Belizimo

Blogg

Litt av hvert

I helgen hadde vi storm her, og med det skikkelig ruskevær og enorme mengder nedbør. Så denne uken har vært betydelig bedre:-)

Dog våknet jeg mandag morgen av at jeg sloss med katten i søvne… han synes ikke man skal sove lenger enn til kl 6. Gjør man det får man fort en real labb rett høyre!

Men jeg fikk meg litt etterlengtete meieriprodukter på morgenen, og på kvelden spiste vi på restaurant.

Middag med kjøtt smakte nydelig!

Litt strandvær har vi også nytt nå som stormværet er borte?

Idag tok vi med Dominic på stranden. Det var særdeles lite populært.

Vi fant en nærmest øde strand, i skyggen, og nære havet.

Han skrek uten stopp. Lå tett inntil oss og skalv. Så det måtte vi bare gi opp. Han er bedre på sofaen han lille tassen her.

Og det kjenner jeg meg igjen i?

Share

Vegan-uke

Nå er uken som veganer straks over, og i morgen kan jeg fortsette å nyte både kjøtt og meieriprodukter.

Det har vært en interessant uke. Tror knappest jeg noengang har spist fullt vegansk tidligere. Og jeg har ikke jukset eller unnet meg en «smule», selvom Henrik har forsøkt å friste (og delvis lure) meg gjentatte ganger.

Det er sikkert en eller annen ihugget veganer som kan peke på tabber jeg har gjort i en eller annen olje, eddik eller drikke, men jeg har etter beste evne og mening lest alle innholdsfortegnelser. Fordelen her nede er jo også at ferdigmat knappest eksisterer, så all mat er laget fra bunn. Og restaurantbesøkene har vært svært få.

Hvis noen vil teste det samme, eller bare ha litt inspirasjon til en rett eller to man kan lage, så legger jeg ukes-menyen min her?

Frokost: stort sett musli med banan og cashewmelk.

Lunsj, mellommåltider og snacks: rester fra gårsdagen, oliven, avocado og nøtter.

Middag dag 1: tacolefser med bønnestuing, salat, grønnsaker og guacomole.

Middag dag2: grønnsakswok med teriyakisaus og risnudler.

Middag dag3: salat med guacomole.

Middag dag4: thaigryte med kokosmelk og ris

Middag dag5: bruscetta og rester

Middag dag6: rotgrønnsakssuppe

Middag dag7: grønnsakswok med ris og peanøttsaus

Henrik har ikke vært like ivrig, men han har testet det meste, og «spicet» det opp med litt kylling, bacon eller parmesan.

Målet var jo å se om jeg merket noe forskjell. Det har jeg definitivt ikke. Ikke en gang en liten placebo-effekt har jeg opplevd. Så det var jo litt skuffende! Men foruten en liten mental knekk på lørdag kveld, da jeg lagde grønnsakssuppen altfor sterk, og ikke hadde noe annet alternativ til mat, så har det gått veldig greit. Og det meste har vært veldig godt, selv uten verken kjøtt eller fløte?

I morgen skal jeg kose meg med vaffel og kaffe med både melk og sjokolade. Gleder meg som en unge!

Share

Dørmatten er historie

I oppryddingen her i huset måtte jeg nå dessverre si farvel til dørmatten min.

Dette var en gave jeg fikk av Henrik før vi dro til Belize. Første gang jeg skulle være så lenge borte fra hjemme og jeg var veldig nervøs. Fryktet at det var lenge til jeg skulle føle den «hjemme-følelsen» igjen. Den var opprinnelig veldig fin – bilde av en øde strand med en kommentar om at «Det trodde du inte på Oscarsborg». Oscarsborg var første gang vi møttes og en evighet før vi ble sammen.

Han gav den til meg så jeg hele reisen, uansett hvor vi bodde- uansett hvor i verden vi var, skulle ha en ting som fikk meg til å føle meg hjemme.

Definitivt en av de aller mest omtenksomme gavene jeg noengang har fått, og den dørmatten har vært med oss gjennom tykt og tynt. Dessverre varer ikke ting evig, og den burde nok vært kastet for et par år siden. Bildet hadde falmet til det ugjenkjennelige allerede i fjor, men jeg har ikke hatt hjerte til å kaste den. Nå hadde den ulykkeligvis også pådratt seg muggflekker og da måtte jeg rett og slett begrave den.

Savnet vil den bli, og jeg vet allerede nå hva jeg ønsker meg til jul?

Ellers går jo ting litt i motbakke her de siste dagene. Det har regnet en del, og igår tenkte vi at vi skulle benytte det halvdårlige været til noe fornuftig – kjøre ned til Santiago og hente forsikringspapirene til bilen. Postgang er jo ikke riktig et alternativ her.

Vi stoppet i Puerto Plata på veien.

Alt gikk fint i Santiago. Til tross for den horrible trafikken og de forferdelige veiene kom vi helskinnet frem.

Og vi hadde nesten kommet helskinnet hjem igjen også, da vi ble stoppet av politiet i et lyskryss i Puerto Plata (ca 30min kjøring herfra).

Vi ble stoppet for å ikke ha betalt årsavgiften(marbete) på bilen… Henrik var overbevist om at det var forfall siste dag i januar, og allergiske mot offentlige kontorer og lange køer som vi er, hadde vi utsatt det i det lengste. Tydeligvis for lenge.

Vi fulgte politimannen i bilen til politistasjonen og fikk vår bot. Så konfiskerte de bilen…

Nå er ikke bøter her til lands så stort problem, iom beløpene er relativt lave, men problemet i går var at dette skjedde kl 17 og alle banker og kontorer var stengt. Vi hadde derfor ingen mulighet til å gå til bank og offentlige kontorer for å ordne dette før idag.

Så der sto vi på stasjonen i Puerto Plata og måtte pent lempe ut alle matvarer fra bilen og ta bena fatt. Da vi kom opp til hovedveien tok vi en taxi hjem.

Det var rimelig dårlig stemning i bilen. Jeg var første dag på vegan-uken, med meget lavt blodsukker og ingen enkel vegan-snack tilgjengelig. I tillegg måtte jeg voldsomt tisse. Ikke mange ord ble ytret i bilen før Henrik smilte lurt og sa «hva gjør man vel ikke for å slippe trening?» Da måtte jeg jo le litt. Så da ble det jaccuzzi og mat, samt en del kos med katten istedet for trening:-)

Idag dro vi tidlig til Sosua for å ordne alt. Det er jo en hel historie for seg hvor tungvint de gjør allting her. Først betalte vi årsavgiften. Så dro vi til banken for å betale boten, men der sa de at boten ikke var kommet inn i systemet enda, og derfor kunne vi ikke betale enda.

Så vi tok en taxi til Puerta Plata og gikk til politistasjonen. Taxisjåføren ble med oss for å hjelpe. Politistasjonen skulle ha kopier av bortimot alt, og de har såklart ingen egne kopimaskiner, så da dro vi til et «skur» for å få kopier («rett kopi» er tydeligvis ikke så nøye her). Så ba vi de sørge for å få boten inn i systemet før vi på nytt dro til banken. Neida, fortsatt ingenting å finne. Så da ventet vi. Den snille taxisjåføren ventet med oss. Så til slutt hadde endelig boten kommet inn. Og der hadde de likesågodt også lagt inn en bot for mobiltelefonbruk mens han kjørte. Hvilket såklart ikke stemte, og heller ikke sto på boten. Ikke verdt verken tid eller energi og gå runddansen på ny med politiet for 50 kroner, så vi betalte. Og det er heller ikke enkelt. For til tross for at dette er DRs største lokale bank aksepterer de ikke kortbetaling. Neida, det må betales kontant.

Vel betalt kjørte taxien oss tilbake til politiet. Utrolig nok var alt endelig i orden, og hun ga oss ok. Taxisjåføren syntes vi skulle gi politidamen «something». Så vi ga henne 100pesos/20kroner. Jeg vet fortsatt ikke for hva. Føles meningsløst å bestikke noen etter vi har gått igjennom alt trøbbel. Så da blir det jo som tips å regne. Vet ikke om jeg synes man skal tipse politifolk. Men men… Vi kunne iallefall endelig kjøre bilen hjem.

Men vi har ikke bare sturet på diverse stasjoner. Og været har ikke bare vært dårlig. Så fort vi fikk tilbake bilen lettet skylaget, og vi hadde en hyggelig ettermiddag ved playa Alicia.

Share

Alt skal skje fra mandag

Vel til rette i DR, og hverdagen kan så smått starte. Internett på plass, basseng i orden og det meste vasket i huset. Fått opp våre nye puter til utemøblene også.

Vi har også besøkt våre favorittsteder. Som vår lille kafé Vagamundo.

I kveld har vi spist på Sea Horse ranch.

Som vanlig fantastisk utsikt!

Ikke så verst her i Casa Linda heller. Nå har de fått opp vannfallet- med lys og det hele.

Ganske fint – spesielt i mørket?

Vi har også lagd litt mat hjemme.

Og det blir det mer av! Jeg fortsetter mine «frie» uker. Så fra mandag skal jeg være veganer en hel uke…

Uken uten internett er jeg ferdig med, og nå står altså uken uten kjøtt eller animalske produkter for tur. Det skal bli litt tøft! Kjøtt klarer jeg meg vel greit uten, men melk, ost, rømme og youghurt er jeg rimelig avhengig av. Ikke engang egg eller fiskeolje kan jeg spise på en streng vegansk diett. Hjelp! Men spennende blir det så klart?

Fra mandag begynner vi også på gymmen igjen. Jeg har smugstartet litt på løpeprogrammet denne uken, men fra mandag blir det både løping og løfting. Skal bli bra å få trent litt ordentlig igjen!

Dominic er også happy camper. Ikke så voldsomt ivrig etter mer trening virker det som, han trives best når han kan ligge tett inntil en av oss?

Share

VLOG

Først en kjapp oppdatering – vi er nå i DR. Turen fra Miami gikk over enhver forventning. Litt sånn i siste liten bestemte vi oss for å ta Dominic i kabinen istedetfor som innsjekket bagasje. Vi har aldri hatt med katt i kabinen før, og basert på hylene vi vanligvis får høre når han settes i reisevesken, fryktet vi det verste. Men skulle man forsøke kabinen måtte jo dette være turen – kun 2 timer flytur. Så ganske spente sjekket vi ut av hotellet. Tok en liten stopp på en bensinstasjon rett ved flyplassen så lille prinsen kunne gå litt ut av vesken, og evt bruke kattekassen(hvilket han ikke hadde noe planer om såklart).

Så gikk vi til innsjekk. Dominic fikk et slags eget boardingcard, og vi sjekket inn det store reiseburet uten katt. Da var det ingen vei tilbake. Gjennom sikkerhetskontrollen gikk det fint. Henke tok han ut av vesken og bar han igjennom, og alt gikk greit.

Så spiste vi litt og lot hårdotten såvidt stikke hodet ut av vesken, og ga han litt vann fra en våt finger. Ikke et knyst.

Så spaserte vi inn på flyet, og plasserte vesken under setet foran. Fortsatt ikke en lyd. Vi satt han på fanget da vi var kommet i luften, og klappet han litt gjennom luken i vesken. Og puttet han tilbake under stolen ved landing. Stille…

Så fant vi bagasjen vår og var innom DR’s svar på mattilsynet. Da kom det vel et par 3 klynk frem til jeg hysjet på han. Og deretter bar det 2 timer i taxi opp til Casa Linda. Vesken sto på gulvet i bilen. Ikke et mjau kom det, selvom veiene over fjellet er ytterst tvilsomme og hullete. Selv jeg kom med et «oiii» eller «ops da» på reisen, men ikke Dominic. Han lå som en engel!

Vel fremme fikk den beste katten endelig komme ut og strekke på bena. I fare for å «smartifisere» han og fremstille han som noe slags kattegeni (hvilket jeg selvsagt tror han er – sånn rent subjektivt), så virket det nesten som han hadde skjønt at hvis han oppførte seg bra på denne turen, så kanskje han også fremover kan fly kabin istedet for cargo. Og det kan han nok ha rett i. Jeg tror faktisk ikke en passasjer – selv ikke han som satt ved siden av oss- merket at det var en katt ombord. Og jeg vet ikke engang om taxisjåføren visste at han hadde 3 passasjerer med seg. Over 8 timer total reise, og jeg hadde polstret hele vesken med sånne bleie-aktig absorberende pads ifall han måtte på do, men ikke så mye som en dråpe å spore. Stoltere katteeiere finnes ikke?

Det ble litt lite bilder på turen i Florida, og jeg kan ikke skylde alt på katten. Så grunnen til de manglende bildene var at jeg var fullt opptatt med å filme istedet.

Jeg har mange ganger startet på noen små filmprosjekter, og har som vanlig hatt høye ambisjoner om fantastiske filmer jeg skal lage. Problemet er bare at jeg er skikkelig dårlig til å filme, og er enda dårligere til å klippe og redigere.

Så mine tidligere filmprosjekter har som regel endt med at jeg har blitt så frustrert at jeg bare har slettet alt sammen.

Helt til jeg snakket litt med Henrik om dette i Florida, da jeg for endte gang fantaserte om mine overdrevent fancy videoer som skulle lages. Henrik sa; «kan du ikke bare lage en dårlig video istedet?»

Og der var han inne på noe. Problemet har jo alltid vært at jeg sikter litt for høyt(eller sikter i det hele tatt kan man kanskje si). Og som Henrik også sa, er det kanskje verre å forsøke å lage en amatørvideo til å bli noe annet enn akkurat det – amatørmessig. Humoren ligger jo litt i hvor dårlig den er?

Så nå har jeg laget en filmsnutt fra Floridaturen. En ganske dårlig en, men den forsøker iallefall heller ikke å være noe særlig bra. Har forsøkt å klippe inn litt fra det meste vi rakk å gjøre på våre 3 dager.

Stjernen i filmen er selvsagt Dominic?

Share

Florida

Fra snøtunge Norge til (akk) «ikke fullt så varmt som jeg trodde» – Florida.

Gardermoen er virkelig en drøm å fly fra, og sas betydelig bedre enn alle disse «billig-flyene». Det finnes faktisk smilende mennesker i skrankene, og det hjelper også at de snakker norsk. Spesielt når man reiser med katt. Selv sikkerhetskontrollen er på en eller annen måte hyggeligere i Norge. Alt er rimelig rolig, ikke for mange folk, og mange smiler utrolig nok.

På flyet da jeg skrev den siste posten hadde jeg akkurat presset «publiser» før man hørte mjau-mjau-mjau hyle gjennom hele flyet. Da ble Dominic lastet inn i bagasjen, og var ytterst misfornøyd. Flyet var ganske tomt, så alle lydene ble forsterket. De skrikene setter et hugg i hjertet. Heldigvis stilnet de ganske raskt, og vi kom oss igjennom resten av flyturen okey.

I Miami var det overflød av mennesker i passkontrollen og laaang kø. Og der sto vi en del hundre mennesker (inkludert Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård med en gjeng, de skal sikkert lage en produksjon fra usa) og venter. Og da blir Dominic båret gjennom passkontrollen som en stukken gris. Han gråter som et spedbarn, og hyler sånn skikkelig. Da fikk iallefall de mange ventende i kø noe å snakke om. Og vi følte oss som verdens verste katteeiere. Men så fort vi kom ut av kontrollen, fikk vi hentet opp han minste og da roet han seg rimelig raskt. Fortsatt tydelig misfornøyd, men mer klagende enn redd.

Så lempet vi katt og bagasje i bilen, og han lille svarte fikk sove litt mens vi dro på butikken og kjøpte kattekasse og mat.

Så ankommer vi airbnb leiligheten vi har leid, og en hyggelig vert møter oss. Men vi kommer inn til en ordentlig skuffelse. Rommet er ikke rengjort, det er ingen sengeklær og det ligger en joint på bordet.

Vi ble der akkurat lenge nok til at Dominic fikk spist, drukket ørlite og brukt kassen sin. Så satt vi oss i bilen igjen – kjørte 1,5 time opp til Jupiter og sjekket inn på et alright hotell. Ingen luksus, men pet-friendly og 1000 ganger bedre enn leiligheten.

Hadde det bare vært oss to kan vi klare oss nesten med hva som helst for en 3-dagers tur. Vi tilbringer stort sett 14-16 timer i døgnet utenfor rommet uansett. Men nå som Dominic er med må vi være mer inne med han, og da får det i det minste være et ok sted.

Så hotelltur med D har faktisk gått bra. Vi har vært litt rundt på dagtid når han sover.

Og så har vi kost oss på rommet sammen om ettermiddagen og kvelden.

Idag skal vi reise videre til DR, og vi gleder oss alle til å komme frem til varmen, men gleder oss litt mindre til en ny flytur…

Share

Da forlater vi kulden

Nå sitter vi på flyet og er klare for avreise. Endelig!!

Det har vært noen lange ventedager nå. I optimistisk tro forsøkte Henke seg på en runde golf i Varberg for noen dager siden. Jeg ble med for mosjonens skyld.

Men gode gud så kaldt!

Gresset var is, bunkerene var helt fylt med is og da Henke slo i «vannet» kunne han slå ballen videre fra isen.

Det var jo litt festlig, men nyhetens interesse kjølnet snart da fingre og tær ble isfrosne, og man fikk smaken av den akk så gjenkjennelige neglspretten.

Det ble 2 hull før vi hutret tilbake til bilen.

Torsdag kveld tok vi bussen til Oslo. Og fikk møte vår kjære pelsdott igjen. Nå skal vi endelig være sammen igjen!

Veterinærtimen gikk bra (spesielt for Dominic). Han vant kan man vel si. Veterinæren forsøkte alle triks for å få i han ormkur-pillen, men han var ikke så velvillig. Men noe av pillen fikk vi vel til slutt inn, og nå er han tydelig på flyet sammen med oss.

Neste gang denne oppdateres er vi endelig tilbake i varmen – forhåpentligvis i god behold, alle tre! Vinteren er over?

Share

Snart avreise

Nå er vi snart midt i januar og lengter veldig etter sol og varme. Den siste tiden i Varberg har vært kald, mørk og ganske kjedelig. Dagslyset er jo kun noen timer og for oss som mest venter, er det ikke så altfor mye vi gjør på dagene.

Men vi hadde en hyggelig kveld med Henriks far og hans samboer forrige uke. Startet med shuffleboard, og avsluttet med 3 retters middag. Det var utrolig godt!

Ellers går vi en del turer i kulden.

Ingen snø her, men like fullt kaldt.

Og da kan man jo ta seg en «semla» med god samvittighet – selvom det ikke er fastelaven riktig enda:-)

I helgen så vi Henriks niese spille fotball.

Og avsluttet kvelden med en restaurant tur med Henkes kompiser.

Søndag benket jeg meg opp med tv og pysj for å se avslutning av tour de ski og skiskytterstafettene. Jeg hadde ikke helt tatt med i beregning at det skulle være fullt opp med kids på gården, så måtte ut å gå litt mellom øvelsene. Så ørene mine ikke skulle falle av med alt bråk de barna bærer med seg.

For å kunne slappe av i ro og fred på ettermiddagen tok jeg med meg kidsa på løpetur. Da kunne de brenne av seg litt av energien i alle fall.

Selvom det vel helst var jeg som gikk tom for energi først;-)

Nå har vi det meste klart for avreise. Jeg har startet pakkingen. Dominic er bekreftet ok både på sas til miami, og også på aa fra miami til DR. Nå mangler vi bare et sted å bo i miami, samt en bekreftet veterinærtime. Får håpe det ordner seg snart!

Share

Takk for det gamle

Så er det nye året ringet inn og vi skriver 2018. Og som vanlig er jeg veldig spent på hva dette nye året bringer med seg. Mindre kulde kan man jo alltids håpe på:-)

Vi fikk en liten «nyttårsgave» fra AirFrance som ga oss tilbake 1200 Euro fordi flyet vårt var 5 timer forsinket fra Miami. Det var en alright timeslønn synes vi. Nå kommer vi oss gratis ned igjen!

Vi dro inn til Gøteborg på nyttårsaften formiddag. Jeg ville se på GP’s fyrverkeri ved operaen. Det var kaldt, grått og veldig vått, men vi trosset været og fant til slutt en liten plass ved havnen.

Det er mange år siden jeg har sett et stort fyrverkerishow, så dette var ganske stas.

Og selvom det var tåkete og regnfylt satt de ned høyden på rakettene, og det ble mye fint å se uansett.

Så måtte vi sitte i litt kø ut av byen igjen, men det var ok. Her i Varberg ventet nyttårsfeiring med Henkes familie.

Henriks far og samboer sto for mat og drikke, og det var meget vellykket.

Så fikk vi et mini fyrverkeri show fra Henriks svoger også.

Nyttårsfeiring er overstått, nå kan vi bare glede oss over nytt år!

Share

Christmas time

Julaften ble en meget hyggelig dag. Helene og jeg våknet i hver vår julepysj og åpnet hver vår sjokoladepose fra mamma. Fikk oss også en liten «morgengave» i tradisjonens tro.

Dominic fikk på seg julestasen?

Reisen til julestjernen var det lenge siden jeg hadde sett, og fikk med meg nesten hele (bare avbrutt av en liten blund). Men dagen gikk fort, før vi visste ordet av det måtte vi hoppe i dusjen og komme oss avgårde.

Hos bestene var det fullt liv. Skinkestek og medisterkaker, og vi spiste altfor mye.

Vi gikk det meste av veien hjem og koste oss med gaveåpning og rødvin foran tv’en da vi kom hjem.

Dagen derpå var det full fart igjen. Da kom også Henrik. Og mamma og Kurt kom på middag. Bacon-dadler til forrett, reinsdyrstek til hovedrett og riskrem med mandel til dessert. Nok engang ble det mye mat.

Vi overnattet begge på Helenes sofa og vi sov lenge alle mann. Hjalp Helene litt med listingen før vi kjørte tilbake til sverige.

Her i sverige har det vært grått, kaldt og mørkt. Ikke altfor mye som har skjedd akkurat. Men i morgen er det nytt år og nye muligheter. Og vi har bestilt billetter til usa (såfremt de bekrefter at katten får plass:-).

Share
Translate »