Blogg - Belizimo

Friske, fine, røde og glade

Nå er vi endelig friske igjen begge to. Fortsatt ørlite tette i nesen, men det er alt og det kan man leve med.

Vi kom hjem fra Samana som to godt stekte hummere, sommeren er her, og vi hadde ikke smurt oss godt nok. Så selvom solen har skint upåklagelig, har vi dukket unna den et par dager. Men vi fikk med oss et par strender på vei hjem fra Samana. Og en av disse har vi tidligere aldri funnet.

Playa Preciosa. Et passende navn.

Fikk med oss en liten konsert på Vagamundo på søndag, istedet for å dra på stranden.

Igår hadde vi en fantastisk dag på golfbanen. Jeg var mest med for mosjonens skyld. Så mens Henrik og golfbuddyen kjørte bil, så gikk jeg 18 hull i 31 varmegrader(i skyggen).

På bare en uke har temperaturen steget nesten 10 grader. Og det er deilig! Men må innrømme jeg ble varm på banen igår. Og jaktet skyggen:-)

Men jeg fikk mange skritt på skrittelleren min og kunne spise is med god samvittighet! Vi besøkte boutique hotellet Casa Colonial etter golfrunden. Et veldig fint hotell.

Med en superfin hage, og gode drinker. Så det ble en eksklusiv ettermiddag for oss, som vi att på til avsluttet med solnedgang over Playa Alicia.

Så vi koste oss skikkelig igår! Ellers er det jo litt trist dette med bølgene forrige helg. Det er i grunn først nå vi virkelig har sett ettervirkningene etter stormbølgene. Flere hoteller har mistet stranden sin, og bølgene har skylt over flere utendørs bassenger som ligger nær havet. Det er store skader. Verst rammet er vel Sosua beach. Borte ved Scandinavian bar har bølgene tatt med seg omtrent 2 meter dyp sand, og der er kun stein/korall igjen. De jobber nå med å bygge opp igjen. Vi har kun sett bilder og videoer av dette, og har ikke vært der selv, men skal oppdatere når jeg vet mer. Skal bla igjennom å se om jeg har noen illustrerende «før»-bilder også.

Så nå har altså temperaturen omsider svingt voldsomt her – vi sloss ikke lenger om dynen på natten. Nå krangler vi mer om å slippe «varmeteppet» Dominic oppå oss. Han har fortsatt litt av vinterpelsen igjen, og holder gode 60 grader kjennes det som, når han inntar plassen oppå magen eller brystet. Med over 30 grader i soverommet når vi skal sove i tillegg, nærmer vi oss en grense- selv for meg! Needless to say; resten av døgnet elsker jeg både katt og varme:-)

camillamaartmann13. mars 2018 Cabarete, Dominican Republic, Playa Grande området, Sosua 2 Comments

Knoll og Tott på tur igjen

Igår tok vi turen til Samana igjen. Almost same procedure as last month. Men med en vesentlig forskjell. Henrik har nå fått samme influensa som meg, så du kan tro vi er litt av en gjeng på tur. Papirlommetørkler, nesespray, smertestillende, you name it. Vesken er pakket med alt annet enn det man skulle tro for en liten weekend getaway.

Jeg undrer hvor alt snørret kommer fra, og hvordan det kan være så uendelige mengder. Det synes som at det aldri tar slutt. Så mye snufsing, hosting, harking og nysing. Vi er ikke akkurat det mest delikate paret på tur. Holder oss derfor så langt unna andre folk som mulig.

Ingen av oss har verken lukte-eller smakssans. Og så lenge har jeg aldri gått uten mine beste sanser. Jeg er jo helt avhengig av nesen, og føler jeg ikke opplever noe på samme måte uten å kunne kjenne luktene. Som igår da vi vandret langs kaien. Hvor var sjølukten? Og hvor var lukten av den varme ettermiddagssolen? Og lukten av rødvin? Man tar jo luktene helt for gitt. Not anymore. Nå har jeg kun 1 lukt, og det er den samme jeg har hatt i snart 14 dager. En sånn «forkjøla-lukt», med litt blanding av noe som minner om lakris. Og det er det. Så utrolig kjedelig!

Da vi ankom Samana igår dro vi opp til Xeliter for lunsj.

Utrolig fint hotell. Vi har bodd her 1 gang tidligere, men for vanlige småturer er prisen i stiveste laget. Vi nøyer oss derfor som oftest med lunsj her.

Og nyter utsikten, mens vi speider etter hvaler.

Været har nå endelig snudd, og vi kjenner endelig at det går mot sommer. Temperaturene er høyere og vinden mildere.

Idag har vi hatt en fantastisk dag ved bassenget. Knallvær og behagelig badetemperatur!

Jeg er heldigvis feberfri nå, og har sluttet på nesespray. Sistnevnte er kun fordi jeg har hørt at man ikke skal bruke det for lenge av gangen. Henrik ligger noen dager bak meg, og har fortsatt litt feber på natten. Energien er heldigvis litt tilbake hos meg, det følger gjerne feberen. Så vi satser på at vi er bra igjen begge to om noen dager. Og ikke minst at luktesansen returnerer!

camillamaartmann9. mars 2018 Dominican Republic, Samana No Comments

Noe forsvinner og noe oppstår

Det har tydeligvis vært en storm utenfor USAs østkyst for snart en uke siden. Dette har også påvirket oss i stor grad, men kanskje ikke helt på den måten man skulle tro.

Hjemme snakkes det om mengder av snø, og mer snø enn de siste 30 år. Her har vi også sett noe som ikke har blitt sett på 30 år. Havet har bygget seg opp, og vi har hatt enorme bølger og spektakulære syn.

Vannet har slått inn over motorveien flere steder her på nordkysten, og flyplassen er stengt fordi det er flom på rullebanen. Vannet og strømmene har tatt med seg store mengder sand ut fra cabarete beach. De nederste palmene har ikke lenger sand ved røttene…

Det uvanlige er jo også at været har ikke vært dårlig, så vi har nytt synet av de utrolige kreftene i fullt solskinn.

Igår var Cabarete tomt for kitere, surfere, vindsurfere og badenymfer. Strømmene var for sterke. Men idag har havet trukket seg tilbake flere steder, og kiterne var i full gang igjen. Havet er fortsatt svært røft og urolig, men de tøffeste kitesurferne kan glede seg over bra vind og høye bølger.

Det som er mest fascinerende for meg er hvordan havet endrer hele kystlinjen her. Nå har det dukket opp en ny strand her midt i Sosua. Det ser ut som all sand som er «stjålet» fra cabarete og deler av sosua, og har blitt avlevert et nytt sted istedet. Her er kommet mengder med ny sand, og om dette holder seg kan man snart gå på stranden hele veien fra Sosua til Cabarete (om Cabarete da har noe strand igjen). Her er det nok noen hotelleiere som er meget fornøyde med moder jord- privat strand utenfor sånn helt plutselig:-)

De store steinformasjonene har tidligere såvidt vært synlig under havoverflaten, og det har aldri under vår tid vært mulig å gå her.

Spektakulært?!

Tenk hvilke krefter dette havet har!

Idag har vi nok hatt den beste dagen siden vi kom rent værmessig. Ikke en sky på himmelen! Men vi merker fortsatt at det er kaldt for å være denne tiden av året. Man ønsker seg sokker på, og en genser på kvelden. Det er ytterst uvanlig i mars.

Min forkjølelse sitter antagelig i frem til varmen kommer. Jeg tåler rett og slett ikke kaldt vær. Og så tett nese og vondt i hodet som jeg har tyder nok det på en bihulebetennelse. Fortsatt verken smak eller luktesans, og nå har Henrik også blitt pottetett. Tydeligvis er hele befolkningen her syke av dette været, så vi er ikke alene om å snufse og hoste. Jeg trøster meg med at det nok blir bra når varmen kommer. I mellomtiden nyter vi at solen har vunnet over regnet, og at katten holder oss tålelig varme om natten:-)

camillamaartmann7. mars 2018 Cabarete, Dominican Republic, Sosua No Comments

Snørr og snue

Forkjølelsen min denne gang har virkelig bitt hardt. Jeg har vært nede for telling i flere dager. Det kjennes litt som den velkjente vinterinfluensaen vi har hjemme. Jeg fikk omsider tak i nesespray (faktisk av otrivin merket) og sterke paracet. Dette har blitt slukt i flere dager.

Torsdag følte jeg at jeg hadde «liggesår» i rumpa etter å ha ligget flatt hele dagen. Mye feber og dundrende hodepine gjorde at jeg nesten savnet hjemlandets mørke. Så er det jo artig at nå ingen av oss har verken luktesans eller smaksans. Henrik lagde middag igår og jeg komplimenterte han med at maten hadde fin konsistens. Jeg hadde ingen anelse om hvordan det smakte:-)

Været har virkelig snudd, de siste dagene har vært regnfrie. Det er imidlertid fortsatt kaldt. Vi var på restaurant igår og møtte noen venner, hun ene dukket opp med ordentlig jakke. Men det var en av de deilige ettermiddagene. Luften er kald for denne tiden på året, men kjentes frisk. Og iom jeg dro hjem til sengen før solen gikk ned, ble jeg ikke ordentlig kald. På samme tid ifjor badet vi i bassenget på kveldstid for å kjøle oss ned, mens nå hutrer vi fortsatt i jaccuzzien. Det er nok noen klimatiske endringer her.

I min feberørske har jeg benyttet de små «friske» stundene på å lage en ny liten film. Tenkte det kunne være gøy å se hvordan det ser ut her på området. Spesielt for de som ikke har vært her. For de som faktisk har vært her har det sikkert skjedd en hel del (positive) endringer 🙂 Så dette er filmsnutter innenfor «murene» her i Casa Linda.

Så snart forkjølelsen er over skal jeg nyte den friske luften, og den skinnende solen. Det skal bli deilig!

camillamaartmann3. mars 20183. mars 2018 Casa Linda, Dominican Republic No Comments

It has been a while

Nå er det veldig lenge siden siste innlegg. Og det er i grunn veldig enkelt fordi det ikke skjer særlig mye her. Vi lider som resten av verden av dårlig vær. Leser i avisen at det er sibirkulde i fedrelandet, og det høres slettes ikke hyggelig ut. Karibien er definitivt bedre enn som så.

Men her er det evig med regn, og jeg fryser konstant. Med det har jeg pådratt meg 2 forkjølelser med mindre enn 2 ukers mellomrom. Man kan jo bli halvgal!

Det hjelper vel heller ikke at jeg pakket for karibien og ikke for Alaska. Har derfor ingen sko med meg- med unntak av skitne og svette treningssko.

Så vi bruker jaccuzzien flittig. Selv den sliter med å få opp høy nok varme. Men vi skal vel egentlig ikke klage, gresset er nok definitivt ikke grønnere på andre siden av «dammen».

Det går mye i rutiner, vi drar på kafe, på strandkafe, på strandbar og drikker te hjemme. Jeg har imidlertid fått ryddet en del i huset, og solgt litt ting vi ikke bruker. Utrolig hvor mye man samler på gjennom årene. Dessuten setter folk en del ting igjen her, som det også var på tide å få ryddet i. Så aldri så dumt med dårlig vær, at det ikke er godt for noe.

Og selvom det er mye regn, er det tidvis sol også. Vi utnytter dette etter beste evne:-)

camillamaartmann28. februar 20183. mars 2018 Casa Linda, Dominican Republic, Sosua No Comments

Dominic

Den fine lille katten vår! Han har virkelig utviklet seg til å bli en fantastisk katt og følgesvenn. Og det veldig bokstavelig. Vi begynner å bli litt urolige for hva som egentlig foregår oppi det hodet hans. Han minner mer om en hund enn en katt.

Katter skal jo være selvstendige og egenrådige. Ser ikke så mye av det hos han her.

Han har nå helt sluttet å drikke av vannskålen sin. Han følger heller alle våre rutiner, og drikker vann når vi gjør det. Helst fra samme glass. Når vi sier at nå er det natta løper han inn på badet, og opp på vasken. Venter til vi har tatt på tannkrem og sveipet innom vannstrålen før han starter drikkingen.

Han er nå også så sær på spisingen at vi helst må stå der og se på for at han skal spise. Gjør vi ikke det, fotfølger han oss og forsøker lede oss inn på kjøkkenet.

Han vil også helst at vi skal være med ut, med unntak av en liten morgenrunde og en liten ettermiddagsrunde som han fortsatt tar på egenhånd. Ellers går han som regel ikke ut. Men hvis jeg ligger på solsengen blir han med. Litt motvillig venter han ute til vi går inn igjen.

Han ligger alltid så utstrakt og avslappet når han endelig kan være inne med oss.

Også hos andre er han rimelig glad i innelivet (foto by Linda)

Men med unntak av maten(han trenger spesialtilpasset lavkalori mat) og flybillettene så er han billig i drift. Vi har forsøkt å kjøpe leker til han, men det er i beste fall gøy i 2 minutter. Men gir du han en hårstrikk så er du hans venn for livet. Og når du er tom for strikker(som jeg nå er fordi han til og med går i vesken min og stjeler de), så funker det meste annet også. Hans nyeste favoritt er den ringen på korker på flasker. Han går nå ikke et sted uten den, og vi må selvsagt også ha den i sengen når vi sover.

Også her er han en «hund». Kast den, han fanger den og kommer lydig tilbake med den for ny omgang. Se selv:-)

Ellers er han jo litt irriterende til tider. Som om morgenen når han alltid skal bite i min fot for at jeg skal stå opp. Det holder ikke at Henrik står opp med han.

Men gud så glad man blir i en sånn liten firbeint tass!

Ellers regner det altså hver dag her nå. Vi fryser litt, og igår måtte vi både bade i jaccuzzi og ta med dynen til sofaen for å holde varmen. Vurderer også sokker i flip flopsene. Dog er det både for å holde varmen, men også for å beskytte det åpne såret jeg har på foten etter kattens djevelske morgenbitt… selv Dominic fryser tidvis. Han har mistet all vinterpels og jeg fant han idag som en usynlig bylt under både laken og dyne.

Så her er det bare å drømme seg tilbake til Valentines day. Hvor jeg enda engang fikk en nydelig rød rose (heller ikke i år var denne fra Henrik), og vi nøt både hummer og hverandre i solskinn!

camillamaartmann18. februar 20183. mars 2018 Cabarete, Casa Linda, Dominican Republic, Sosua No Comments

Overraskelsestur til Samana

Jeg er ganske heldig! Søndag kveld fortalte Henrik at han hadde booket tur til oss til Samana. Uten katt! Henrik hadde nemlig booket fint hotell:-)

I alle år vi har vært sammen har Henrik vært ganske tydelig på at han ikke feirer valentinesday. Han ser ingen poeng i å bruke penger på gaver og cheesy overraskelser akkurat den dagen, bare fordi det er en tradisjon i usa, og dette har blitt en multimill.pengemaskin for amerikanere. Jeg forsøker meg imidlertid hvert år på en form av feiring. Enten planlegger jeg en middag, en liten gave eller en eller annen form av happening. I begynnelsen spilte Henrik måtelig okey med dette, og det ble en hyggelig greie, men de siste par årene har han funnet måter å delvis sabotere mine forsøk på feiring. Som regel ved å starte en meningsløs krangel eller på annen måte nekte å ha det hyggelig. Henrik selv har nok en ganske annen versjon av dette, men nå er det jo jeg som skriver og derfor min historie som fremkommer:-)

Men pga disse sabotasjene til Henrik bestemte jeg meg i år for å ignorere valentines day. Da Henrik for et par uker siden spurte hva jeg ville gjøre idag, svarte jeg raskt og bastant «ingenting». Han flirte litt og så på mitt bestemte ansikt at den samtalen var over. For en ukes tid siden slang han sånn halv nonchalant ut; «kanskje vi skal reise bort på valentine?». «Nei», sa jeg. Derfor er det jo litt ekstra morsomt og koselig at han nå har bestilt tur, akkurat denne dagen:-)

Så tirsdag formiddag avleverte vi Domimic hos Linda(som også bor i Casa Linda), og kjørte avgårde. Et obligatorisk stopp på melkefarmen for lunsj så klart.

Bannister Yacht club bor vi på 🙂 Ligger med utsikt over samana bukten, og jeg speider stadig etter hval.

Vi har bodd mye på airbnb det siste året. Og det er jo som regel veldig bra, og ikke minst ganske rimelig. Men jeg kjente nå at jeg nok har savnet litt å bo på hotell. Og i dette landet kan man faktisk få et ordentlig fint hotell for nesten samme pris som airbnb (hvis man er fleksibel på datoene).

Så vi sjekket inn og nøt synet av rommet vårt. Havutsikten fra balkongen og deilig stue i tillegg til soverommet.

Så var det såklart på tide å utforske hotellet litt.

3 restauranter, og i tillegg en del barer. Fikk litt lyst til å bare bli her på hotellet hele oppholdet:-)

Vi nøt solnedgang i hotellbaren. Fantastisk utsikt over samanabukten, med båtene i front.

Så fikk jeg meg en skikkelig varm og deilig dusj. Pga alt regnet vi har hatt hjemme de siste par ukene, hadde tenneren vår til gassoppvarmingen av vannet blitt våt, og dermed inget varmt vann på flere uker. Det var derfor ekstra deilig, og jeg hadde «spart» hårvasken noen dager for mye.

Ren, pen og glad etter dusjen:-)

Middagen ble også her på hotellet, og vi tok kvelden rett etter middag.

Forkjølelsen sitter fortsatt i hos meg, og til tross for en liten cowboystrekk i bilen, var jeg så trøtt etter middag at det var ren lykke å hoppe i den deilige dynen!

Nå har vi spist deilig frokost, vært en tur i byen, og har nå stasjonert hos ute på cafe del mar – her skal nytes!

Happy Valentine!

camillamaartmann14. februar 20183. mars 2018 Dominican Republic, Samana No Comments

OL ja :-)

Så er OL endelig igang! Med så mye regn som vi har her om dagen, så ville det være perfekt underholdning med skisport og sofasitting. I tillegg har vi begge vært litt småsyke, med forkjølelse, feber og null energi. Dog har vi veldig trøbbel med å få sett noe. For det første er det tiden… Jeg er mest interessert i langrenn, skiskyting og skihopp, og det går da an hjemme å få med seg det, og i tillegg kunne sove om natten. Men her er det umulig! Langrenn starter mellom 2 og 3 på natten her. Vurderte jo da å sette på vekkerklokke for å stå opp, for å holde meg våken så lenge kan jeg bare glemme. Men så er det jo sånn at skiskytingen gjerne starter mellom 6 og 7 på morgenen. Har jeg da vært våken halve natten, kan jeg umulig stå opp så tidlig.

For det andre så er det geoblockingen. Vi er på dominikansk nett, og her er de ikke veldig interessert i skisport naturlig nok. Ikke har de tjenestene vi er vant med hjemme heller. Så selvom vi gjerne skulle betalt for å se OL så får vi ikke muligheten. Det eneste alternativet vi har er å streame på slike gratis-sider. Der alt er hakkete, og med så mye reklame som popper opp over alt, så man blir gal av mindre.

Så dessverre har ikke ol foreløpig fått så mye oppmerksomhet herfra. Jeg ser nyhetssendingene i ettertid og gleder meg over alle medaljene, men med en liten bismak siden jeg ikke selv får sett alt.

Ellers har vi det bra. Været kunne vært bedre i våre øyne, men andre turister mener det er supert vær, så mulig vi er litt bortskjemte. Dominic har sluppet flere strandturer og er i kjempe slag.

Vi har testet ut en del nye spisesteder, en veldig lokal restaurant uten meny, som overrasket positivt. En liten nostalgisk tur tilbake til Belize, der vi spiste stew chicken annenhver dag.

Man får forsøke å aktivere seg litt, selvom energinivået er lavt og golfbanene er våte. Så vi spiller yatzy, går på kafe og lager mat.

Dessuten går og løper vi litt rundt her på området. Her bygges og bygges det.

Også er det såklart litt sol mellom regnskyllene, så da får man passe på å nyte?

camillamaartmann12. februar 20183. mars 2018 Cabarete, Casa Linda, Dominican Republic, Sosua No Comments

Superbowl

Søndag var det klart for superbowl, og det innebærer svært god stemning i Cabarete.

Det er 5.året jeg følger superbowl, og fortsatt kan jeg verken reglene eller forstår særlig mye av hva som foregår der ute på banen. Resten av året er jo amerikansk fotball en ganske uinteressant sport etter min mening.

Men…noe skjer i det man har hørt hvilke lag som skal spille, og plukket seg ut en favoritt. Laget jeg valgte i år ble valgt basert på at jeg syntes lagnavnet hørtes kulere ut. I blant velger jeg også ut fra hvordan drakten ser ut, eller noe annet uvesentlig, som den jevne amerikaner nok helt sikkert ville mislikt.

Men i år valgte jeg Philadelphia Eagles. Og når man først har valgt, og spesielt når ens kjære har valgt motstanderens navn, så blir jeg hardbarket patriot. Og plutselig er denne fotballen verdens mest spennende sport.

Vi var tidlig ute, det blir alltid stappfullt på stranden. Så i det vi hadde sikret oss bord, dro vi på bar og nøt sol og opplading.

Halv 8 startet kampen her. Og «mitt lag» gikk tidlig i ledelse såklart. Fire ganger 15 minutter spiller de, og man tenker jo at det tar omtrent like lang tid som en europeisk fotballkamp. Men neida… 4-5 timer tar dette. Og her kommer vi inn på hvorfor jeg plutselig har fått øynene opp for dette eventet. Reklamepausene og halftime show er de desiderte høydepunktene. Avbrutt av en gjeng menn som i noen få sekunder sloss litt på gresset.

Det er vel den eneste gangen i året man virkelig nyter reklamepauser, og ler hjertelig når det kommer en bra. Og det er en del bra, det bør de jo også være når de koster så mye pr sekund. Selvom man vet man snart har sett reklamen så mange ganger at man nesten kaster opp, er det viktig å nyte den første gangen!

Og Justin Timberlake som pauseshow var jo også et høydepunkt!

Så «mitt lag» vant i de siste minuttene og kvelden var riktig bra?

camillamaartmann6. februar 2018 Dominican Republic No Comments

Las Terrenas

Vi har hatt en liten miniferie til Las Terrenas fra torsdag til lørdag. Og denne gangen fikk også Dominic være med. Ikke at han nødvendigvis var så fornøyd med det? Etter 2 timer skriking i reisevesken fikk han boltre seg løs i bilen den siste strekningen. Kanskje ikke helt optimalt ift sikkerhet, men det blir slitsomt å høre på «mjau» i alle tenkelige toner og nivå.

Vi ankom utsiktspunktet over Samana og fikk litt strekk på bena i idylliske omgivelser.

Så testet vi Dominic på ny strand… det ble ikke stort bedre denne gangen. Særdeles misfornøyd kan vi konkludere med. Det var godt at vi andre var veldig fornøyde?

Vi bodde i en leilighet litt oppi fjellet, med nydelig utsikt. Stupbratt bakke opp, så jeg fikk unnagjort treningen i den. De vi bodde hos hadde en haug med hunder og katter, og Dominic ble halvgal og veldig oppstemt av lydene og luktene. De andre dyrene var nok noe mer vant til fremmede dyr enn vår lille panter. Dominic gikk rundt og brummet som en løve. Da en av kattene eller hundene kom for å hilse på, økte brummingen i styrke. Jeg kjente knapt igjen katten vår. Det hele var veldig komisk!

Foruten litt gåturer med katten, så koste vi oss for det meste på stranden.

Milevis med strand, og masse koselige små strandbarer.