stort sett bare finnes i mai og juni (okey…de finnes i mars/april og desember også), så blir det nå intensiv feriering og reising.

Denne gangen går turen til Portugal. Vi landet i Malaga (billigst å fly dit), i går kveld, etter en meget slitsom og forsinket flytur med Norwegian. Folk er folk, og selvom jeg egentlig ikke har hatt så store problemer med Norwegian før så var nå flyvningen operert av et annet selskap. Flyet var eldgammelt, trangt og stappfullt. Når selv jeg med mine 160cm på strømpelesten ikke får plass til knærne mine uten å trykke de inn i setet foran, ja da er det for trangt. Jeg bruker å ha danseplass i setet i de aller fleste fly. En familie startet ballet allerede før avgang, med å skulle omrokkere halve flyet fordi de ikke hadde betalt for å få seter ved siden av hverandre, og det gikk jo ikke for barna å sitte uten foreldrene. Som at det er alle oss andre sin feil at de ikke ville betale den hundrelappen ekstra. I tillegg satt jeg ved siden av en liten jente som sørget for å dulte en arm i skulderen eller hodet mitt hver gang jeg nesten sovnet. På toppen av det hele klappet folk da flyet landet. Hjelpes…nærmere charter kommer en ikke.

Men vel fremme gikk det meste smidig. Vi fikk hentet bilen i en fei, og etter bare et vips så var vi «on the road again».

Vi hadde en lang kjøretur foran oss, og forsøkte komme så langt som mulig mens vi enda hadde dagslys. Middag ble derfor 15-minutters-reste-tapas på en veikro, som utrolig nok var skikkelig bra.

Da klokken nærmet seg midnatt nærmet vi oss Portugal, men det var fortsatt 2 timer igjen å kjøre. Øynene mine skled igjen, men Henrik holdt ut som en klippe. Jeg klarer simpelthen ikke holde meg våken i en bil. Heldigvis er det ikke jeg som kjører bilen:-)

Kl 2 kjørte vi inn til hotellet. Veldig fint her, og vi fikk satt prikken over i’en på charterfølelsen, da vi fikk på oss armbånd.

Men sengen var topp, og det gikk ikke lenge før vi begge falt i koma – vel fremme i Portugal