Blogg - Belizimo

Endelig arbeidsledig og hjemløs…

Lykkefølelse å våkne idag! En strålende høstdag i Sverige med nydelig solskinn. Velfortjent fri, avslapning og ny sesong av skam- upåklagelig timing!

De siste ukene har vært rimelig stressende. Mye jobb både hjemme og på den faktiske jobben. Fredag var siste arbeidsdag. Rart å ikke skulle dit på lenge, og litt vemodig å si hadet til alle gode kollegaer, men samtidig vet jeg at tiden går fort. Plutselig er jeg tilbake! Kollegaene mine tar godt vare på sommervikaren, så fikk fylt opp vesken med både gløgg og reiseproviant.

Igår hadde vi overdragelse av leiligheten. Dagen gikk akkurat slik jeg hadde planlagt, og jeg klapper meg på skulderen for svært bra og effektivt utført flyttejobb. Esker og møbler sto pakket og klart når flyttefolkene kom kl 12:30 igår. Vi var da 4 stk som lempet alt inn i bilen. Det gikk på 40min. Jeg har treningsverk i kroppen idag etter all løfting, og løping opp og ned trappene. Så ble Henrik med flyttefolka til lageret. I mellomtiden vasket jeg leiligheten klar. Kl 16 var alt klart, og vi rakk akkurat en rask matbit før de nye eierne kom rett før kl 17. Et kvarter senere var vi klare med overdragelse, og på vei til Helene for å hente katten.

Vel fremme i Sverige slo trøttheten inn for fullt. Kroppen min har vært ganske full av adrenalin den siste tiden, og nå kan jeg endelig få inn hvilepulsen igjen.

Så nå er vi i sverige. Dominic vekket meg kl 9, da var hans tålmodighet slutt. Han er så lykkelig når han får løpe rundt her ute?

Nå skal vi lade batteriene våre noen dager, før vi skal til Afrika. Nå har jeg også fått meg nytt objektiv til kameraet mitt, så jeg gleder meg skikkelig til de kule bildene jeg skal ta på safari!

Life is good…?

camillamaartmann2. oktober 2016 Norge, Oslo, Sverige, Varberg No Comments

Siste innspurt…

Nå nærmer jobbsommeren seg snart slutt…vi er i slutten av september og tittel «sommervikar» begynner å bli litt utdatert. Nå handler alt om å bite tennene sammen siste tiden, tross yr i luften og mørket som preger både morgen og kveld. Vi ser lyset i tunnelen nå:-)

De siste ukene hjemme er alltid ganske stressende. Vi vil jobbe mest mulig, for å bygge opp kontoene, samtidig er det en hel del praktiske ting som skal ordnes. Og ikke minst er det en haug med folk man skal se «en siste gang» før avreise. Det går i ett, og det er knapt rom for hvile. Heldigvis skal vi hvile en hel uke i Sverige, sånn at vi virkelig får tid til å lade batteriene før Sør-Afrika. Det er sårt tiltrengt nå!

I helgen drar Dominic på ferie til Nenne. Så er det 1 uke med jobbing før alt skal skje samtidig neste lørdag. Da flytter vi ut av leiligheten, vasker ut, overdrar leiligheten, og så drar vi alle(inkl katt) til Sverige.

Sommeren hjemme har vært bra. Det har vært gøy å jobbe igjen og kjempe hyggelig å henge med venner og familie. Kjærestetid har kommet litt bak i rekken, men vi har fortsatt vært flinke til å ta vare på de små pusterommene. Nå skal det bli godt å få litt tid til oss selv og hverandre. Og det smaker enda bedre når man føler det er sååå vel fortjent:-)

Så neste gang jeg gir lyd er Oslo forlatt, og vi er igjen ute på nye eventyr!

camillamaartmann22. september 201622. september 2016 Norge, Oslo No Comments

This time for Africa (waka waka)

Mandag morgen…regn, mørkt, kaldt…jeg var ute av døren rett over 7(ukristelig tid, og helt unormalt tidlig for meg). Vintermørket begynte å demre i hukommelsen min, og den kulden som kjennes helt innerst i skjelettet ble plutselig bekjent igjen. I går fikk jeg en skikkelig påminnelse om hvorfor vi ikke lenger bor i Norge hele året!

Dagen tok seg heldigvis opp, selvom været ikke ville samarbeide. Vi hadde hyggelig middag hos Bestene. Bestemor imponerte med kokkeleringen, og vi koste oss i godt selskap.

Idag har Nenne og jeg trosset drittværet, og kjørte på med en sårt tiltrengt treningsøkt i Frognerparken.

Ellers har vi nå endelig bestilt turen til Sør-Afrika, og Shakiras «This time for Africa» har gått på repeat i mitt hode den siste uken. Planleggingsbesettelsen min har tatt helt overhånd, og jeg har til og med begynt å booke bord på diverse restauranter. På denne turen blir lite overlatt til tilfeldighetene, iallefall første uken. Ikke helt Henriks stil, så jeg holder deler av programmet «skjult», så han tror det dukker helt tilfeldig opp når vi kommer dit 🙂 Vi drar 7.oktober, og jeg gleder meg som et lite barn!

Men enn så lenge får vi nyte Oslo og Norge. Håper bare været bedrer seg snart, og vi får opphold og sol! Vi har jo tross alt hatt en helt ok sommer frem til siste uken.

camillamaartmann9. august 2016 Norge, Oslo 1 Comment

Jobbsommer

Denne sommeren er det ikke mye tid til moro. Vi jobber så mye vi kan og klarer, og blir lite påvirket av det noe manglende sommerværet. Fordelen er at tiden virkelig flyr forbi. Timene blir til dager, dagene til uker, og nå har vi snart jobbet halve perioden allerede.

I midten av juni tok vi oss fri for å dra til Koster i bryllupet til Ida&Steven. Det var virkelig et fantastisk bryllup. Superfine omgivelser og topp arrangement. Det var deilig å komme litt ut av Oslo, og tilbringe litt tid sammen med venner og bekjente – og brudeparet såklart! Henrik i ny dress for anledningen – for en kjekk mann 🙂

Vi har også vært en tur i Varberg siden sist. Dominic fikk lov til å gå ut på egenhånd, og han storkoste seg. Aldri sett en katt utstråle lykke på den måten. Synes synd på han som må være så mye innestengt her i leiligheten, så vi får nok ta flere helger til Varberg. Vi var til og med heldige med været!

De siste ukene har vi vært i Oslo. Litt tid er det til kos, kjærestetid og venninner også, og vi prøver å utnytte fritiden på best mulig måte.

God mat hører med – dette er ordentlig kosemat som Henrik og jeg unner oss når vi endelig har en kveld sammen – salmalaks, mango og avocado med ponzusaus ved siden av. Yammy!

Dessuten er det masse hverdagslykke i sommerens vakreste eventyr, og den evige konkurransen i Tourmanager som hører med 🙂

Hverdagen i Oslo er faktisk ikke så verst, og mine kollegaer gjør absolutt sommeren bedre for meg. Én kollega ga meg en stor pose multer, så jeg har kost meg med multekrem i flere dager. En annen kollega fisket frem en uåpnet flaske med Tomtegløgg som sto igjen fra julefeiringen på kontoret. Og jeg som har savnet både multer og tomtegløgg i flere år nå. Det er rart hvor lystbetont jobblivet er når man kun har det noen få måneder i året.

Oslo er slettes ikke verst… ikke på sommeren i allefall! Og med den nye Pokemon feberen som herjer landet, så får man jo også mange gode anledninger til å løpe rundt i byen min 🙂

camillamaartmann19. juli 201619. juli 2016 Koster, Norge, Oslo, Sverige, Varberg No Comments

Norsk sommer

Det er noe eget med den norske(skandinaviske) sommeren, og er definitivt en av grunnene til at vi ønsker å tilbringe sommermånedene her i det ellers så kalde nord. Det er få steder i verden man kan spille golf til klokken 23 på kvelden, med solen rett i øynene. Og den siste uken har jo oslo virkelig vist seg fra sin beste side.

Vi har nytt parklivet og alle grøntområdene i nærheten. Dominic har også fått være med.

Frognerparken, slottsparken og stensbergparken er alle flittig i bruk, og er vel blitt selve definisjonen på norsk sommer for meg.

Dominic har blitt bykatt og endelig vendt seg til de noe kaldere temperaturene, og er ikke lenger like kald på ørene. Vi testet en periode med hettegenser for at han skulle bli varmere (og enda kulere), men nå funker det fint å heller sole seg i vinduskarmen.

Vi har også kjøpt bil siden sist. Henrik har blitt medlem på vakre Miklagard golfbane, og trengte bil for å komme seg til og fra nesten hver dag. Han valgte ut en ganske stygg, men ekstremt billig bil, som forhåpentlig kan vise seg å bli et av hans bedre kjøp 🙂

Igår fikk jeg også være med en tur i bilen, og bort til Miklagard for litt kveldsgolfing.

Ellers er hverdagen preget av mye jobbing. Jeg jobber stort sett 8-16 og Henrik jobber stort sett 16-24, så vi «slipper» å se hverandre noe særlig i ukedagene. Henrik har jo valgt dette selv, for å kunne spille golf så mye som mulig. Men vi nyter de helgene vi har uten for mye jobb, og jeg bruker tiden på å treffe alle venner og venninner som jeg ikke har sett på lenge. Det er i grunn som at disse 7 mnd vi har vært borte bare var et par dager. Lite har forandret seg her hjemme, og godt er vel egentlig det 🙂

camillamaartmann6. juni 2016 Norge, Oslo, Sverige, Varberg No Comments

My city- oslo

Borte bra, men hjemme best sies det. Vet ikke om jeg er helt enig i det, men det var glede, lettelse og litt sommerfugler i magen da vi ankom oslo lufthavn på onsdag kveld. Nå hadde mesteparten av dette med vår lille hårete krabat i cargo’en å gjøre så klart. På vei til flyplassen i Puerto Plata var han ganske redd, og hadde selvsagt et lite do uhell. Han er ikke vant til å sitte i bur(vi kaster han bare i baksetet på de korte turene til dyrlegen), og han virkelig hater å være innestengt. Så han virket lett panisk før vi sjekket han inn i skranken.

Flyturen gikk svært problemfritt for Henrik og meg. Jeg sov natten igjennom på flyet, og Henrik fikk oppdatert seg på de nyeste filmene. Vi hadde 4 timer mellomlanding i Frankfurt. Vi fikk ikke lov til å hente Dominic i den tiden- eller treffe han.

Da vi kom til solfylte Oslo løp jeg til spesialbagasjen og der sto han helt alene?det så ut som at condor hadde tatt godt vare på han, og han roet seg ganske fort da han så oss. Men veldig utålmodig etter å komme ut, og det var selvsagt en del venting i tollen. Første gang jeg har gått på rødt i tollen!? da grenseveterinæren først kom gikk det fort heldigvis, og ganske snart var han stemplet godkjent inn i landet. Lettet over at alt hadde gått bra og at alle papirene våre var i orden, tok vi oss en kaffe på starbucks mens vi ventet på toget. Dominics første(og kanskje siste) kafebesøk?

Vi var en såkalt «bred last» der vi trasket opp bogstadveien, etter å ha møtt søster som hadde nøklene våre. Vi bar buret mellom oss, og hadde kofferter og golfbag i hver vår andre hånd. Ikke mange som kunne passere oss på fortauet. Men hjem kom vi og han minste kunne endelig utforske sitt nye hjem. Jeg ble fascinert over hvor utrolig stille det er i Oslo. Stor overgang!

Leietakeren hadde mistet bodnøkkelen vår(der vi hadde dyner, sengetøy og våre basic klær), så vi startet med å bryte oss inn i egen bod ved å skru av hele døren. Men inn kom vi, og fikk ihvertfall delvis installert oss før vi måtte hoppe til sengs-full arbeidsdag ventet.

Og så var hverdagen igang igjen. Meget gjenkjennelig er den også. 2 dager jobb før vi pakket bilen og dro til Sverige fredag ettermiddag. Nye 4 timer i bur for katten, men det virket på ingen måte like panisk nå. Kun kjedelig.

Nå skal vi være her til mandag, og jeg har gått tur med katt i bånd. Henrik spilte golf med sin far igår. 4 grader, overskyet og svinkaldt. Jeg er inderlig glad for at jeg bestemte meg for å bli på hytta! Igår kom søsteren til Henke ned på hytta også, med mann og barn. Det ble selvsagt eurovision night. Dominic var helt utslitt etter lek med kidsa, og det høye støynivået barn bringer med seg. Dessuten fryser han her. Selv med nærmere 30 grader her inne krøller han seg helst sammen under et av varmepanelene. Ikke lett å være Dominikaner i Norge og Sverige?

camillamaartmann15. mai 2016 Norge, Oslo, Sverige No Comments

Hjemreise

Så var 7 mnd i sommerparadiset vårt over for denne gang. I morgen kveld flyr vi hjem alle sammen. De siste ukene før hjemreise er alltid litt spente, og spesielt i år med katt som skal reise med oss. Hadde vi visst hvor mye jobb det er for å få med en katt fra 3.verden til Norge, så hadde vi kanskje aldri påtatt oss ansvaret for den lille 6-uker gamle hårballen som ble funnet i kloakken. Da hadde vi gått glipp av mye glede, og den lille sjarmerende skøyeren vår hadde nok hatt en ganske usikker fremtid. Så i blant er uvisshet den beste gaven.

Etter litt mange «roadblocks», fikk vi endelig alt på plass i dag – ikke én dag for tidlig. Prosessen startet jo rundt nyttår, med vaksiner og 30 dager senere måtte det settes chip og tas blodprøve. Blodprøven ble sendt USA til EU-godkjent laboratorium, og deretter ble svarene sendt tilbake. Deretter må man vente 3 mnd før katten kan tas til Norge. Vi trodde jo kanskje den vanskeligste delen var på plass da dette var bekreftet ok… Vi tok feil.

Jeg startet dagen idag med å ringe mattilsynet som møter oss i tollen på onsdag når vi ankommer Gardermoen. Deretter ringte vi Condor, som fortsatt ikke hadde gitt oss bekreftelse på at katten var bekreftet passasjer på flyet(vi startet med dette for 2 uker siden). De mente søknaden vi hadde sendt inn forrige uke kun hadde blanke sider(??), og de måtte sjekke videre for å ringe oss tilbake. Nå er ikke dette det eneste problemet vi har hatt med Condor, men i og med alt til slutt har ordnet seg(håper vi), skal jeg ikke gå lengre i den klagen her. Deretter kjørte vi til flyplassen. Der skulle vi møte grenseveterinæren – som selvsagt bare snakker spansk. Han skulle signere alle sertifikater og skjemaer vi allerede hadde fått av dyrlegen. Veterinærsertifikatet skal signeres av offentlig autorisert veterinær, og han holder til på flyplassen. På vei ut av flyplassen, med en signert «kattemappe» større enn mange av mine gamle skolebøker, ringte heldigvis Condor og bekreftet Dominic som passasjer. Lufthansa som vi flyr siste biten fra Frankfurt til Oslo, bekreftet ok på lørdag. 10 kg er løftet fra mine skuldre. Og endelig er alt på plass – bare krysser fingre for at ikke mattilsynet finner noe feil eller mangler i våre hundre papirer! Gleder oss til Dominic kan få norsk pass i sommer, og denne prosessen kan bli betydelig enklere fremover…

Ørene mine er heldigvis bra igjen – jeg har vært uten antibiotika i 2 fulle dager nå. Betennelsen var seig, men nå er jeg snart i den tørre Norgesluften så da er det nok liten sjans for tilbakefall. Dessuten så det betydelig bedre ut værmessig i Oslo enn her denne uken.

Vi har pakket – det lille vi skal ha med oss. I morgen legger vi presenning på bassenget, og håper vannivået holder seg tålelig, slik at ikke bassenget sprekker. I år blir første gang vi «stenger» huset. Overvåkningskameraet er på plass, og ingen skal være her mens vi er hjemme. Deilig med alt man slipper å gjøre. De fleste klærne mine blir hengende igjen i skapet her, og vi trenger ikke stable alt i den lille boden.

Nå skal vi nyte siste dag her i morgen – håper på sol! See u soon Norway 🙂

camillamaartmann9. mai 20169. mai 2016 Cabarete, Casa Linda, Dominican Republic 3 Comments

Siste uken for denne gang

Endelig er himmelen skyfri igjen. Akkurat som at øya vet at vi snart skal dra, og passer på å vise seg fra sin beste side så vi er sikre på å komme tilbake igjen:-)

Vi er godt igang med forberedelsene før hjemreise. Nå har vi sagt opp de fleste tjenester, så vi har ingen tv-signaler, ingen poolboy og ingen hagefikser. Jeg har rengjort bassenget for egen maskin idag- støvsuging, hov og puttet oppi noe greier. Sist gang vi forsøkte oss på å holde bassenget i orden selv ble det helt grønt på 1 uke. Forsøker å unngå det denne gangen. Men bassenget er en frustrerende jobb, spesielt på denne tiden av året- det enorme treet over veien feller blader, så etter et lite vindpust er bassenget fullt av blader igjen?

Vi er også snart i mål med katten. På torsdag skal vi til dyrlegen for å ordne de siste papirene, deretter til flyplassen for å få stemplet noe greier, og da skal alt være klart til tirsdag. I verste fall får vi beskjed torsdag om at vi må til santo domingo for å få stempel, etter en ny lov som er innført her, men vi håper vi slipper. Så er det bare å huske å melde mattilsynet om ankomst, puuuhh…ikke det enkleste å ta med kjæledyr fra 3.verden til Norge.

Midt oppi forberedelsene til hjemreise har jeg også skaffet meg en ørebetennelse igjen. Antagelig på grunn av den høye luftfuktigheten de siste ukene. Jeg propper ørene fulle av antibiotika, og håper jeg slipper sykehusbesøk siste uken her.

Ellers nyter vi finvær, og koser oss med strand, sol og sjø.

camillamaartmann2. mai 2016 Cabarete, Casa Linda, Dominican Republic No Comments

Uvær og venting

Så er nedtelling for hjemreise i gang. Flybilletter er i boks, og jobbkontrakt mottatt. Vi starter på jobb allerede 12. mai, så det blir lite rom for hvile når vi ankommer Oslo. Vi gleder oss til å komme tilbake til hverdagen i Norge noen måneder, og prøver nå å utnytte de siste ukene her til fulle.

Det blir mange «siste gangs opplevelser». Før helgen var vi oppe på vår lille utsiktsrestaurant i fjellene. Siste gang for nå.

Og i helgen har vi ruslet langs stranden i Cabarete – til tross for regntunge skyer.

Ikke at det er siste gang vi gjør det, men det blir jo ikke sååå mange flere ganger vi kan gjøre dette på en stund. Vi møtte kjentfolk på stranden også, og ble med Frank, Ana og Angelia hjem på middag.

Været viser seg definitivt ikke fra sin beste side om dagen. Siste uken har vært grå! Igår hadde vi skikkelig uvær her. Henrik var på golfbanen, og jeg lagde middag på utekjøkkenet. Det startet å regne skikkelig, og jeg så lyn og hørte torden i det fjerne. Plutselig ble tordenlydene høyere og høyere, og strøm på veien, samt internett forsvant. Jeg løp inn i huset da det blikstret voldsomt, og tordenbraket dundret i veggene her kun millisekunder etter lysglimtet. I mangel på annet å gjøre, med min irrasjonelle frykt, la jeg meg inne i sofaen i fosterstilling. Da jeg lå der og telte sekunder mellom lyn og torden kom jeg plutselig på DOMINIC. Hvor var katten? Jeg snek meg ut i regnet igjen og ropte på han. Ganske fort fikk jeg mjau til svar. Men han kom ikke løpende som han pleier. Jeg lurte på om han hadde satt seg fast, eller om han var på taket, eller om han var skadet. Hundre tanker løp gjennom hodet. Etter et par flere «mjau», skjønte jeg at lyden kom fra annekset vårt – soverom3. Åpnet døren, og der var en liten svart katt. Ganske redd for å ha vært innelåst. En times tid tidligere hadde jeg hakket løk, og gått inn på badet på soverom3 for å vaske hendene og skylle øynene. Med tårevåte øyne fra løkhakkingen må jeg ha misset at han løp inn etter meg. Så der hadde altså katten vært innelåst gjennom hele uværet. Han hadde knust dusjhodet og revet ned håndklestangen i sin iver for å finne en vei ut. Men han var tørr og trygg, og uværet forsvant like fort som det hadde kommet.

Idag skinner heldigvis solen en smule mer, og kanskje kan vi ta oss en tur på stranden i ettermiddag.

camillamaartmann27. april 2016 Cabarete, Casa Linda, Dominican Republic, Midtland No Comments

Katten vår er en hund

I blant er vi usikre på om Dominic egentlig er en liten baby panter. Vi kaller han Bagera:-) Han kan bli ekstremt hissig hvis vi terger han litt, og da ser vi tydelige tegn på at han ble oppvokst på gata og i kloakken. Jaktinstinktet hans er det virkelig ingenting å si på.

Men stort sett minner han mest om en hund. Han er fantastisk selskapssyk, elsker lek med ball, vil helst slikke oss i ansiktet hele tiden og er tidvis meget lydig. Dessuten er han den mest tillittsfulle katten jeg har møtt, han har til og med full tiltro til å bli båret ut i bassenget, til tross for den enorme frykten for vann. Det eneste som mangler er bånd. Der har vi virkelig en lang vei å gå! Men vi gleder oss masse til å vise han Norge nå veldig snart:-)

camillamaartmann24. april 201625. april 2016 Casa Linda, Dominican Republic No Comments