Belizimo

Blogg

Casa de Campo – La Romana

Vi holder krampetak i planen om å nyte vår siste tid her nede, og med litt flaks fant Henrik billig hotellovernatting i Casa de Campo fra mandag til onsdag denne uken. Det kunne vi jo ikke la gå i fra oss. Så mandag morgen suste vi nok engang sørøstover, til dette området i La Romana som jo må sies å være «rikmannsrike» nummer ett i dette landet.

Alle land har vel sitt eget «St. Tropez», der de rike og berømte nyter late dager med sin egen yacht og sprudlebobler. Her i DR må nok dette altså være Casa de Campo. Et gated community som er omtrent like stort som hele Sosua, Cabarete, og alt i mellom. Tre golfbaner, egen kino, en enorm marina (med tilhørende enorme båter – i en slik prisklasse vi vanlig dødelige ikke engang kan forestille oss)fullt med hus som heller ligner palasser og slott, og det er også hit kjendiser og artister fra resten av verden kommer – hvis de da skal opptre eller feriere her til lands.

Kun en gang tidligere har vi vært inne på dette området. Og det var altså før nyttår, da vi var på Enrique Iglesias konserten. Men da måtte vi kjøre inn «bakinngangen», og ble bare sluset til Altos de Chavon der konserten ble holdt. Vi fikk heller ikke sett noe særlig av området den gangen. Men nå kunne vi kjøre inn hovedinngangen, og ha full tilgang til hele området i 3 dager(2 netter). Stas!


Til hver boenhet på området får man sin egen golfbil til full disposisjon. Så denne tøffet vi såklart litt rundt i. Og utenfor hotellrommet var det parkeringsplass – kun for golfbiler 🙂


Som vanlig denne sesongen var vi ikke spesielt heldige med været de første 2 dagene. Ganske grått og litt yr i luften. Men vi dro ned til stranden, tittet litt rundt og spiste lunsj.


Ingen strand ser vel fantastisk ut i grått vær, så bildene er kanskje ikke helt rettferdige, men pizzaen var iallefall meget god(og veldig stor)!


Henrik satt og trippet som et barn, spent på å sjekke ut golffasilitetetene. Så på ettermiddagen dro vi en tur på drivingrangen, og slo litt baller.


Tidlig neste morgen tok vi turen ut til marinaen. Nesten litt kvalmende å se alle båtene. De hadde en liten tavle med «til salgs-annonser», og jeg fant en veldig fin båt. Og den kunne altså bli min – for den nette sum av 26 millioner euro. Det ble ingen båt på oss denne gangen heller…Men man kan jo være glad for at vindus-shopping er gratis!


Som nevnt er jo altså dette området enormt, og det fantes mange restauranter og små butikker der nede på marinaen. Men ikke et menneske var det å se. Dette stedet er nok rimelig dødt hele lavsesongen dessverre.


Så vi tok derfor turen opp til Altos de Chavon, og her var det heldigvis litt flere mennesker. Altos de Chavón er altså en replika/kopi av en middelhavsby fra 1500-tallet, designet av en Italiener, og som sto ferdig her på 80-tallet. Det store amphiteateret er hovedattraksjonen i byen, og er veldig imponerende.


Det var jo også her vi så Enrique Iglesias, og mange andre kjente artister(seneste var Justin Bieber) har hatt konsert her. Det så jo kanskje litt mer stusselig ut uten Enrique på scenen – men fortsatt imponerende!


Hele byen er veldig sjarmerende, og den minner faktisk om en sør-europeisk landsby. Byen ligger på en steinavsats over elven Chavón, som bidrar til veldig fin utsikt!


Dessuten er det fullt av små restauranter og butikker, så vi brukte hele formiddagen i denne byen.


Tilbake på hotellet kunne ikke Henrik vente lenger på å få teste golfbanene, så han dro ut for å spille «Links»- banen, mens jeg testet treningssenteret på hotellet.


På kvelden dro vi ut på marinaen og spiste på den høyest rangerte restauranten på området – SBG. Vi styrte unna 20.000 kroners flaskene med bobler, og fikk faktisk (selv der!) et meget bra måltid til langt under norske priser. Så det var en positiv overraskelse!


Helt ytterst på marinaen, med utsikt over infinity-bassenget, og deretter hav så langt øye kunne se. Ganske idyllisk og en meget hyggelig kveld! 


 

 

 

Share
camillamaartmann Casa de Campo, Dominican Republic, La Romana No Comments

Påske – Semana Santa

Påske, eller Semana Santa(Holy week) som det heter her nede, er ikke akkurat min favoritthøytid. Og spesielt ikke her. Mens man hjemme i Oslo opplever tørke av folk, og hovedstaden nesten blir som en spøkelsesby, har vi her en helt motsatt effekt. Hadde jeg ikke visst at «alle» nordmenn drar på fjellet i påsken, hadde jeg lett trodd at samtlige kom hit – i følge med resten av verdens befolkning.
Det er helt enorme mengder mennesker her, i alle kriker og kroker. Selv i Sosua vrimler det av folk!

Vi har forberedt oss, og gjort restaurantbesøkene i forkant av påskehelgen. Forrige uke hadde vi et veldig hyggelig besøk på Casa21. Nydelig mat, og god stemning!


Påskeuken ble innledet med grillet lam hos Tay med familie(der vi nesten endte med å måtte ta enda en katt med oss hjem). Og torsdag var vi på restauranten i Hispaniola. Deretter har vi holdt oss inne, og forsynt oss selv med rimelig enkel mat. Lefser med diverse innhold er en slager om dagen. Enkelt. godt, og passelig lite mat, så man slipper å bli så overdrevent mett i denne varmen. Her lagde jeg med chorizo, mango, purre, paprika og kremost.


Nam nam!


Igår var det selve toppen av uken. Høy musikk fra samtlige naboer, kaos på veiene, og jeg tør ikke engang tenke på hvordan stranden i Cabarete så ut. Som 17.mai og nyttårsaften på samme tid kan jeg tenke meg. Men nå er det snart over – og dette markerer også avslutning på høysesong. Og for vår del markerer det snart slutten på vårt opphold.


Nå er heldigvis alt i orden med Dominic – alle papirer/piller/billetter er på plass. Så nå mellomlander vi i Frankfurt, og flyr derfra videre til Göteborg – via Stockholm. Det blir en lang tur for han stakkars lille og svarte, men han pleier å ta slik reising ganske bra. Han er vel vant til det nå!


Den andre (ikke fullt så lille) svarte – altså bilen vår, skal stå i Johns garasje, som Henrik meget stolt har fått egne nøkler til. Vi inspiserte den her om dagen, og fant ut at han vil få «godt» selskap :-O


Vi fikk forøvrig en spennende og hyggelig avslutning på påsken, skal skrive litt mer om det siden. Men først skal vi lade opp og nyte en todagers tur til La Romana?

Share
camillamaartmann Dominican Republic, Sosua No Comments

Sommeren nærmer seg

Hjemreisedatoen kommer stadig nærmere – og kun 2 uker igjen idag! Reisefeberen begynner så smått å tre frem. Ikke at jeg vet hva det er å stresse så mye for, men det er samme følelsen to ganger i året når vi drar.

Alt er klart med jobben, og vi har så smått startet leting etter bosted. Igår fikk vi en liten «bump in the road», da vi fant ut at det ikke var plass til katten på flyet fra Frankfurt til København. Så vi har nå ombooket flybillettene våre, og vil nå lande i Gøteborg istedet – såfremt dette flyet har plass til lille Dominic da – det får vi vite i morgen. Alternativt får vi ombooke nok engang, for det er da klart at katten må med! Og jeg kan nok være enig i at han kanskje har blitt litt tung, men det kan da ikke være helt umulig å få plass til en liten hårball.

Så litt nervepirrende er nå denne perioden. Mye som skal huskes på, og en del som må fikses og ordnes. Men det er spennende også! Plutselig tenker man mye mer på Norge. Alt man savner hjemme, men også det man kanskje ikke savner så mye…


Terroren i Stockholm ble litt for nært. Jeg fikk bilder på whats-app fra en venninne som bor i Stockholm – bygningen som ble kjørt inn i lå rett ved siden av hennes kontorbygning, og hun kunne sett(hun så nok ikke ut vinduet akkurat da) det hele fra kontorvinduet sitt. Det er fryktelig alt som skjer! Men så kan man jo ikke riktig la dette styre livet heller. Men det er unektelig en del tryggere her på en liten øy i det karibiske hav, enn det er i Europa om dagen – i allefall når det kommer til terror.

Jeg leser mer norske nyheter nå også. Men det må jeg si, her er det ikke så mye å skryte av. Så lenge ikke noe altfor stort har skjedd, er det mest agurknyheter. Har tenkt en del på det, og må si jeg savner noe mer gravende journalistikk. Men når «siste fra Kardashian» drar vel så mange «klikk» som en grundig og gjennomført artikkel, er det vel ikke lønnsomt å bruke tid og ressurser på de virkelig gravende. Men det er synd!

Jeg hører derfor heller på podcasts(mens jeg nyter de siste ukene med sooool!). Det har kommet noen riktig bra synes jeg! Serial var jo en stor favoritt for min del. This American Life liker jeg også godt, her tar de opp det meste. Og den siste i rekken er S-town, som er laget av de samme menneskene som står bak både Serial og This American Life. Den ble slukt av meg. Nå følger jeg sesong 2 av Uløst – fra VG. Noe gravende journalistikk gjøres altså heldigvis enda! Den handler om Thereses forsvinning fra 1988. Den saken har alltid gjort stort inntrykk på meg. Jeg var 7 år da hun forsvant, men jeg husker det fortsatt veldig godt. Det er nok det første jeg husker når det gjelder bortføring og «onde menn». Jeg husker vi snakket om det hjemme. Og jeg husker at det ble et stort fokus på fremmede menn i biler. Og at man ikke skulle snakke med dem, eller ta i mot godteri. Det er interessant og litt nostalgisk å høre på denne podcasten, så jeg gleder meg til fortsettelsen – og håper det hele ender med en oppklaring etterhvert!

Så det er altså mange tanker som svirrer rundt i mitt hodet om dagen. Men det er liten tvil om at jeg aller mest gleder meg! Nå har de til og med fått Oslo-vaffel på kafeen vi bruker å gå til her. Så jeg tar det som et tegn på at det er på tide og vende nesen hjemover snart 🙂


 

Share
camillamaartmann Cabarete, Casa Linda, Dominican Republic No Comments

I Columbus fotspor

Torsdag dro vi nok engang på utflukt. Det begynner å bli meget varmt her nede, og solen er betydelig sterkere enn bare for et par uker siden. Det passet derfor bra med en pause fra sol og varme, og tilbringe større del av tiden i en bil- med full aircondition?

Denne dagen ble derfor ikke utforsking av strender noen prioritet, vi gikk heller tilbake en del hundre år i tid, og fikk oss en liten oppfriskning i historie.


I 1492, på hans første reise, kom Christofer Columbus til denne øya- den gang på Haiti-siden, og kalte øya Hispaniola(som den fortsatt heter). På hans andre reise i 1493, havnet han noe lenger øst på øya. Dette var altså i La Isabela- som ligger et par timer unna her, på nordkysten. Her bygde de hus, og ruinene av denne lille byen er fortsatt igjen. 


Dog var det ikke stort man kunne se. Det meste var jevnet med jorden. Rykter sier at de som for en del år siden fikk beskjed om å gjøre en opprydning på stedet(fjerne søppel etc) misforsto oppdraget sitt en smule, og istedet for å kun fjerne søppel, bulldoset hele stedet. Vet ikke om dette er sant, men det så iallefall ikke ut som det kun var tidens vær og vind som hadde påvirket ruinene. 


Det var uansett en fin opplevelse.


Vi ruslet rundt i skogen rundt.


Så Columbus sitt hus(restene av det anyway)


Dro opp til Las Americas Tempel. 


Og nøt omgivelsene. Hele området er nå en vakker nasjonalpark, og naturen er betydelig frodigere her enn i området rundt.



Man kan lett forstå hvorfor Columbus valgte å bo akkurat her!


Jeg så for meg mr Columbus, på en varm sommerdag som denne, rusle ned til stranden, beundre det turkise havet, og kanskje slikke litt sol mellom gulljaktingen???


På hjemveien tok vi turen innom den lille havnebyen Luperon. Stranden utenfor var imponerende!



Og maten på den lille bryggen et godt stykke utenfor allferdsvei, var utrolig nok veldig god! 

Ps: ved et uhell ankom jeg stedet med tomt batteri på mitt kamera. Jeg måtte derfor ty til mitt elendige mobilkamera- og bildene er deretter…

Share
camillamaartmann Dominican Republic No Comments

Time moves slowly, but passes quickly…

Tid er veldig i fokus her om dagen. Og som vi alle vet er tid meget relativt! Kun 3 uker til hjemreise. Jobbkontrakt er signert, og allerede 2.mai er vi tilbake på kontoret i Bjørvika. Tiden flyr!
Ser man på dette som 3 ukers ferie, er jo 3 uker relativt lenge. Vanligvis har man jo kun 5 uker ferie i løpet av et helt år. Det virker jo ganske urimelig med vårt nåværende liv. Uansett… nå gjelder det virkelig å nyte hver dag her i varmen. Lade batterier, nyte solen, og suge til seg den bedagelige livsstilen. Det blir lenge til neste gang.

Heldigvis ser det ut til at høstens og vinterens værskiftninger er et tilbakelagt kapittel. Sol og varme preger nå dagene. Det betyr enda mer tid utendørs. I den anledning har jeg pimpet opp utekjøkkenet vårt med en liten tv-skjerm.


Med chromecast og netflix kan man jo droppe alt av tv-uttak og kabler. Elsker chromecast! Så nå kan vi spise middag (eller drikke vin) i utebaren, med god tv-underholdning – uten knot og bryderi.


I grunn skjer det meste jeg gjør på utekjøkkenet disse dager. Det er også her jeg har mitt lille «treningsstudio». Vi har en liten treningsgruppe, og bytter på å legge ut ukesprogrammer. Så får vi trent ca 3 ganger i uken. Det gir meg stort sett mye glede, og en del energi. De siste 3 ukene har vi, i tillegg til treningen, hatt en challenge som går på magemuskler. Situps, noen merkelige rotasjoner og «planken» har blitt utført nesten hver dag i 3 uker. I går var finaledagen. Vi skulle holde planken så lenge vi klarte. 2 min og 52 sekunder ble min sluttid. Selvsagt svært bitter over at jeg ikke klarte over 3 minutter, men igjen dette med tid. Stående i «planken» er hvert sekund evig lang tid!

Vi er også inne i en «spansk periode» i matveien. Forsøker oss på litt tapas, og lagde forleden dag en ganske så bra spansk aften.


Men slik innsats kan ikke gjøres hver dag. Med varmen her, og generelt lite inspirasjon rundt matlaging, blir det ofte svært lettvint disse dagene. Min bestemor nevnte nylig det samme. Etter å ha laget mat nesten hver dag i 60 år (og antagelig mer), blir man tidvis uinspirert og matlei. Spesielt dette med å komme på hva man skal ha til middag er en uoverkommelig oppgave i blant. Nå kan jeg ikke skryte på meg 60 år med matlaging, men følelsen er nok den samme. Så her går vi for melon og serranoskinke, med litt oliven som siderett. Denne middagen (som kanskje snarere kvalifiserer som snack) blir servert litt oftere enn jeg ønsker innrømme. Men godt er det i allefall! Og nå som hjemreisen nærmer seg, kan jeg glede meg til norsk laks, brunost, freia melkesjokolade og små, vanlige reker! Sommertid i Norge er uslåelig, men den er bare så altfor kort… eller lang… det gjenstår å se 🙂


 

Share
camillamaartmann Dominican Republic, Sosua No Comments

Puerto Rico

Søndag morgen satt vi oss i bilen – avsted mot hovedstaden, og deretter til Puerto Rico. Mest praktiske årsaker til at vi tok denne turen, men det var med stor glede at vi endelig skulle få oppleve den amerikanske naboøya.

Vi tok kveldsflyet over, og jeg må si at det er lenge siden vi har tatt en så kort flytur. 45 minutter, kun opp og ned igjen. Med en magisk solnedgang som følge.


Vel fremme i Puerto Rico tok vi inn på hotellet i Condado, og kom oss raskt ut for å inspisere området. Så utrolig at det en knapp time unna DR ligger en øy som er så mye mer utviklet og moderne. Skyskrapere, flotte veier, alle kjedebutikker og shoppingsenter, you name it. Veldig amerikansk! Men så tar man et litt nærmere blikk, og så ser man at det faktisk er veldig karibisk også.


En veldig heldig miks mellom amerikansk og karibisk må jeg si – iallefall i de områdene vi besøkte.


Første kvelden ble mest å titte rundt, før vi spiste på en Argentisk restaurant. Ganske hyggelig da  servitøren spurte hvor vi kom fra, og da vi svarte Norge, kunne han fortelle at det nå flommer av norske turister på øya – etter Norwegian åpnet direkteruten fra Oslo.

Neste dag våknet jeg tidlig, og gikk ut på balkongen for å ta inn den nyoppdagede øya i dagslys. Veldig bra lokasjon vi valgte – Condado. Nære stranden, og et meget hyggelig nabolag, ganske kort avstand til det meste.


Til tross for nærmere 35 varmegrader, valgte vi å gå hele veien helt ut til den ytterste halvøyen der Old San Juan ligger. Det ble et par timer gange i solen (vi som kun hadde reist med håndbaggasje, og pga væskerestriksjonene i håndbaggasje, ikke kunne pakke solkremen), men vi gikk langs havet hele veien, så det var masse fint å se.


Old San Juan ga meg veldige flash backs til Havana/Cuba. Gamle, staselige og ganske slitne bygninger. Akkurat som Havana, med den ene forskjellen at de gamle bygningene her huser typiske amerikanske kjedebutikker og fastfood restauranter. Kanskje et glimt av hvordan Havana vil se ut om noen år, nå som amerikansk innflytelse igjen er på banen der.


Men også masse koselige lokale butikker og cafeer, og veldig hyggelige trange gater.



Og så klart flotte bygninger, gamle fort og katedraler. Vi besøkte San Juan Bautista katedralen.


Fra katedralen gikk vi rett ned til havet, og da gjennom San Juan Gate. Den siste av 6 porter som ble brukt for å holde inntrengere ute av byen fra gammelt av. Det var ganske flott.



Vi spaserte Paseo la Princesa – en liten boardwalk langs havet.


Tilbake inn i byen hadde vi fått nok sightseeing (og sol). Tok oss derfor en Uber til nærmeste shoppingsenter. Topp stemning. Etter 4 mnd uten å besøke en eneste normal butikk, var til og med Henrik ganske entusiastisk til å bruke tid på et kjøpesenter. Vi besøkte derfor 2 shoppingsenter (og 1 golfbutikk – som plaster på såret til Henrik for å ha vært tålmodig nok gjennom alle damebutikkene).


Siste kvelden fikk vi besøkt 3 restauranter. Med kort tid i en stor by, må man dele opp måltidet slik at man får besøkt flest mulige steder. Førdrink på en lokal pub, for å smake den lokale ølen.


Middag på asiatisk restaurant, for deilig sushi.


Og så avsluttet vi kvelden med dessert – Creme Brulee på en Italiensk restaurant (selvom créme brulée vel er fransk:-).


Veldig tidlig neste morgen var «ferien» over, litt for kort, men allikevel veldig fin. Vi drar nok tilbake til Puerto Rico igjen. Og da skal vi nok ta noen ekstra dager, slik at vi kan se litt annet enn byen.

 

 

Share
camillamaartmann Puerto Rico, San Juan No Comments

Dominikansk Bryllup

På lørdag var den store dagen for Tay og Fannys bryllup.
Jeg må innrømme at jeg har vært ganske forvirret over dette bryllupet i forkant. Dato ble bestemt knappe 5 uker i forkant, invitasjonene ble delt ut samme uke som bryllupet skulle holdes, og lokasjonen for mottakelsen ble også valgt i siste liten. Veldig lite som minnet om norske bryllupstradisjoner, men utrolig nok – bryllup ble det!


Dog ikke et bryllup slik vi er vant med… På bryllupsdagen hadde jeg snakket med bruden om å komme bort til henne i 11-tiden, der hun og jentene skulle fikse hår og sminke. Henrik stakk avgårde med brudgommen omtrent på samme tid, for å se Sveriges landskamp på en sportsbar(?!?). Nå som jeg kjenner dominikanernes tidsbegrep ganske godt (trodde jeg), dro jeg derfor bort til bruden litt over kl 13. Men da var fortsatt ikke bruden hjemme. Kun jenter og brudgommens mor som sminket og fikset seg. Bruden var visstnok ute for å fikse blomster og dekorasjoner til bryllupet.


Nærmere 15:30 kom en meget avslappet brudgom hjem til oss, der han dusjet og fikk på seg finstasen.


Og vi dro vel rundt 16:30 ut på en bar, der vi tok en øl. Bryllupet skulle starte klokken 17. Under barbesøket vårt ble brudgommen oppringt og fikk beskjed om at bruden (såklart) var forsinket, så det var ingen stress. Så vi satt nå der på baren og tok det hele med ro. Jeg tror oppriktig jeg var mer stresset enn brudgommen 🙂


Vel fremme på vakre Victorian House – der bryllupet skulle holdes, var de fleste av gjestene ankommet. Nydelig utsikt, og bruden hadde pyntet veldig fint!


Men her gikk flere timer før bruden nærmet seg, så vi minglet rundt i lang tid.


Jeg var fortsatt ganske forvirret, for jeg kunne ikke forstå hvor selve seremonien skulle holdes. Det var tydeligvis uklart for både brudgom og gjester også. Så jeg fikk konsentrere meg på pene kaker og fotografering.


Og da vi forsto at bruden nærmet seg, begynte nok også brudgommen å forstå stundens alvor 🙂


Veldig vakker brud som tronet inn med bridesmaids, brudepiker og sin far.


Men selve bryllups seremonien ble det altså aldri noe av. Bryllup her er tydeligvis kun en mottagelse. Uten noen «I do» eller «I object» (sistnevnte var jo forsåvidt en bra ting). De fyller vel ut noen papirer i forkant eller etterkant antar jeg. Men ikke rart jeg var forvirret. En dans fikk vi imidlertid se.


Etter maten gikk vi ned i kjelleren på nattklubben. Bruden(som da hadde skiftet til knallrød kjole – for å synes bedre i mørket:-) hadde leid inn dansere til å gjøre en liten forestilling og dra i gang festen.


Brudgommen på sin side gjorde comeback på karaoke scenen, til brudens fornøyelse.


Det var god stemning, og et fint bryllup. Bare veldig annerledes fra hva vi er vant med hjemmefra. Men bra er jo det – kjedelig hvis alt skal være likt 🙂


 

 

Share
camillamaartmann Dominican Republic, Sosua No Comments

Advanced diving (for some)

Henrik tok dykkersertifikatet for en del år siden (før min tid) i Thailand, men har i grunn dykket svært lite i ettertid. Han hadde et dykk her med en kompis av meg for 3 år siden, men etter det har han i grunn vært mest landkrabbe som meg. Derfor var det en hyggelig overraskelse at hans kompis, Tay, her nede, plutselig startet å interessere seg for dykking, og tok sertifikatet selv. Torsdag forrige uke hadde de derfor sitt første dykk sammen. Som ble til to dykk på samme dag.


Dette ga tydeligvis mersmak, for de signerte seg begge opp for nytt dykkekurs. Denne gangen «advanced diving». Her tok de 5 ulike spesialitetsdykk inkludert dypdykking, nattdykking og skipsvrak.


Så her har det gått mye i dykking de siste dagene. På mandag kveld var kurset fullført, og de var vel relativt fornøyde begge to. Skipsvraket hadde selvsagt vært høydepunktet. Dessverre er dette for dypt for kameraet (kameraet vårt går bare til 18 meter, og de var nesten på 40 meter), så ingen bilder fra dette dykket, men desto fler fra andre dykk 🙂
Nå vurderer han å ta enda flere kurs, og bli divemaster, så nå er det snart ikke rom for at jeg forblir på land lenger heller. Man skal jo forsøke alt minst én gang, så jeg skal nok teste det så snart ørene mine kjennes fine.


I mellomtiden har jeg trent og bakt. Og kost meg en del i solen 🙂
Etter trening har man ekstra god samvittighet til å jafse i seg nybakt eplekake. Med masse vaniljesaus i, og ekstra mye Granny Smith epler. Nam Nam!!!


Og på lørdag skal vi i bryllup. Første gang vi skal i Dominikansk bryllup, så det blir nok spennende.


 

Share
camillamaartmann Dominican Republic, Sosua No Comments

Off the beaten path

Vår ukentlige utflukt ble litt annerledes denne uken. Vi pleier å gjøre dette på torsdager, men iom Henrik fikk et dykketilbud (mer om det senere) akkurat torsdag, så tok vi det litt på sparket et par dager tidligere.

Vi har som en «tommelfingerregel» at vi skal besøke alle restauranter i området vårt minst 1 gang i året. Dels for å tvinge oss selv til å variere spisestedene, men også fordi så mye kan endre seg på et lite år her. Favorittrestauranter som har vært flittig besøkt det ene året, kan neste året ha blitt solgt til nye eiere, og maten er helt endret og ikke på langt nær like god. I andre enden av skalaen har vi middelmådige restauranter som bytter en av kokkene, og deretter blir helt fantastiske. Så alle fortjener en ny sjanse i året er tanken.
Så denne dagen bestemte vi oss for en tur ut til der elven møter havet rett utenfor Cabarete, det er vel omtrent 1 års tid siden vi var der sist.

Forbi Cabarete, og ut på en vei som strengt tatt har sett bedre dager. Man kan vel knapt kalle det en vei… Men vakkert er det!


Bort fra turismen og de storslåtte hotellene. Bort fra den striglete og øye-pene stranden. Kun råskap og natur igjen. Da trives vi godt!


Vi ruslet litt rundt og jeg tok en del bilder såklart 🙂


For å komme til restauranten blir man hentet med båt over elven. Restauranten lå tidligere på rett side av elven, men ble bedt om å flytte den av den/de som eier området. Så da flyttet han like godt bare over til andre siden av elven. Ting er enklere her…


Men denne gangen ombestemte vi oss på hvilken restaurant vi skulle på. Vi hadde nemlig sett en på veien som vi aldri hadde forsøkt før.

Så da satt vi der litt utenfor allferdsvei, ved havet, og med en lunsj som var langt over forventningene. La Diosa (gudinnen) het stedet. Deilig nostalgi med tanke på at vår russebuss (for, himmel og hav(!!!), omtrent 17 år siden) het Las Diosas (gudinnene).


I blant er det fint når ting ikke blir helt som planlagt! Selv en kontrollfreak som meg synes faktisk det!

Share
camillamaartmann Cabarete, Dominican Republic No Comments

Her i Casa Linda

Det er lenge siden jeg har skrevet om hverdagslivet her, så jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering.
First up… Urtehagen og denne pallen min. Etter Henriks familie var på besøk, ble det mye fokus på grønnsaks- og urteplanter. Og svært samvittighetsfullt har jeg vannet disse 2 ganger om dagen i lang tid nå. Vokste gjorde de også, men varmen her krever mye vanning. Og før denne pallen (som jo skulle bli et plantestativ) var ferdig ble de stående i solen, og måtte derfor ha ekstra vann. Etter vasking og pussing av pall, oljet jeg den jo med gråolje. Men jeg ble ikke helt fornøyd, og gjorde den derfor ikke klar til plantebruk. Og så ble jeg syk. Det innebar at disse plantene ble stående i stekende sol uten vann. Og gjett hva som skjedde… alle døde… Jeg forsøkte gjenopplivning med mengder vann, men det hjalp ikke dessverre. Dessuten har jeg aldri hatt grønne fingre, så det var vel bare spørsmål om tid uansett 🙂
Jeg kjøpte meg en kaktus som plaster på såret!


Med plantene ute av bildet, måtte pallen få et nytt formål. Så da gikk jeg i gang med maling igjen. Først grunnmalte jeg den hvit.


Men det likte jeg ikke. Så da malte jeg litt rosa.


Og så malte jeg kantene med grått.

Til slutt ga jeg den litt «kunstnerisk preg», med litt tekst og hjerter.

Jeg liker godt å male litt, så jeg koste meg i grunn ganske mye. Så ble det kanskje ikke et plantestativ til slutt, men en liten hylle til kaktusen, og litt annet «krimskrams».

Ellers har sommeren kommet for fullt. Borte er tiden da vi satt i jaccuzzien på kvelden, og gjerne sloss om dynen fordi det var litt kaldt. Nå er sokker på kvelden byttet ut med kveldsbad. For å kjøle ned kroppen før leggetid.


Og om ikke uteområdet har blitt brukt mye i vinter, er det nå omtrent det eneste som brukes. Også på kvelden!


Vi er også inne i avocadosesong. Avocadoene nå er så store at de faktisk i blant er større enn melonene.


Er ikke det helt fantastisk?!! Jeg elsker avocado! Dominic på sin side er helt slått ut av varmen, og har blitt «vegetarianer» virker det som. Jakt og fangst av krypdyr er byttet ut med mais og melonspising.


Han er så søt den lille panteren. Og han vil jo alltid være med – overalt. Det begynner jo å bli litt pinlig at hver gang vi skal på middag eller besøk til naboen, så har vi alltid et tredje hjul på vogna hengende etter. For et par dager siden tok jeg en spasertur på området her. Med katten etter såklart. Han er som en hund, alltid diltende bak.


Men han er ikke vant til å gå så langt. Så etter ca 150 meter begynte han bokstavelig talt å gråte. Han ble bare stående, ville verken gå etter meg eller snu og gå hjem alene. Han bare sto der og lagde veldig masse lyder. 


Så jeg fikk jo bare snu å gå hjem med han igjen. Og da var han storfornøyd. Galloperte nærmest i forkant på hjemveien.

Men i blant sniker jeg meg ut mens han sover. Så jeg faktisk kan rusle litt rundt. Det begynner virkelig å ta form her. Det bygges masse, og største delen av området der vi bor er nå ferdig utbygget. Noen få ledige tomter igjen, før asfalt kan legges. Det minner litt om «suburbia» som vi kjenner fra usa. Og det synes jeg er ganske hyggelig. Det er gøy å se det ta form!


På andre siden av området, er det jo fortsatt litt byggeplass, men det også kommer seg.


Fellesområdene nede på sletta begynner også virkelig å ligne noe. Tennisbanen har vi jo hatt en stund, og den er jo ganske flittig brukt av Henrik.


Snart vil det stå klart en minigolfbane her også. Den skal nok jeg ta mer i bruk.


«Klubbhuset», som blir en slags kombinasjon av resepsjon og sportsbar nærmer seg også ferdig.


På sikt blir det en liten butikk her nede, og det snakkes også vagt om både golfbane, spa, gym og bassengområde. Da vil det nok bli noe for enhver smak! Vi gleder oss allerede til å komme ned igjen etter sommeren, og se hvor langt de da har kommet 🙂

Share
camillamaartmann Casa Linda, Dominican Republic No Comments
Translate »