Endelig har jeg sett lyset i tunnelen og vinteren er over for denne gang. For den kan jo bare prøve seg på å bite seg fast til midten av april når vi kommer hjem igjen. Den siste snøstormen på lørdag var dråpen som fikk begeret til å renne over, og det var en meget god følelse og forlate vinterlandskapet på Gardermoen grytidlig onsdag morgen.
Nå er jeg tilbake i varmen og gjenforent med min kjære ❤️
Gjensynsgleden var stor! Så lenge har vi aldri vært borte fra hverandre og jeg tror nok ikke det skal bli en vane.
Det blir jobb noen dager til for meg før vi skal nyte litt sol, strand og opplevelser i påsken.
Fordelen med jetlag er imidlertid at det er uproblematisk å starte på jobb kl 5 om morgenen (10 norsk tid), og da har jeg jo fortsatt mye av dagen igjen når jeg er ferdig kl 13.
Og allerede igår ettermiddag fikk vi klemt inn både kafetur og 40-årsfeiring for en kompis etter jobb.
Det har blitt dårlig med updates denne ferien, det har rett og slett vært litt lite tid. Etter en litt treg start på arbeidet i huset gikk vi all in etter noen dager. Det sammenfalt fint med 3 dager øsende pøsende regnvær også.
Vi var på shopping i Santiago og Puerto Plata, og fikk satt i gang arbeidere. På det meste tror jeg det var 6 dominikanere som jobbet i huset vårt.
Lite tid og vær til sol, bad og moro. Men vi klarte å utnytte kveldene til litt romantikk og sunsets.
Og litt sightseeing fikk vi med oss i storbyen.
Og vi fikk oss en aloe vera plante til neste gang jeg skader meg.
Og vi fikk faktisk gjort utrolig mye denne gangen. Vi fant gleden med spraymaling og har fornyet alt fra vifter til stikkontakter, utelamper og bord.
Alt blir gult her nede(sjekk første bildet, der skruemerkeområdet var slik det opprinnelig var, og det gule er sånn det har blitt – etter bleking), men etter gjentatte forsøk på å bleke gul plast, tok vi fatt på spraymaling. Viftene ser nesten nye ut!
Jeg fikk også testet gjenbruk av et par gamle ikeabord, som nå gikk fra stålben til svarte ben, med marmor dekorfolie som vi fant i boden og tok med fra Norge.
Vi fikk også fornyet en del av møblementet både ute og inne. Det var på tide, og det er så mye mer hyggelig nå.
Et par nye toaletter kom på plass, nye kraner og slukrister på alle bad og kjøkken. I tillegg fikk vi malt det vi ikke rakk sist – baderomsinnredning, gjenstående dører og litt generell oppfriskning med blant annet rensing av madrasser. Det ble ganske mye jobb, og omtrent i det gjestene våre landet på flyplassen var vi «ferdig» med det største og meste.
Siste uken tok vi derfor ferie. Min tidligere kollega og venninne Iltaf kom med mannen, og det var stas. Og vi fikk vel omtrent en dag med sol og bad før regn og gråværet var tilbake.
Fjellene kan imidlertid nytes i all slags vær, og det fikk vi anledning til.
Men dårlig vær er kjedelig i lengden, så vi dro til Las Terrenas. Det var deres første gang i karibien, og vi var ivrige etter å vise de noen av våre favorittsteder.
Vi badet oss derfor til Las Terrenas. Og fikk et aktivt døgn på tur. Det var helt nydelig!
Tilbake i Casa Linda hadde vi fortsatt litt halvdårlig vær, men bra nok for en del treningsøkter som tok litt knekken på flere av oss. Mye god mat, og hyggelig selskap.
Min nest siste dag begynte det å klarne opp litt. Vi jentene inkludert tidligere nabo Linda tilbragte dagen på neglsalong med champagne og velpleie, mens gutta så fotball. Og ettermiddagen ble brukt til krampesoling.
Det ble også min siste dag. Da viste været seg endelig fra sin beste side. Vi fullførte morgentreningen, og la oss rett ut på hver våre solsenger. Der ble vi omtrent til jeg måtte kjøres til flyplassen.
Hvilken sorg å forlate sol og sommer i karibien alene, mens alle blir igjen. Forhåpentligvis kan jeg dra snart tilbake!
Så var vi tilbake i vårt home away from home, eller vårt andre hjem. Det var en sjeldent god følelse og forlate snø, is og kulde. Og med vår sedvanlige reiseflaks, kom vi oss ut av gardermoen nesten på tid, og kun noen timer før flyplassen stengte for snøvær. I Frankfurt var alt på tid, og vi hadde en veldig rolig flyvning over Atlanteren.
På flyplassen her i Puerto plata kom Linda og hentet oss. Strålende sol, deilig varme, og jeg kjente at skuldrene kom ned til normal nivå og pulsen var straks tilbake til hvile. Hun hadde bodd noen dager i huset vårt, og hadde fikset masse greier, redd opp sengen, nye håndklær lagt frem og prosecco på kjøl. Ren luksus!
Vi var rimelig trøtte første kvelden, men etter en god natts søvn var vi på topp igjen. Australian open er godt tilpasset vår jetlag, så vi har prime matchene på morgenen her mens vi venter på soloppgang 😀
Cabarete er full av liv på denne tiden av året. Vaffelen på vagamundo er fortsatt like god, og dominikanerne er fortsatt like glade. Og varmen er det beste som finnes!
Og løpetur om morgenen uten superundertøy, skibukse og pigger var helt nydelig!
Gleden varte imidlertid litt kort, for allerede idag (dag2) surret jeg til bena og hadde et ublidt møte med asfalten. Tror imidlertid det gikk bedre enn man kunne fryktet… selvom skibukse vel kunne vært til hjelp her…
Så nå skal jeg slikke sårene mine noen timer før jeg møter verden igjen!
Etter en meget turbulent flyvning landet vi i New York. Flyvningen er kun drøye 3 timer, men det var turbulens så og si hele veien, og i halvt søvne trodde jeg at jeg fortsatt var på en humpete vei i Dominikanske. Med en bil fra 60-tallet uten støtdemping, og hull i veien hver 2.meter. Usikker på om jeg noengang har opplevd så mye turbulens tidligere. Uansett, frem kom vi. Og jeg er heldigvis kvitt flyskrekken jeg hadde i Asia. Etter ytterligere 4 timer i kø for å komme gjennom passkontrollen og 1 time kjøring fra flyplassen kunne vi endelig sjekke inn på hotellet. 11 timers reisetid dør til dør, med en reell flytid på 3 timer er typisk når man skal til USA.
Vi var allerede kjempe trøtte, men sultne også. Naboen til hotellet var Bills Burger&Bar. Det var helt perfekt!
Tidlig opp påfølgende dag, og ut i The Big Apple. Det er like stas hver gang å se skyskraperne. Trekke inn luften, kjenne vibe’n, og ta inn litt ekte amerikansk atmosfære.
Det er rart med det. Jeg liker egentlig ikke USA så godt lenger, problemene er mer synlige, det handler alt for mye om jobb og politikk, lite handler om glede. Men allikevel trekkes jeg tilbake dit. Et sug i magen om det går for lang tid siden jeg var på amerikansk jord. Og New York er spesielt. En av mine favorittbyer!
Man forbinder kanskje New York med shopping, og det fikk vi gjort litt av denne gangen også. Jeg fant vinterjakken jeg har sett på i 1 år til 40% rabatt! Og det trengtes, for New York er som vanlig kaldt!
Men ellers var det meste svindyrt. Og nå snakker jeg ikke Norge-dyrt. Vi snakker 350 kroner for en toast og en juice. Det ble ingen fancy middager for vår del denne gangen, ei heller noen ekstravagante aktiviteter. Men en tur i Central Park er gratis.
En løpetur langs battery park og Brooklyn bridge i soloppgang koster heller ingenting.
Og strolling ned 5th avenue med vindusshopping spiser ikke ikke hull i lommeboken.
Vi gikk rundt 60.000 steg hver på våre 2 dager i denne vakre byen. Det er omtrent som vanlig. Manhattan er perfekt for å gå.
Lunsj i Tribeca, en kaffe i Soho, vindusshopping på 5th, ettermiddagstur i central park og avslutning på en av byens mange takterrasser. Det er oppskriften på en bra dag!
At byen alltid kan by på en feiring av noe slag (denne gangen Columbus day), og tar det meste til det ekstreme gir litt ekstra underholdning.
Vi fløy hjem med Norse flyselskap. Det var en fantastisk flyvning og god service. Vi sov som barn begge to det meste av flyturen. Det er veldig deilig der og da, men sørger for maks jetlag resten av uken. Jaja, det går over til slutt, og vi kan leve litt på minnene 😀
13 dager i Dominikanske flyr forbi som en langhelg. Vi er jo vant til å ha mer tid der, så en 2 ukers ferie, blir veldig kort. Men vi har fått malt alt treverk i huset, begge kjøkken, alle dører og lister. Vi har fått ca 1 time med soling, og kun 1 bad i havet foruten det ene døgnet vi hadde ferie fra ferien. Men det har vært veldig fint å være tilbake!
Vi fikk gjort det meste av våre favoritt ting. Deriblant en tur opp i fjellet med utsikt over Santiago og Moca.
Det er noe digg med å komme seg litt opp i høyden!
Vi fikk også prøvesmakt vår egendyrkede avokado. Treet var fullt av avokado rett før vi kom, dessverre hadde noen forsynt seg grådig, og det var kun noen få igjen. Men det var stas å finne avokado på treet i hagen. Og kokosnøtter.
Vi har spist på yndlingsrestaurantene, drukket rikelig med Dominikansk øl, og hatt en ganske så deilig tid.
Listen over ting vi burde ha gjort i huset er lang, men det så bedre ut da vi dro enn da vi kom. Så har vi også en unnskyldning til å snart komme tilbake 😀
I tradisjonen tro trengte vi en ferie fra ferien. Det må nok være den beste type ferie. Og som vanlig er en tur til Las Terrenas vår optimale ferie fra ferien.
Borte fra forpliktelser med hus og orging, ingen vi kjenner og ingen som forventer noe sosiale aktiviteter. De har ikke engang golfbane, så jeg får Henrik helt for meg selv 😀
Kjøreturen dit er velkjent og fantastisk. Jeg hadde nesten glemt hvor vakkert Dominikanske er. Vibrerende grønt, turkist vann og helt oppe der med de franske polynesene. Etter å ha sett så mye av verden det siste året, er det fortsatt lite som kan måle seg med dette.
Vi stoppet innom et par strender, dog litt høy sjø, så vi forble landkrabber, men fortsatt et nydelig syn.
Og lunsj på Flor cafe er også et fast stoppested. Her har de holdt standarden oppe gjennom pandemi og nedstenging. Hjemmelaget yoghurt- nam!
Og når vi stopper på «el mirador» nære Las Terrenas, så gir det nesten frysninger. Det er vilt, rått og enestående vakkert.
Las Terrenas er vårt favorittsted på jord. Og spesielt den ene strandbaren, som vi nesten uten unntak har hatt alene hver gang vi har vært der. Så vi dro selvsagt rett hit, og vi var de eneste gjestene som vanlig.
Et bad, en corona, sol og litt ekte kvalitetstid på helt okey saccosekker. Hjernen vår er allerede (etter flere år med trening) satt opp slik at når vi ankommer denne spesielle plassen på jorden, så legges alle bekymringer bort. Dette er vår plass. Her ser vi kun muligheter, ingen begrensninger. De senere årene går dette på autopilot. Du kan til og med se det på aktivitetsklokken min. Kom hit, 1 minutt, laveste hvilepuls i måneden. Kreativiteten overtar, og stresset forlater kropp og hodet. Det er bare å nyte!
Og resten av vårt døgn med ferie fra ferien var også herlig. Mye bading, gåturer på stranden. Og som alltid i selskap av en ny firbeint venn.
Vi har maraton i sosial omgang denne ferien. Vi er jo bortskjemte med 8 mnd kun i hverandres selskap på forrige reise, men denne turen tar vi igjen alt «det tapte». Det er middagsselskap hver kveld, og aktiviteter på dagtid. I mellomtiden forsøker vi få inn en halvtime bading og litt maling.
Opp før soloppgang er den nye trenden. Da kan man få unnagjort en hel del før frokost. Og selv Henrik synes å sette pris på dette nå. Lørdag kjørte vi ned til Encuentro en halvtime før soloppgang. Møtte Eivind rundt 6, og tuslet ned til stranden mens stien var opplyst av en strålende fullmåne.
Gutta skulle surfe, jeg var med som fotograf, og soloppgang entusiast.
Henriks andre forsøk på denne crazy sporten. Jeg forsøkte å ta noen bilder i det han skulle reise seg på brettet, men det ble mest brettet som var synlig.
Eivind hadde litt bedre teknikk, og var blitt ganske flink.
Da solen var kommet opp bød også karibien på litt duskregn og en nydelig regnbue. Da var det tid for frokost.
Vi har fått oss noen ettermiddager på våre favorittsteder også.
Så var vi her igjen. 4 år siden sist, og det er jo veldig lenge.
Veldig mye er forandret, men allikevel ingenting. Avocadoen smaker fortsatt himmelsk, toalettpapiret er fortsatt sterkt parfymert og folket er fortsatt smilende (og like langsomme). Det er noe deilig velkjent med det hele.
Covid pandemien ble erstattet av «husbyggingspandemi» og det bugner med nye og utvidede byggeprosjekter. Casa Linda har utvidet på andre siden av veien(el choco), med 3 nye «faser» og maaange hus.
De fleste av dominikanerne har erstattet moped med bil, og de har bygget fortau fra Sosua og nesten til avkjøringen mot huset vårt. Det vil snart være mulig å gå til Playero uten livet som innsats.
Deler av hagen vår har vokst enormt. Masse avokado og kokosnøtter.
Huset så rimelig okey ut og bedre enn forventet, men det er selvsagt mye å ta tak i. Vi er allerede igang med maling innvendig.
Dagene har gått i ett siden vi ankom. Møtt masse venner, både gamle og nye, og det har vært skikkelig stas.
Fått et bad i havet på vakre Sosua beach. Sanden skifter litt her i bølger, men det er like deilig. Ellers er vi like bleke som da vi kom, soling har vært svært nedprioritert. Det er ordentlig varmt, og helt nydelig!
Endelig ute i verden igjen! Etter 3 regnfulle måneder i Oslo, var det deilig å komme til Gardermoen. Ut på nye eventyr!
Første stopp var Düsseldorf. Vi skulle egentlig til Frankfurt, men vi kjøpte flyturen med bonuspoeng og da ble det Düsseldorf istedet. Et par timer på tog ned til Frankfurt tenkte vi gikk fint. Det viste seg å være en smule optimistisk. Med mengder av baggasje (Henrik har til og med med seg golfbag), rullet vi ut av Düsseldorf flyplass i jakt etter et tog og en billettmaskin. Og etter 2 tog hadde vi bare klart å komme oss til Düsseldorf sentrum. Alt foregikk på tysk, og som vi ellers også har erfart er Tyskland blant de mest uorganiserte land i verden. Så etter langt om lenge fikk vi booket en togbillett med setereservasjon til Frankfurt. Men toget kom aldri. Da vi forsøkte spørre i informasjonen om toget, fikk vi kjeft på tysk om hvorfor vi hadde booket toget. En henslengt håndbevegelse insinuerte at vi måtte ta toget til Köln, og finne et nytt der. Okey. Så da ankom vi nok en tysk by, og fant faktisk et tog mot Frankfurt. Og der oppdaget Henrik at han hadde glemt igjen ryggsekken på det forrige toget. I ryggsekken var selvsagt alt det viktigste man eier: Laptop, lommebok, førerkort, earpods, nøkler, jakke og toalettsaker. Jeg hadde lykkeligvis passene våre i min. Så etter noen hektiske minutter på et tog rullende i en helt annen retning, med telefonsamtaler, sperring av pc/kort, innsending til lost&found mm, satt vi oss tilbake og stirret litt oppgitt ut i luften. Vi klarte oss i 8mnd rundt hele verden uten å miste en ting, men en liten tur til Tyskland ble altså for meget. Men det er liten vits å henge med hodet. Vi kom da på at vi kunne prøve å tracke laptopen. Joda, den var sannsynligvis fortsatt på toget vi hadde forlatt – i retning Luxembourg.
Vel fremme i Frankfurt fikk vi nok en overraskelse der vi peste fra sentralstasjonen mot hotellet med all baggasje (dog 1 baggasje fattigere). Dette var ikke et hyggelig område. Brugata i Oslo ganger 5 omtrent. Huff! Heldigvis lå hotellet litt ovenfor den verste slummen, og det var ganske fint egentlig.
Så etter en tur ut for å kjøpe det mest nødvendige av toalettsaker, en tannpuss er jo deilig etter en slik dag, satt vi oss rett i baren for en øl og minipizza. Det var vel omtrent da vi tok den siste slurken at vi oppdaget at ryggsekken nå var «gått av» i Luxembourg, og virket å ligge stille på et kontor på stasjonen.
Årsaken til at vi skulle en helg til Frankfurt var for å besøke et vennepar. Så etter en liten beinstrekk, dro vi ut på en Mexicansk restaurant med de og hadde en veldig hyggelig kveld. De hadde jo selvsagt lagt litt planer for helgen med oss, med aktivitet på lørdag til Heidelberg. Vi fortalte om Henriks siste stunt på toget, og foreslo en aldri så liten tur til Luxembourg istedet. Så sånn ble det.
En ganske trøtt fredag, der jeg jobbet hele dagen fra hotellrommet mens Henrik spilte golf. Høydepunktet var at jeg bestilte meg roomservice til lunsj.
Men lørdag morgen var vi klare for roadtrip. Da hadde jeg rukket en løpetur rundt gater og parkområdene i byen, og fått et betydelig bedre inntrykk enn vi fikk første dagen.
Turen til Luxembourg gikk på 3,5 time. Jose og Paula hadde fylt opp bilen med croissant, pan de chocolate, kakao og spesial biscuits fra malaga. En salig mix av mat, språk og menneskelige nasjonaliteter. Jose er spansk, har bodd i Norge og bor nå i Tyskland. Paula er tysk/italiener, vokst opp i Frankfurt. Men de snakker spansk med hverandre og engelsk med oss. Det er ganske festlig med språk. Norsk er jo et rimelig kopiert språk, så om du står fast på et ord du ikke husker på engelsk og sier det på norsk vil det alltid bli forstått om de du snakker med kan tysk, engelsk, litt fransk og spansk. Så noen nye ord lært på flere språk denne helgen!
Så var vi i Luxembourg, og før vi startet sightseeing måtte Henrik få tak i sekken. Vi gikk til lost&found. Her snakket de da bare fransk, før vi fikk hjelp av en som heldigvis kunne engelsk. Etter å ha finsøkt lost&found, forsøkt å lytte etter alarm på PCen, som Henrik styrte fra mobilen, måtte vi innse at sekken ikke var der. Den var tydeligvis i nabobygget; politistasjonen. Som selvsagt var stengt på lørdager. Vi klarte imidlertid til slutt å få tak i en politimann, som jobbet i bygningen. Og lykkens dag. Her var sekken. Den var litt bestjålet for kontanter (både dollar og euro var tydeligvis attraktivt), og earpods’ene var også borte. Men forøvrig var alt inntakt og man får anse kontantene som finnerlønn for resten.
Og da var det på tide med lunsj. Solen skinte og Luxembourg var veldig fint.
Vi ruslet rundt etter lunsj, sjekket ut borger, kirker og krypt.
Natur og byarkitektur. Veldig stilig by, og definitivt et sted vi kan dra tilbake til. Forhåpentligvis ikke av samme årsak som denne gangen, men jeg synes vi gjorde det beste ut av situasjonen, og det endte jo faktisk veldig godt.
Nå som både Tyskland og Luxembourg er tilbakelagt er vi klare for sol i Dominikanske Republikk.
Så har vi ankommet fedrelandene igjen(i tur og orden; Sverige og Norge). Så fort man kjører inn til hovedstaden og trekker inn pusten, er det som den store verden er 1000 år unna, og som vi aldri egentlig har vært borte. Men det var en god følelse og gi søster en klem og hente den lille pelsdotten, som minner mer om en bjørn enn jeg husket. Det har en vært en opplevelsesrik reise!
Og nå som reisen er over og vi snakker med kjente og kjære igjen er det noen spørsmål som gjentar seg om og om igjen. Hva/hvor var best, hva/hvor var verst? Så litt oppsummering og refleksjon coming up 😀
Beste land: Australia. Det har vært mange bra land på hver sine måter, men prisen må enda gå til landet som faktisk har alt; uendelig med alternativer, ulike klimaer og eventyrlig natur – alt i samme land.
Verste land: Tunisia blir nok dette. India er også langt nede på listen her.
Beste opplevelse: Orangutanger på Sumatra. Det er vanskelig å velge en enskilt opplevelse, men de opplevelsene som inkluderer ville dyr er alle høyt oppe på listen, sammen med opplevelsene i naturskjønne omgivelser. Sumatra hadde forsåvidt begge deler.
Største positive overraskelse: Kambodia. Etter å ha reist i Asia såpass lenge var det veldig uventet at vi skulle finne Kambodia såpass velorganisert, pent og super hyggelig. Oman kommer også høyt på denne listen.
Største skuffelse: Bali. Dette punktet er vi nok litt uenige i, men for meg som ikke hadde vært her før var dessverre forventningene mine altfor høye til dette «paradiset» som alle har snakket om i alle år.
Fineste strand, vegetasjon og hav: Bora bora. Stillehavets 50 shades of green kan ta helt pusten fra en, og jeg tror vi aldri har sett noe så vakkert.
Beste mat: India (tett etterfulgt av Japan) Et helt nytt nivå på den indiske maten her. Skulle jeg rangert kun mat for snacks, frokost, brunch og lunsj ville Australia eller New Zealand vunnet. De har minst like gode meieriprodukter som hjemme, og smør, fløte, is, sjokolade, melk og ost er jo tross alt rimelig viktig!
Beste folk: New Zealand. Et mer vennlig og imøtekommende folk skal du lete lenge etter. Perfekt balanse mellom den amerikanske «vi snakker hele tiden med alle på vår vei»- holdningen og den skandinaviske «vi snakker ikke med fremmede». De klarer også kunststykket å dykke ørlite under det helt overfladiske samtidig som de aldri holder samtalen for lenge eller føles påtrengende. Stor applaus, her har vi en del å lære. Skulle det vært en kategori for mest høflig og velopodragent folk ville Japan definitivt stukket av med seieren. I motsatt ende av skalaen legger vi Tunisia. Det folket der var ingen favoritt.
Beste toalettforhold: Japan. Ja, jeg har liten blære, og toalettforhold er en mer viktig del av reisen enn jeg skulle ønske. Japan er overlegent best. Større konkurranse om sisteplassen, men gir den til Indonesia.
Beste hotell: Tahiti. Ninamu Pearl guest house. Den utsikten og en perfekt, avslappet atmosfære. Utedusj og eget basseng. Vil også nevne Majestic suites i Adelaide som var vårt hjem hele 4 uker, Mena House i Egypt, Toberua Island Fiji, Flamingo hotell Cyprus og Kavos hotell Kreta. Av alle steder vi har bodd på denne turen er nok disse i toppen når det gjelder hotell. Vi bodde også i en meget bra villa i Lovina Bali og Queenstown New Zealand. Verste hotell som vi faktisk bodde på må nok bli India, vi sjekket jo faktisk ut 2 dager før tiden. Tett etterfulgt av hotellet i Kairo som vi jo sjekket ut av før natten kom. Usj!
Beste restaurant: Vi har vært på mange gode restauranter, spesielt i australia fikk vi veldig mye god mat. Men i løpet av reisen er det 2 restauranter som jeg har blitt såpass begeistret over at jeg har lagt inn en anmeldelse på Google; dragonCello i Vietnam og Bombai Brasserie Colaba i India. Begge besøkte vi 2 ganger, og jeg ville vært stamgjest på begge om de ikke var så langt unna. Til min overraskelse har jeg ikke lagt inn noen anmeldelser på dårlig restaurant opplevelser. Det betyr ikke at alt har vært strålende, men ikke dårlig nok til å engasjere meg.
Beste transport: Tog i Japan vinner denne. Smidig, raskt og fresht. Tett etterfulgt av sovebussen i Vietnam. Verste transport står mellom flyturen fra Tunisia til Kairo der passasjerer ved flere anledninger røyket inne på flyet mens vi var i luften (og ingen syntes å bry seg nevneverdig), og bussturen mellom kairo og hurghada. Leiebilen vi fikk på New Zealand er forøvrig også langt nede på listen her. Dekkene (og bilen forøvrig) var så dårlig at det ene dekket eksploderte på motorveien. Verste leiebilfirma er definitivt autounion som har gitt oss de verste leiebilene vi har hatt i vårt liv begge ganger vi har leid av de. Styr unna!
Mest prisverdig sted: Australia og stillehavet. Som man har hørt og opplevd tidligere er australia og stillehavet ansett å være dyre reiseland, mens Asia er ansett å være billig. Vi antok derfor at vi ville slite litt med å holde budsjettet vårt de første 3 månedene i Oceania, men at vi ville ta igjen dette i Asia. Slik ble det imidlertid ikke. Vi opplevde at Oceania ga mye for pengene, og med tanke på kvalitet opp mot pris fikk vi betydelig mer for samme sum i Australia enn vi fikk på Bali og i Thailand. Det skal sies at vi kanskje er litt annerledes turister. Vi spiser relativt lite begge to, og så lenge vi har et par bananer og litt nøtter, holder det med 1 måltid per dag – gjerne på deling (unntatt i Japan, der måltidene er mer tilpasset vår størrelse). Vi drikker også lite alkohol. Så de tingene som er billigst i Asia og dyrest i de mer fungerende landene, er de varene vi kjøper minst av. Vi vil imidlertid ha bedre standard der vi bor enn en gjennomsnittlig backpacker, og der syntes vi å få mer for pengene i Oceania.
Beste vær/temperatur: Adelaide Australia vinner denne. Etterfulgt av Hurghada i Egypt. Stabile 30-40 grader er akkurat det vi ønsker oss. Verst vær hadde vi nok på New Zealand.
Beste dyreliv: totalt sett må nok dette bli Australia. Ville dyr i deres naturlig habitat fikk vi gleden av å oppleve flere steder, men Australia kan nok skilte med å ha flest muligheter og beste forhold for dyrene.
Beste natur: New Zealand. Flere land scorer høyt her, deriblant Oman, Australia og Japan. Forsåvidt også Vietnam. Men de fleste har mer ensformig natur enn New Zealand, og derfor vinner de.
Beste by/tettsted; Tokyo i Japan. Adelaide kommer like bak. Beste tettsted var Sapa i Vietnam. Verste by var Mumbai.
Beste passkontroll: Kambodia. For en fantastisk produksjonslinje, selv når vi hadde glemt å skaffe e-visa og måtte gå for visa on arrival. De hadde verdens største smil og spøkte underveis mens de trykket ut visum i rekordfart. Verste passkontroll kan nok aldri bli noe annet enn USA…
Beste toll: Vietnam. De orket rett og slett ikke sjekke baggasjen til alle turistene, så da toll-mannen så 500 personer komme mot toll køen åpnet han bare alle sperringer og lot alle turister gå rett igjennom. Verste toll var uten tvil New Zealand. Der må man gå på rødt om man har med seg sko…hvordan noen kunne gå på grønt klør jeg meg fortsatt i hodet over.
Best shopping; Japan. Best klesstil har de også etter vår mening.
Beste iskrem; New Zealand vinner denne lett. Glem italiensk is, det er ingen som kan is som meieri ekspertene New Zealand. De gjør forøvrig ganske god melkesjokolade også.
Beste køkultur; Australia. Jeg glemmer aldri da vi hadde fri bar på nyttårsaften og jeg gikk i baren rett før den stengte ved midnatt. Der står de 1 meter fra bardisken, på rekke og rad, og venter tålmodig på deres tur til å gå frem til disken. Jeg vet inget annet land der denne scenen ville sett slik ut. Verste køkultur går til hele asia og nordafrika. Jeg har aldri opplevd så mye sniking i hele mitt liv, og det gjør meg ikke så rent lite irritert til tider.
Beste senger; Australia. Denne er kanskje litt urettferdig da vi tross alt bodde 1 sted i en hel måned i australia og sengen her var meget god. Verst senger i hele Asia. Thailand og Japan var kanskje aller verst. Betongsenger og kompakte risputer. Dette passet ikke for oss.
Beste kaffe; her må det først sies at vi ikke liker kaffe uten at den også inneholder sjokolade (eller baileys) og melk. Så når vi utnevner beste kaffe, er det langt unna den svarte kaffen der kaffebønnen virkelig skinner. Uansett går vår seier til New Zealand eller Vietnam. Faktisk var hele asia veldig gode på dette området. Verst kaffe fikk vi i Tunisia. De lagde bare dekadente desserter med mulig en skvett kaffe, helt umulig å like.
Beste franskmenn; en merkelig kategori kanskje, men vi har jo møtt en del ulike «franskmenn» på denne reisen, fra tidligere kolonier. De beste møtte vi på de franske polynesene. De verste møtte vi i Tunisia. Tett etterfulgt av publikum i french open (kun opplevd på tv, men det er vårt inntrykk. Ingen australsk kjærlighet over det publikummet…).
Beste idrettsland: Australia. Og kanskje aller mest Adelaide. Med tennisturnering, sykkelløp, golfbaner og fantastiske løpeløyper, hadde vi virkelig alt vi trengte både for egen trening og for god underholdning.
Som den meget oppmerksomme leser kan se, mangler det en pris for «verste opplevelse». Og det er fordi vi egentlig ikke har opplevd noe ordentlig ille. Av alle ting jeg hadde forberedt meg mentalt for (i større eller mindre grad), som matforgiftninger, flyforsinkelser, mistet baggasje, ørebetennelse, frastjålet verdisaker, myggsykdom, korrupsjon, solstikk, ulykker, covid mm, så har vi utrolig nok ikke opplevd noen ting. Ikke engang en forkjølelse har vi hatt, og ikke engang India kunne gi oss magetrøbbel. Vi kan jo påberope oss gode forberedelser, men det dreier seg nok mest om flaks og en liten porsjon forhåndsregler for å unngå det verste. Jeg hadde en liten «parasitt» på Bali, men det eneste den egentlig gjorde var å gi meg litt magesmerter når jeg spiste, som bare resulterte i at jeg spiste litt mer sjeldent. Og det var ikke helt feil etter all den gode maten i australia. Jeg var også nære ørebetennelse i regnskogen i nord australia, men ble da reddet av damen som ga meg den spesiallagde øreoljen. Men av alle ting jeg hadde forberedt meg på, så var ikke vondt i armen en av disse. Så det er nok det verste som har skjedd for meg. Håper kortison funker bra på min frosne skulder.
Ellers har jeg vært rimelig fornøyd med min egen pakking til denne turen. Kun 2 kjoler som ikke er brukt i baggasjen. De kunne med fordel ha vært byttet ut med litt varme klær, som jeg føler har vært litt mangelfullt. Derimot er jeg særdeles misfornøyd med baggen som jeg kjøpte til denne turen, som kanskje er et av mine dårligste kjøp noensinne. Veldig fin og lett gjenkjennelig er den da ihvertfall.
Det jeg er aller mest fornøyd med å ha hatt med i baggen, og som blir med meg på alle kommende reiser er: packing cubes – fantastisk med system når man bor lenge i en bag, universal adapter og baggasjevekt – perfekt for å slippe avgifter mot overvekt og kunne fordele vekten smart. Har du i tillegg pass, bankkort og notisblokk/penn så er resten mest bonus 😀
