Belizimo

Blogg

Everything must come to an end – Kolymvari Crete

Våre siste dager på Kreta har vi tilbragt omtrent 30 minutter kjøring fra Chania, i et bittelite tettsted som vi tror heter Kolymvari. Her hadde vi eget basseng på rommet, og all inclusive. Vi er egentlig noen skikkelig dårlig all inklusive turister, men praktisk med lunsj. Frokost liker vi ikke noe særlig, og middag vil vi jo helst ut av hotellet for å spise.

Noen fantastisk avslappende dager med sol og bad.

Vårt rom lå litt bortenfor selve hotellet der de skandinaviske barnefamiliene boltret seg med felles basseng og vannland, i en egen folketom bygning. Det passet oss midt i blinken! Gangveien mellom vårt rom og hotellet kunne dessuten by på en super søt kattefamilie. Kattunger på rundt 10 uker er alltid stas, og vi savner han svarte hjemme nesten nok til å få hjemlengsel.

Henrik byttet ut uv-teltet vårt med «lendeklede» (hvilket jeg naturlig nok ikke tok bilde av 😉)for å forsøke å viske ut litt av skillene fra badeshortsen. Siste uken var det på tide å få litt brunfarge 😀

Ettermiddag og kveld tilbragte vi i Chania by, med deilig mat, drikke og det gode liv.

Kreta er vakkert, og selvom det er en del steinstrender tar de igjen i sjarm. Hver eneste lille småby har sin egen personlighet og de vet å gjøre det koselig.

Lørdag kveld fløy vi hjem med Norwegian. Borte var min flyredsel som dukket opp i Asia, og jeg kunne nyte både kvikklunsj og melkesjokolade før vi ankom København.

Her blir vi et døgn før vi veldig snart ankommer våre i fedreland. Blandede følelser, men for en reise!

Share

Why go to Bali when you can go here – Crete

De siste dagene har eventyrlysten sneket seg litt tilbake, og vi utnyttet muligheten til å se oss litt rundt på Kreta et par dager. Roadtrip er fortsatt en stor favoritt selv i en bil fra 80-tallet. Vi bodde i nærheten av Balos beach, og selve stranden i seg er også ganske fin. Men vi hadde sett noe på kartet lengst ute på odden som så interessant ut, og satt oss i bilen.

Etter omtrent 1 mil på kjerrevei (bilen likte definitivt ikke dette) med nydelig utsikt over Balos, parkerte vi bilen og tok bena fatt.

Blant geiter, «mose» og omgitt av fjell trasket vi på stien mot havet på andre siden.

Og det som ventet oss noen kilometer inn var intet mindre enn spektakulært!

Balos beach lagoon er et syn.

Ikke veldig lett tilgjengelig, men absolutt verdt det.

I stekende sol var det vidunderlig å ta seg et bad etter den nedstigningen. Nå gjemte jo selvsagt solen seg bak en sky hver gang vi skulle bade, men det stoppet oss ikke.

Fargen på vannet er nesten karibisk!

Og jeg klør meg jo fortsatt litt i hodet om hvorfor alle elsker og vil til Bali. Overbefolket, fullt av søppel og altfor mange turister. Selv myndighetene på Bali vil jo dempe turismen, så jeg synes det er greit å vise til hvor fint det er andre steder, og så nære vår egen dørstokk 😀

Neste dag dro vi ut på nytt eventyr, litt bedre veier denne dagen, og vi kjørte over fjellene fra nord til sør. Mange hyggelige små steder langs veien, og de fleste hadde minst én liten taverna med fantastisk utsikt.

Denne dagen besøkte vi Elafonisi. Og det var nok en suksess, så fint at man knapt tror det er sant.

Lagune, hav og øy i alle nyanser av blågrønn. De fargene er virkelig helt rå!

Rosa strand påstås det. Jeg synes kanskje ikke man kan si rosa her, men kanskje i solnedgang med rødskjær fra himmelen. Fint var det uansett.

Og vårt første bad i «ordentlig» hav (ikke lagune) her på Kreta, da vi gikk på andre siden av øyen til en vakker strand.

Det var forfriskende kan man si 😀

Share

Enjoying our last week of this trip in Greece

Jeg var omtrent 20 år sist jeg var i Hellas. Jeg husker vel best barer, sanger, venner og drinker og mindre av strender og severdigheter. Jeg ble derfor nesten overrasket da vi kom til Kreta for noen dager siden. Tenk at det finnes så fine strender bare en kort flytur unna!

Hellas oppleves en del mer slitent enn Cyprus. Eller for å sitere Henrik; Cyprus er et organisert Grekland. Og det er definitivt mindre organisert her. De liker å lure oss for penger, spesielt i taxi, så vi var kjappe med å leie en bil. Kanskje tidenes mest slitne bil, som absolutt ikke bør være på veien, men den har foreløpig tatt oss frem.

Vi kom frem til hotellet på Kreta rundt midnatt tirsdag, da hadde vi tilbragt en del timer på flyplassen, og blitt lurt av en grådig taxisjåfør som grafset til seg 25 euro for å kjøre oss under 5 kilometer.

Vi var passe slitne og trøtte, og kjente på en smule irritasjon da resepsjonisten ikke fant bookingen. Men det måtte vi raskt ta på egen kappe da Henrik innså at han hadde booket i juli fremfor juni. Og det er faktisk ikke første gang vi har gjort samme blemme på denne reisen. Jeg booket også hele Tokyo oppholdet i feil måned. Med så mye bookinger må man jo gå i surr 😀 heldigvis fikk vi rom uansett, og kunne komme oss i seng. Og dagen etter satt vi kurs mot Chania. Et fantastisk hotell i Stavros kunne tilby alt vi trengte og utsikten fra vårt «lille krypinn» var spektakulær!

Vi slutter reisen som vi startet den på Tahiti. For en luksus med eget basseng og stort uteområde, med nydelige solnedganger.

Tennis på tv og perfekte avslapningsforhold. Skikkelig ferie!

En veldig god restaurant på hotellet satte prikken over i’en. Middag uten kjøtt/fisk 2 av 3 dager på meg tyder på en meget flink kokk!

Jeg fikk meg en ørliten løpetur i solskinn, med en god pause og et dypp i havet, til avveksling fra all bading i bassenget.

Vi tok også en tur inn til Chania by.

En sjarmerende liten gresk by. Mye nordmenn og lite asiatere. Det er et friskt pust for oss, men ville kanskje vært litt kjedelig om vi kom rett fra Norge.

Men vi likte oss best i Stavros. Ren og skjær idyll. Og når vi trengte å komme oss litt ut av hotellet og bassenget kunne vi dra inn til den bittelille Stavros by. Her har de akkurat 3 tavernaer å velge mellom, men de har til gjengjeld veldig mange søte katter 😀

Share

The Cats of Cyprus – Pafos

Savnet etter vår firbeinte hårball hjemme begynner å bli i overkant stort, og spesielt nå som vi sakte ubevisst omstiller oss litt for å komme hjem. Dominic sniker seg mer og mer inn i tankene, og jeg vet han kommer til å være grufullt fornærmet når vi kommer hjem. Han er skjønn!

I savn etter vår egen katt har vi derfor fått flere og flere firbeinte venner her nede. Og her lever man i en tydelig co eksistens med kattene på en helt annen måte enn hjemme. Det er enormt mange katter her på Cyprus. Men i motsetning til Tunisia så lever man her sammen, og kattene ser ut til å ha det veldig bra. Som en servitør så fint sa; we all feed them.

De er fine og blanke i pelsen, godt med kjøtt på beina og ingen plager dem.

Perfekte venner når du får for mye mat på restauranten – spesielt når du er dristig nok til å bestille mezze.

Vi har nå forflyttet oss fra Protaras i øst til Pafos i vest. Det er litt mer byliv her og litt mindre typisk turiststed, men strendene er ikke like fine. Selvom du også her finner noen perler.

På veien hit tok vi en tur innom Ayia Napa. Fantastisk strand der.

Vi har hatt noen dager med litt kald vind, men ellers har vi kost oss ved bassengkanten her i Pafos og gått lange turer langs kysten.

Heldigvis gjorde vi unna det meste av sightseeing sist vi var her, så nå har vi tatt livet med ro.

Og selvsagt sett tennis 😀

I morgen går ferden videre til Hellas og Kreta. Før vi sakte skal båte oss nordover før vi flyr hjem. Akk, det er blandede følelser!

Share

Island of love – Cyprus

Tilbake i Europa, og hvilken fryd! Noe av det beste med å reise verden rundt, er at man ser med nye øyne på hjemtraktene. Og man setter mer pris på alt man tar for gitt i hverdagen hjemme. Hvor ofte går man nedover gaten i Oslo på vei til jobb på en grå, mandag morgen og gleder seg over at det er fortau og at man ikke vasser i søppel, og at ingen folk stirrer/maser på deg fra sitt bosted under presenningen sin. Vel, det har vel aldri skjedd meg iallefall. Men da vi landet på Cyprus etter et noe slitsomt siste døgn i Egypt og Kairo kjente jeg en helt ny glede over å være i Europa. Fem minutter tok det fra vi var ute av flyet til vi hadde vært igjennom maskinell passkontroll og fått baggasjen. Vel i taxien, var det nærmest stjerner i øynene våre: «Se, Henrik, de har fine og rene fortau!»

Cyprus har vi vært før, i 2020 og vi var litt spente på om vi kom til å være like begeistret denne gangen. Vi er om mulig enda mer betatt av denne vakre øyen nå.

Hovedstaden Larnaca har fullt av sjarm, og det var kanskje enda freshere her nå enn sist (vi var jo her høst 2020 midt i covid).

Og som jeg har drømt og siklet etter gresk mat. Gyros er fantastisk, og en av mine absolutte favoritter. En selvsagt start på vår Cyprus ferie.

Og siste tiden nå blir ren ferie. Minst mulig nytt skal sees og oppleves. Vi skal nyte de siste ukene til fulle!

Det er ikke vanskelig her i Protaras. Fargen på dette havet slutter ikke å fascinere oss. Det er så vakkert. Og uten å ha vært i hele Europa, føler jeg meg ganske trygg på at dette må være det vakreste havet i Europa.

Så dagene går i rimelig bedagelig tempo her nå. Vi har nok blitt litt vel bortskjemte med temperaturen ellers i verden, for 25 grader kjennes rimelig kaldt for oss. Spesielt når vi har hatt noen dager her med mye vind og skyer. Men vi har absolutt kost oss litt i solen også, gått lengre turer – med fortau, uten tuting, skrik og mas. Vidunderlig! Nyter god mat og hyggelige restauranter. Også er det jo starten på French Open, som er perfekt underholdning i en pause fra sol og bad. Akkurat slik det skal være på ferie 😀

Share

Take a deep breath and just enjoy life – still Hurghada

Livet er godt på ekte ferie, og det har vi hatt til fulle her i Hurghada. Foruten en tur til et kjøpesenter og noen få turer til den nærliggende starbucks, har vi ikke vært utenfor hotellet. Vi var så sulteforet på avslapning og strandliv at vi i grunn ikke har gjort annet. En ferie fra ferien rett og slett.

På dag 8 begynte vi såvidt å kjenne på denne rastløsheten som betyr at batteriene snart er oppladet og eventyrlysten begynner å melde sin tilbakekomst.

Foruten oppholdet vårt i Adelaide er dette det lengste oppholdet vi har hatt på denne reisen. Det merkes at vi nok har vært i overkant mye på farten, og hatt litt lite nedetid.

Det er faktisk ganske okey å kjede seg litt. Det er med kjedsomhet kreativitet og inspirasjon kan få plass til å utfolde seg, og det har definitivt vært lite tid til å kjede seg på denne turen.

Siste par dagene i Hurghada har jeg til og med hatt overskudd til å skrive litt mer på en bok jeg startet på i 2016. Og Henrik er dypt nede i sin nyfunne interesse for algebra. Vi slapper av, trener litt, og har sett en hel del tennis og golf.

Under parasollen, i skyggen på stranden, med glitrende turkist hav som skue har vi virkelig funnet roen. Dessuten bader vi så mye og ofte vi bare orker. Ferie er fantastisk!

Share

The red sea riviera – Hurghada

Med kun en måned igjen av vår jorda rundt reise har vi gått inn for landing. Vi er ganske mette på de store opplevelsene og har funnet ut at det viktigste for oss i tiden som er igjen er å få nok varme, rikelig med badetid og mye solskinn. Da kan vi enklere overleve høsten hjemme…tror vi 😀 Og det beste med å fly rundt jorden på kun enveisbilletter, er at vi kan gjøre akkurat det vi føler for, reise videre når vi mistrives og bli lenge når vi trives. Og vi kan gjøre det vi stort sett gjør, jakte det beste været. Så vi har på en måte kræsjlandet litt her i Hurghada.

Fargen på vannet er så vakkert, og det er så klart at jeg kan stå på broen flere meter over vannflaten og ta bilde av havbunnen.

Det er rimelig kult!

Temperaturen i vannet er kanskje litt på den kalde siden, men det stopper oss ikke fra å bade mye og ofte.

Hotellet vi bor på er helt okey. Ganske slitent innvendig, men med fantastiske uteområder og privat strand.

De har også en egen miniøy med servering, som er knyttet til hotellet med en bro. Det er akkurat kort nok til at du fint kan svømme over om du ikke vil gå på broen.

Her har vi det egentlig som plommen i egget. Stabile 34 grader i luften og stort sett blå himmel og knall sol. Vi trenger ikke særlig mer.

Hurghada by har vi ikke sett noe som helst av, og vi har ikke engang gjort enkel sightseeing i området rundt hotellet. Av det lille vi har sett tror vi ikke vi går glipp av så mye. Vi har plantet rumpene våre godt ned i solsengene og der har de blitt. Vi hviler…og bader 😀 Eneste avbrekkene vi har er litt trening og tennistitting.

Så med godt påfyll av D-vitaminer, ørene fulle av saltvann og en gyllen farge på kroppen har vi bestemt oss for å bli noen dager til. Vi venter på at Europa blir varmt nok til at vi tør returnere.

Share

The motherland of the world – Egypt

Så har vi ankommet Egypt, og hvilken fantastisk følelse det var å komme ut av flyplassen her. Tilbake til 30+ varmegrader og ute av Tunisia. For å virkelig gjøre litt stas på oss selv, som vi syntes vi fortjente etter Tunisiaoppholdet dro vi rett til Giza og sjekket inn på et flott hotell; Marriott Mena House.

Første glimt av pyramidene var ganske mektig. Må si jeg synes disse er på et annet nivå enn de templene vi har sett på vår vei, inkludert Angkor Wat. Skikkelig kult!

Vi delte en øl på terrassen før vi gikk til middag. Og det var ganske herlig å føle seg mett for første gang på en drøy uke. Og med den utsikten!

Dagen etter tok vi bena fatt for å utforske pyramide områdene. Strålende sol og fantastisk byggverk.

Tenk hvordan disse så ut da de var nybygd. Wow!

Sphinxen var også ganske utsøkt. Litt slitt av tidens tann, men allikevel meget vakker.

Et skikkelig høydepunkt for oss, og på et helt perfekt tidspunkt.

Etter en fin lunsj ved hotellet, med utsikt over pyramiden og 24 timer i «sus og dus» på luksushotell, var det på tide å gå tilbake til budsjett reiselivet.

Og hva roper vel ikke budsjett mer enn 10 timers reising gjennom egypt med offentlig veitransport. Ingen andre turister her, kun lokale, og det sier vel sitt.

Bussen skulle ta 5,5 time, men tydeligvis gjelder african time også i nord-afrika. Bussjåføren røyket inne i bussen mens han kjørte. Og man undrer seg jo hvordan han velger å bli bussjåfør i Egypt med så mye road rage. Ikke var det setebelter heller, hvilket jeg er svært lite glad i, men hva skal man gjøre. Det fascinerende med denne ekstremt lange kjøreturen var landskapet. Det finnes omtrent ingen bebyggelse utenom byene. Bare mil på mil med sand, sandstein og leire. Ren ødemark.

Men frem til Hurghada kom vi. Utrolig nok. Og her skal vi slikke sol, slappe av og nyte det vakre vannet i perfekt temperatur.

Share

Stuck in the past – Tunisia

Vi har dessverre ikke blitt mer fornøyd med verken tunisisk folk eller land siden forrige innlegg. Temperaturen har heller ikke steget nevneverdig. Det har i grunn vært ganske trist, og vi kuttet tiden vi hadde planlagt her med 1 uke, og drar heller videre. Livet er for kort til å bli steder vi mistrives. Og som en kort oppsummering; vi skal aldri tilbake til Tunisia. Det er helt sikkert!

Folket spiller en stor rolle i hvilke steder vi liker. Og til tross for fantastisk hav og strender (veldig bortkastet her spør du meg), så hjelper det lite når resten er så dårlig.

De gaper, skriker og fremstår veldig aggressive. Både mot oss og mot hverandre. Jeg har ved flere tilfeller sett både voksne og barn sparke uprovosert på de hjemløse kattene her. Og det er vel dråpen som får begeret til å renne over for oss begge. Behandler du dyr så dårlig, er du ikke min venn. Punktum. Dessuten forsøker de lure oss for penger hele tiden. Og det helt uten sjarm og glimt i øyet. Plomberte dekket på bilen for å dra ut en fiktiv parkeringsbot. Nekter å gi tilbake vekslepenger i matbutikken, og selv i bomringen forsøker de grafse til seg noen kroner ekstra – hver gang. Det hjelper jo ikke på inntrykket at jeg har hatt vondt i hodet 4 av 8 dager her, jeg som omtrent aldri har vondt i hodet. Det skyldes nok den konstante passive røykingen og mangel på næringsrik mat. Det røykes overalt her både inne og ute, og alt stinker røyk, inkludert vi. Det trives vi dårlig med.

Så en beklagelse til det tunisiske folk, det finnes sikkert perler her også, men vi har for det meste møtt svin. Og jeg kan ikke anbefale noen å dra hit. Om du ikke likte 90-tallet veldig godt, med dårlig mat, røyking inne og ikke bryr deg så mye om hvordan folk er.

Vi var en tur i Sidi Bou Said. Gammel gresk bebyggelse.

Da hadde vi ikke spist på et par dager, og jeg var helt tom. Fikk meg en ganske god smultring. Helt uten næring og kun sukker og fett, som alt annet her, men det fikk meg igjennom dagen.

Hvordan de overlever med alt sukker her er uforståelig. Kanskje det er derfor de blir så aggressive. Vi bestilte en vanlig kaffe mokka, og endte opp med en enorm dessert. Vanskelig å finne kaffen i det sølet her…

Nei, her er det ikke mye pent å si. Men de har vanvittig klart og fint vann, det skal de ha.

Og våre beste minner herfra må nok være de enormt mange hjemløse kattene. De har vært til stor hjelp når vi kun har orket spise et par biter av maten for å dekke den absolutt verste sulten.

Henrik har fått seg nye bestevenner hver dag, og de er vanvittig søte.

Nå reiser vi heldigvis videre, og er meget klare for nytt land og nye muligheter 😀

Share

A blend of arab and berber – Tunis

Vi har ankommet det afrikanske kontinentet og første stopp er Tunisia. Her sitter folk på te salonger og røyker, drikker nasjonaldrinken mynte-te, mens de ser på Ronaldhino spille tidenes fotball. Utenfor kjører gamle Ford focus’er i et solid kaos uten trafikkregler. Året er 2004, og det kan virke som om det var da tiden stoppet i Tunisia.

Det fremstår som dette var et sted med blomstrende turisme på 90-tall og tidlig 2000 tall, men så stoppet det bare. Kanskje var det terrorangrepene, kanskje var det finanskrisen eller 9/11, jeg vet ikke. Nå virker det som det kun er de aller mest trofaste turistene igjen, og det bugner av nedlagte og falleferdige hoteller dessverre.

Vi har leid en leilighet rett utenfor Hammamet. Ble møtt av en dromedar i hagen da vi kom, og det gir jo litt ekstra krydder i tilværelsen 😀

Hammamet er en sjarmerende småby, med sentrum rundt rundt havnen. Gammel «araber» bebyggelse med litt greske innslag.

Og strendene er fantastiske her. Store, lyse og med klart turkist vann. Det er bare litt for kaldt enda. Vi hadde feilberegnet at Tunisia faktisk er rimelig langt nord, og var ikke forberedt på 23 grader på dagen og 16 grader på natten. Hadde vi kommet rett fra norsk vinter ville vi nok satt mer pris på temperaturen, men jeg krøllet meg inn boblejakken innendørs her før jeg fant ut at det var varmeapparat i leiligheten.

Vi har leid bil og tatt noen turer til både Nabeul, Sousse og Monastir.

Det er fin kystlinje hele veien her, og medinaene er sjarmerende.

Men hele veien får vi en følelse av et forlatt og ganske sjelløst land.

Vi har absolutt møtt noen hyggelige folk også her, men de har mye fransk i seg. Lettfornærmede og ganske ufine. Spesielt når man ikke kan fransk. Og vi kan dessverre særdeles lite fransk. Men kanskje er de veldig like oss nordmenn, vi er vel lite sprudlende frem til solen skinner i mai og vi kan komme ut av hiet vårt. Så vi venter på bedre vær og temperaturer og satser på at byen kommer mer til liv 😀

Share
Translate »