Belizimo

Blogg

El Morros forandring

Forrige uke gikk litt i ett. Jeg var smådårlig og typisk «hanglete», akkurat som man vanligvis er på denne tiden hjemme. Litt varierende vær var det også. Og i tillegg var det masse nordmenn her nede som det er hyggelig å tilbringe litt tid med.

Torsdag følte jeg meg imidlertid litt bedre, og Henrik og jeg tok oss en roadtrip vestover. Det er lykkefølelse hver gang man har hele dagen til å bare cruise rundt i bilen. Og vi går aldri tom for ideer om hvor vi skal dra i dette landet. Torsdag ble det tur til Monte Cristi – helt på grensen til Haiti (i vest), og inn i nasjonalparken El Morro.

Første stopp ble dog noe tidligere enn forventet. Ammepause er tydeligvis et kjent fenomen også blant dyrene – og også i denne delen av verden. Så der sto vi – blokkert for videre reise 🙂


Så stoppet vi i Monte Cristi for lunsj. Maten er aldri spesielt bra på de restaurantene vi har testet der borte. Men man sitter vakkert til – rett ved havet og med utsikt over nasjonalparken.


Og med litt diverse selskap 🙂


Sjekk nasjonalparken – ser ut som en skilpadde.


Vel fremme i nasjonalparken, på en av de mest spektakulære strendene (i mine øyne) her nede, fikk vi oss litt av et sjokk. Grusveien ned til stranden var helt ødelagt og nå vanskelig å gå på, og da vi kom nærmere så vi at hele stranden hadde forsvunnet.


Alt dette forferdelige været vi har hatt har nok satt sine spor for mange år fremover. Den mørke, vulkanaktige stranden som tidligere har blendet oss her, var nå erstattet av «rullestein». Vind og regn har rett og slett slitt ned klippene rundt, og ført med seg store steinras.


Du hører til og med havet sliter i steinene når bølgene slår inn. Naturkrefter er sterke og mektige saker.

Her er stranden fra forrige gang vi var der. Sjekk hvor fin sanden var da! Og nå er den altså borte…


Men stedet i seg selv er fortsatt storslagent, og desto større grunn til å komme tilbake om ikke altfor lenge. Hvem vet; kanskje naturkreftene fikser den fin igjen på null komma niks.

På kvelden var vi hos naboen og spilte «cards against humanity» («politisk ukorrekt» på norsk). Dette spillet har jo vært veldig i vinden de siste par årene, men vi hadde aldri spilt det tidligere. Må si jeg ble litt skuffet. Men det kan jo ha noe med at all aircondition i bilen, og sigarrøykingen fra de som satt ved siden av meg rundt spillbordet, gjorde at jeg kjente meg ganske dårlig igjen.

Så fredag forble jeg i sengen rett og slett. I blant må nok være nok. Feber, halsvondt og «gammelmannshoste». Da er søvn (og varm te) det eneste som hjelper…

Share

En liten bytur

De siste årene har vi vært svært lite ute på byen – både her og hjemme. Vi har blitt «gamle» og fornuftige, og setter mer pris på å få noe ut av dagen derpå. Men i blant er det fortsatt morsomt å slå ut håret litt.
Fredag var vi på middag med de norske herrene; Vidar og Eivind. Det skulle være en rolig kveld, og første gang Eivind og Vidar traff hverandre.
Etter maten var klokken kun 21, og vi tenkte det var hyggelig med en liten irish coffee til dessert i byen. Kaffe ble til vin, og vin ble til drinker. Og ikke kunne vi skylde på at vi er gamle og ville hjem til katten heller. Vidar er jo tross alt over 60 og Eivind har definitivt bikket 40. Vi var jo de unge og «lovende» i denne gjengen 🙂

Så før vi visste ordet av det var vi alle fire på et av byens «hippe» utesteder.


Med masse drinker på bordet såklart(bildekvaliteten er derfor deretter…) Så ble det dansing. Vi lærte hva vi tror er Merengue, og var vel ikke noen fødte talenter, men moro var det.


Den ene dominikaneren var helt rå på dansing. Ledd og muskler beveget seg ut av en annen verden på denne karen. Og han ristet litt lettere oppgitt på hodet over oss stivbente nordmenn. Men han var like tålmodig, og fortsatte «opplæringen» av oss uten å foretrekke en mine.


Og vi danset så og si hele natten, og hadde det skikkelig gøy!


Dagen derpå derimot… den var ikke gøy i det hele tatt… Vi sov veldig lenge, og orket såvidt en tur inn til byen for litt lunsj, og på butikken for å kjøpe litt nødvendigheter.
Middag ble laget i sengen…


Og der ble vi liggende resten av dagen, og så utallige episoder av «House of Cards». Helt til Eivind ringte på døren, og vi fikk en liten pause fra sengen, byttet ut med litt sladder og potetgull:-)

Søndag var vi heldigvis i godt slag igjen, og fikk tatt fatt på normallivet.
Jeg har ryddet på utekjøkkenet, og funnet enda flere morsomme leker som vi har glemt at vi har. Når solen titter frem igjen skal vi nok leke oss litt med disse!


 

Share

Sol, strand og vann

Hvert år sier vi det samme. I år skal vi være mer på stranden, sier vi. Minst 1 gang i uken, det er jo mye grunnet solen, varmen og havet at vi bor her nede. Men så kommer vi hit, og så blir dagene plutselig til uker, og vi tar oss sjelden tid til stranden dessverre. Men når vi først er på stranden, blir vi oppgitt over at vi ikke drar oftere. Også sier vi det igjen- vi må være mer på stranden.

Forrige uke da vi var på stranden i Sosua, sa vi det samme. Men da gikk vi faktisk et skritt videre. Vi avtalte allerede da vår neste stranddag og hvilken strand vi skulle på. Så på torsdag dro vi til vår favorittstrand her- Playa Caleton.


Den er nydelig innrammet, og har akkurat passe med både folk, fasiliteter og sjarm. Dessuten er det veldig sjelden noen bølger?


Det er noe deilig primitivt med å ligge rett på håndklær på stranden. Ingen fancy solstoler som holder sanden borte.


Det var ganske folketomt da vi kom. Et par kuer tittet innom, men det er jo litt av sjarmen.


På ettermiddagen ble det ganske mye folk. Turistene blir kjørt i båter inn på stranden, som en liten flukt fra deres lukseriøse all-inclusive hoteller. Men det er hyggelig at flere får oppleve denne fantastiske stranden. Og litt dominikansk kultur og mat får de på kjøpet.


Vi storkoste oss med hver vår bok, og jeg klemte inn litt «trening» mens jeg solte meg. Planken kan jo tross alt utføres hvor som helst!


Det var en herlig dag! Skikkelig varmt, og det ble ekstremt mye bading? vel hjemme igjen, hadde jeg sikkert 1 kg sand på kroppen og i håret. Dessuten hadde Henrik en noe ubehagelig rødfarge på ryggen. Men det går nok fort over?

Gleder meg allerede til ny stranddag neste uke!

Share

Pensjonat

En litt spesiell helg vi har hatt. Et ungt og veldig hyggelig dominikansk par leide gjesterommet vårt fra lørdag til mandag. De har kun tilgang til soverom/bad i annekset, og altså ikke tilgang til selve huset. Utearealene delte de med oss. Jeg var nøye med rengjøring og litt pynt. Det var jo første gang vi testet dette, og gode anmeldelser fra gjester er nøkkelen til å få flere til å leie rommet vårt?

Det var vel litt kleint til å begynne med, og i og med de kun skulle være her i 2 dager, lot vi de stort sett ha hele utearealet(basseng, jaccuzzi, utekjøkken etc) for seg selv. 

Lørdag kveld dro vi derfor ut for å spise. Henrik hadde funnet en veldig koselig, italiensk restaurant i Sosua. 


Vi hadde jo ikke hastverk med å komme hjem til vårt okkuperte hjem, så det ble en riktig lang og hyggelig kveld. Inkludert en liten avslutningsdrink. Det skjer jo ikke ofte!

Søndag morgen hastet vi ut av huset igjen. Henrik dro til golfbanen, og jeg dro på brunsj til naboen.


Tay og Fanny skal gifte seg 25.mars, så der går det mye i bryllupsplanlegging. Vi venninnene hennes skal være noe form av brudepiker, og skal tilsynelatende gå med like kjoler. Alt foregår på spansk i planleggingen, så jeg vet ikke riktig helt hva alt innebærer. Men det blir spennende å få oppleve et dominikansk bryllup.

Da jeg kom hjem etter en lengre lunsj, var husgjestene våre igang med grilling. Og de lagde mat til meg også. Veldig hyggelig gest, og etter å ha snakket litt mer med de, og blitt litt kjent, tok det også brodden av ubehaget med å ha fremmede i «hagen». 

De var veldige fornøyde med oppholdet heldigvis, og nå får vi se om det kommer noen flere snart.

Dog er det alltid godt med huset for seg selv når folk drar. Nå har jeg fått puslet litt mer med pallen min. Jeg har pusset den ned, og har gått over med et lag steingrå voksolje(fra Norge) på halve pallen. Må vente til det tørker inn, og se om jeg liker det før jeg tar siste halve?

Share

Ren avslapning

Ukene går fort mot vår nå, og vi forsøker å lade batterier og nyte tilværelsen. Nå til helgen er det på tide å søke jobb igjen også. Og da begynner man fort å forberede seg mentalt på den noe mindre eventyrsrike sommeren. Men, men, det er en stund igjen enda, og det er alltid mye hygge også med å komme hjem!

Den siste uken har gått med til små og mindre små prosjekter. Henrik har fått opp driving ragen sin i hagen, så han nå kan trene enda mer golf:-)


Jeg har fått orden i huset igjen, og for alvor satt igang med oppsett av en ny hjemmeside. Har også fått ordentlig rutine i treningen igjen. I tillegg har vi byttet ut det sosiale restaurantlivet som vi har hatt på kveldstid mens alle gjestene våre har vært her, til å spise hjemmelaget, enkel(men minst like god) middag og ajourføre oss på de nyeste tv-seriene. Det er godt med litt rutine igjen!

Lørdag kveld er jo såklart ment for noe ekstra, så forrige lørdag fant vi en ny restaurant som vi aldri har vært på før. Hispanola er et gated community akkurat som Casa Linda, og var et av prosjektene vi vurderte før vi valgte å bygge huset vårt her i CL. De har nå fått en restaurant på området, og det var utrolig fin utsikt, og ganske god mat. Hamburgeren jeg spiste var veldig god!

Til tross for at man skulle tro at vi hadde hatt nok med besøk i det siste, eksperimenterer vi stadig med ting å tjene penger på. Og iom vi har hatt så stort hell med å bo hjemme hos folk på våre siste reiser, så tester vi det nå selv gjennom airbnb. Nå til helgen får vi besøk av et par som skal bo i gjesteannekset. Det blir jo trolig ganske spennende!
Sjekk ut rommet vårt her

Idag har vi kost oss på stranden! Sol er godt for kropp og sjel i blant:-) Den skandinaviske baren vrimler av nordmenn.


Havet er noe mer stille, og bølgene derfor mindre. Da storkoser jeg meg i sjøen! Og vi koser oss minst like mye med en god bok på land 🙂

Share

En dag på golfbanen…

Veldig lenge siden jeg har vært på golfbanen dessverre. Så nå var det på tide. Det holdt med litt trening på rangen for meg, men så ble jeg med Henrik på en runde. Han har jo golfet litt mindre i år enn tidligere-banen har vært i dårlig forfatning, men det var tydelig fremgang. Veldig moro å se!


Til sommeren skal de holde latinamerikanske PGA tours mesterskap på banen, og nå jobber de på spreng for å få banen i god stand før dette. For det meste så den bra ut, men iom de jobber på den, må man akseptere at ikke alle fairwayer er like perfekte 🙂


Henrik er super konsentrert når han spiller. Hvilket jeg synes er ganske festlig.


Og man trenger ikke se hvor ballen gikk for å vite om dette var et bra eller dårlig slag. Han er ganske lett gjennomskuelig 🙂


Noen timer på golfbanen er perfekt i blant. Naturen er vakker, det er stille og det er godt å være ute i frisk luft 🙂



 

 

Share

All by ourselves

Siste dagene med besøk gikk fort! Rolige dager og hyggelige middager. Jeg var litt forkjølet, og forsøkte ta det litt med ro på dagen. Det hjalp heldigvis, så det varte bare noen dager før jeg var i fin form igjen.

Nå har det vært meget stille og rolig de siste par dagene. Huset er tomt, og det er på tide å ta fatt på alle gjøremål som har ligget litt i dvale med alle folk i huset. Heldigvis er huset fortsatt helt tomt for maur! Denne giften må ha gjort underverker. Dessuten fant vi en rimelig stor utgave av Huntsman spideren på husveggen her om dagen. Kanskje han også har hjulpet til med insektsforebyggingen 🙂


Alle som har vært her i år har funnet glede i å plante noe til oss som en slags «takk for oss»-gave. Dette er jo noe vi (i teorien) kan ha glede av i flere år, og en meget hyggelig tanke. Dog er det slik at jeg strengt tatt ikke har verdens grønneste fingre, så vi får jo se hvor lenge disse vekstene varer. Men jeg forsøker så godt jeg kan å stelle, vanne og ordne med dem.

Henriks far plantet både physalis(han tror det er det iallefall) og en annen vekst på fremsiden. Det blir spennende å se hvordan disse vokser seg til.


Henriks svoger, Mårten, var mest opptatt av frukt. Så vi plantet mens de var her både ananas, papaya, tomater, koriander, dill og persille (jeg var mest opptatt av urtene). Så nå har de virkelig startet å ta form disse plantene. Det spirer nå fint i alle krukker, og det er snart tid for å potte de om. Vi får jo se om de overlever det…


Jeg fikk litt blod på tann av dette plantehysteriet, så etter det har jeg begynt å titte mye på blomster og planter. Funnet et par aktuelle som jeg tenker å sette opp i hagen.
Man vil så klart ha et sånt tre som er nesten flatt på toppen – de er utrolig vakre (aner ikke hva de heter). Men de kan bli rimelig store, og kan fort ta over hele tomten vår. Så vi får nøye oss med å titte på de 🙂


Dessuten fant jeg ut at disse nye plantene våre måtte få sitt eget stativ. Et sted med mye sol, men skjermet for uvær og uvelkomne katter. Og iom møbelbutikkene her ikke har altfor mye å skryte av i den kategorien, så fant jeg en ganske skitten og slitt pall.


Denne har jeg planer om å pusse ned, og hvitolje. Så skal den stilles opp innenfor glassdøren på utekjøkkenet. Da tror jeg den blir fin 😉

Det viktigste er å gjøre ting selv. Ellers blir det ofte med en del flere utfordringer enn vi er vant med. Et amerikansk par som vi kjenner har nylig bygd hus her, og vi var innom de forrige uke for å sjekke ut deres nye hus. Utrolig fint var det blitt, men det er alltid et par ting som man undrer seg over, og som gir litt ekstra humor i hverdagen. Finn 1 feil på dette bordet i bassenget 🙂


Kan kanskje være litt vanskelig å se på bildet. Men de har altså laget bordet for lavt, så bordet er under vann… Litt kjedelig når kopper og kar flyter rundt i bassenget istedet for å stå på bordet 🙂 Det blir selvsagt fikset, og blir nok bra til slutt. Men det er disse tingene som gjør at man ikke uten store overveielser velger å la en dominikaner lage eller reparere ting her nede.

Av andre ting som har gitt oss glede her nede, har vi nå fått en italiensk matbutikk i Sosua. Etter mye besøk og derfor også mye restaurantbesøk den siste måneden, blir det nok mye hjemmespising på oss fremover. Men det betyr ikke at man ikke kan unne seg litt ekstra god mat i blant. Så vi kjøpte italiensk skinke, pølser, ost og prosecco for en ekte italiensk aften. Jeg lagde en liten pastasalat ved siden av (pasta er da italiensk, så følte det passet godt inn 🙂 Det ble veldig godt – perfekt sommer mat!


Og nå er dessuten været bedre enn noengang! Lite å klage over nå 🙂


 

 

Share

En vakker dag

Igår hadde vi en meget flott dag her i paradis. Henrik og jeg tok med hans familie på en ekte beach-day! Og vi startet med den flotte lagunen.


Det var kun Isabell og jeg som ville bade, og det var rimelig kaldt, men vi fikk oss en deilig dukkert etterhvert.


Så dro vi til Playa Diamante. Det var topp både for store og små. Isabell hadde glemt sine baderinger hjemme, og kan ikke svømme enda, men på Diamante er det så langgrunt at man selv etter 100 meters gange i havet, kun har vann til livet. Perfekt for småbarn 🙂 Og veldig vakkert for oss andre også!


Etter lunsj dro vi en snartur til Playa Grande. Picture perfect beach, og et flott skue for de fleste som kommer på besøk. Dog lite barnevennlig, så vi dro ganske fort videre.


Sist, men ikke minst, besøkte vi vår favoritt strand – Playa Caleton. Den var virkelig på sitt aller beste igår!


Her koste vi oss med masse bading, soling og litt coco locos.


Isabell tok sine første svømmetak uten baderinger, og nektet å gå opp av vannet. Nå blir det nok mye svømming på henne de siste dagene.


Hvilken super dag!

Share

Superbowl og Jarabacoa

Søndag var det «årets begivenhet» – spesielt for Amerikanere. Superbowl er en stor tradisjon i Usa, og siden mange av våre egne tradisjoner ikke er like enkle å følge i solskinn og palmesus, tar vi imot det meste av nye tradisjoner. Så vi ble en ganske stor gjeng i Cabarete for superbowl feiring. 


Nå er jo jeg mest interessert i reklamene og halftime showet(hvilket Lady Gaga virkelig briljerte i!), og det kunne virke som at de andre svenskene og nordmennene var enige med meg, men Henke og amerikaneren John fulgte vel litt med på spillet også…


Mandag dro vi opp i fjellene, for å tilbringe et par dager med kjøligere temperaturer og frodige, kuperte landskap i Jarabacoa. Vi stoppet først på vår favorittrestaurant i La Cumbre såklart. Man blir aldri lei av denne utsikten!


Så sjekket vi inn på vårt faste hotell i Jarabacoa. Midt blant elv og jungel, med flott natur på alle sider!


Det var dog rimelig kjølig her oppe, og frem måtte både sko, jakke, bukse og opptil flere gensere. Heldigvis hadde de varme på rommene! Og det er jo ikke helt vanlig her i karibien…

Tirsdagen dro Henrik og Annika for å rafte. Vi har jo gjort dette et par ganger før, så jeg ville heller finne en fjelltopp å bestige. Det sto at toppen kun var åpen i helgene, men jeg tenkte at det vel ville være mulig å gå opp for det. Da jeg først kom til starten av stien, var det imidlertid så folketomt, gjørmete, og igjengrodd at jeg ikke turte å ta fatt på den oppgaven alene. Så da tilbragte jeg dagen med å rusle rundt på området istedet.


Jeg visste at de ville rafte forbi hotellet, og gikk ut på broen for å forsøke å få noen bilder av det hele. Men idet jeg involverte de ansatte på hotellet med min ganske dårlige spansk, forsto de ikke riktig at det kun var én spesiell båt(altså båten med Henke og Annika i) jeg var ute etter. Så da ble jeg stående på broen å ta bilder av alle båtene som kom forbi. Det var tydelig stor stas for PR-kåte dominikanere 🙂


Sist av alle båter kom Henke og Annika 🙂


De poserte ikke like villig som de andre, men det var jo gøy å se de komme forbi.


Vi spiste lunsj på en restaurant med fantastisk utsikt over hele Jarabacoa. Maten var god, men kanskje ikke fantastisk. Men utsikten gjorde virkelig besøket verdt veien!


 

Share

Nytt besøk og nye muligheter

På mandag hadde vi gjeste-bytte her i «pensjonatet» vårt. Hjem dro gruppe 1 og inn kom gruppe 2 med bare et par timers mellomrom. Nå har vi Henkes far med samboer, samt Henkes andre søster med datter på besøk. Støynivået har senket seg betraktelig med kun et barn. Og tempoet er også en del roligere.


Dog er bassenget fortsatt like moro, og vi har fått enda flere tilskudd til vann-lekeparken.


Dagene er brukt til å vise de nye rundt. Vi har vært både i Cabarete og i Sosua.


I Sosua fant Isabell små kyllinger, og det var selvsagt stor stas!


Jeg har gått tur med Henriks søster nesten hver morgen. Litt aktivitet for kropp og litt ro for sjelen er en fin start på dagen. Meget stas da vi fant naturlig bikube i grotteveggen. Man har så klart lyst til å pirke litt bort på honningen, men da tror jeg fort turen hadde blitt spolert av jagende, halvgale bier 🙂 Så vi lot den være i fred, til glede også for andre turgåere!


Idag har vi vært i Puerto Plata. Gjestene hadde nok forhåpninger om noe mer shoppingsmuligheter, men det er jo ikke så lett her. Så det fikk bli en Gelateria – og da var iallefall den minste gjesten topp fornøyd!

Share
Translate »