Belizimo

Herregud det er nesten utrolig at finværet bare fortsetter og fortsetter. Værmeldingen viser sol (og skogbrannfare) så langt øyet ser. Henrik går litt på veggen over at ingen golfbaner åpner før i juni i oslo-området, og iom han er med i en «skritt-challenge», så får jeg også «lide» for det.

Her gås det turer både tidlig og sent. Og Oslo er jo en meget vakker by når sola skinner!

Ellers har prosjektet med kjøkkenhage i vinduskarmen gått fremover. Jobber hardt for å få litt grønne fingre.

Hittil har jeg faktisk lykkes bedre i Norge enn i karibien, så det lover jo godt.

Men der jeg har lykkes best er åpenbart på hytta, der plantene ikke har fått noe stell av meg. Haha, det sier vel sitt!

Men fint har det blitt i vinduskarmen.

Og Dominic har også fått en liten stol i vinduskarmen, så han lettere kan få med seg livet utenfor våre 4 vegger.

Lørdag testet jeg en ny matrett som kan anbefales. Denne har jeg hatt lyst til å lage helt siden jeg så Kim Kolstad og Alexandra Joner servere den på Camp Kulinaris. Steamed buns med Hoisinkylling. Skikkelig namnam! Finnes flere oppskrifter online, også skader det jo ikke å ta litt egne snarveier for å slippe å kjøpe inn så mye nytt.

Største trøbbelet ble jo å dampe disse bollene uten en steamer eller passende rist i kjele.

Jeg fikk da bruke litt kreativitet og et gryteunderlag, med nok en kjele som lokk. Det fungerte ganske greit.

Både Henrik og lillesøster syntes iallefall å like maten:-)

Ellers leker vi jo litt med vår nye venn Google Home. Hun er ganske flink og morsom, men tidvis helt håpløs. Sjekk det ut for en god latter!

Montro om det ikke er dette som er sommeren i år… eller er det sånn at det tegner seg til å bli en helt spektakulær sommer, og at dette bare er starten. Uansett, nå er det bare å nyte hver soldag og soltime! Det er rett og slett helt nydelig:-)

Vi er ute så mye som mulig, går turer, sitter i solvegger, og Henrik spiller såklart golf. Men «heldigvis» (for meg) er nærmeste åpne golfbane i Fredrikstad, og dit kan man jo ikke dra hver dag.

Så en tur ut til Bygdøy er da å foretrekke!

Igår var det 17.mai, og jeg startet forberedelsene tidlig. Faktisk allerede dagen før. Selvom det bare var frokost for to så var det flere år siden sist Henrik var med på Norges store festdag. Han har jo vanligvis jobbet.

Det største prosjektet var vel allikevel kaken. Smash-kake fant jeg oppskrift på, på internett. Jeg brukte denne.

Dominic fulgte nøye med fra over kjøkkenskapet 🙂

Jeg lagde det meste av kaken 16.mai.

Så var det kun krem, smash og pynt som måtte på 17. Og voila, så var den klar! Den ble god, og fikk gode skussmål:-)

På morgenen den 17. våknet jeg altfor tidlig, og var vel oppe før barnekorpsene møttes. En blanding av (et barns) spenning for den store nasjonaldagen og min plagsomme ørebetennelse, gjorde det rett og slett umulig å sove lenger.

Men da fikk jeg god tid til kokkeleringen. Foccacia ble bakt – som er Henriks favoritt.

Potetsalat med kesam, som er min favoritt, kom på bordet. I tillegg til skinke, spekemat, salat, egg, og prikken over i’en; hjemmelaget aioli.

Aioli har jeg aldri lagd før, men den ble knallgod, fast og fin i formen, og så helt rett ut.

Så var vi klare for å rusle i finværet, og ta inn stemningen.

I 2-tiden kjørte vi opp til mine besteforeldre, og fikk med oss feiring med familien. Pølser og kransekake hører jo med på 17.mai??

På tirsdag var vi invitert på middag til vårt vennepar Trine&Andreas som vi møtte på Cuba for noen år siden. Vi lærte allerede på Cuba at det lå mye spart arbeid for oss ved å stjele deres reiseruter. Så det fortsatte vi med også da vi var i Sør-Afrika. Vi har vært på en del middager hos hverandre, og da de første årene ble viet mye til bønner, ris og andre cubanske produkter som «vertinnegaver», så har de siste årenes gaver vært mer i afrikansk stil. Og spesielt giraffen har fått stor plass. Vi har gitt hverandre alt fra tre-giraffer til giraffpuslespill. Så da vi på mandag diskuterte hva vi nå skulle ta med som gave, ble vi litt frustrerte. Det begynte å gå tomt for giraff-ideer.

Heldigvis tok jeg en kaffe med en venninne kvelden i forveien, og hun foreslo at jeg jo kunne bake en kake som vertinnegave til folk som har alt. Jo, sa jeg, men det må liksom ha noe med giraffer å gjøre. Men vent, sier hun. Jeg så jo akkurat et bilde av en giraffkake på instagram. Og etter et par søk på google, der du virkelig kan finne bilde av de flotteste kakene som finnes, innså jeg to ting. Giraffkake er ingen dum ide, men min kake kommer aldri til å se ut som noen av de på bildene.

Men det er da tanken som teller, så jeg gikk igang.

Først bakte jeg en gulrotkake. Det er jo liksom noe de fleste liker.

Så farget jeg smørkremen gul med konditorfarge.

Min største bekymring var hvordan jeg skulle få til disse «hornene» som giraffen har uten å måtte lage de selv helt fra bunn. Etter nøysommelig studering av godterihylla på butikken fant jeg en fiffig sjokolade med rom, som hadde den rette formen hvis jeg delte den i to. Så her fikk jeg noen «horn».

De brune flekkene til giraffen lagde jeg for hånd av sjokolade som jeg smeltet, og kjølte til de ble stive igjen.

Så var det mule og pynt. Jeg dryppet litt rød konditorfarge i resten av smørkremen, og puttet på kaken som mule. Så la jeg på de brune sjokoladeflekkene.

Så var det bare øyne igjen. Her blandet jeg litt melis og vann, og klemte ut til øyne, og så farget jeg «irisen» med blå konditorfarge. Dette ble gjort med frihånd med en pinne, så det ble på ingen måte verken rundt eller symmetrisk.

Skulle hatt lange øyevipper, men det rakk jeg ikke, men syntes den ble ganske kul!

Det er iallefall ingen tvil om at den er hjemmelaget, og man ser da at det er en giraff.

God var den også:-)

De disket opp med nydelig middag, og vi kunne nyte både sol og godt selskap på den fantastiske terrassen deres!

Ellers kan man ikke klage på været om dagen. Det må man sørge for å nyte til fulle så lenge det varer her i nord!

Dominic er meget fornøyd med sol og fine utetemperaturer.

Og det er vi også. Igår kveld tok vi oss en joggetur ned til stranden.

Litt vel kjølige badetemperaturer, men godt i luften.

Herlig, herlig!

Helgen har vært begivenhetsrik. Fredag fikk jeg se mine kjære besteforeldre igjen, og de hadde virkelig stått på for å varte oss opp. Deilig viltgryte, med bær til dessert. En meget hyggelig kveld på Midtstuen som alltid.

Lørdag ble en fullstappet dag her i Oslo. Henrik dro for å spille golf i Rygge, som var nærmeste åpne golfbane. Og jeg ble med søster og hennes venner på rebusløp. Vi møttes alle på Hasle, der to av Helenes venninner hadde organisert en fullspekket dag med artige rebuser.

Så fort lagene var fordelt, løp vårt lag ut til nærmeste benk for å sette opp dagens taktikk.

Så ble det farting rundt i byen.

Det ble mange gode lattere, utallige hundebilder(1 ekstra poeng per hund vi tok bilde av), og til og med allsang på offentlig sted.

Vi hadde et fantastisk vær, og Oslo viste seg virkelig fra sin beste side.

Og vi fikk jo se bortimot hele byen på samme dag også:-)

Da vi nådde siste post, og tidsfristen var i ferd med å renne ut, måtte jeg trekke meg tilbake for å rekke middagen med mine egne venninner på kvelden.

Det jeg hadde glemt var denne holmenkollstafetten, som gjorde det rimelig trøblete med kollektivtrafikk. Etter å ha satt meg på rett trikk 2 ganger, men som kjørte «feil», innså jeg endelig at dette såklart skyldtes at veien var stengt, og måtte da gå hele veien istedet.

Men avgårde kom jeg meg, og fikk en nydelig middag hos Merethe, sammen med både Helle, Karen og Mai Lill.

Det ble mange timers gange denne dagen, 25.300 skritt for å være nøyaktig. Men i strålende sol og med veldig godt selskap. Slike dager kunne det gjerne vært flere av.