Blogg - Belizimo

Curacao

Den karibiske øyen Curacao var tidligere en del av de nederlandske antillene, er C’en i det vi kaller abc-øyene og tilhører fortsatt Nederland. Det er ca 1 times flytur fra DR. Allikevel tok turen vår over hit nesten 16 timer. Det skal sies at vi først måtte ta buss ned til santo domingo, som er nesten 5 timer. Og iom man ikke kan velge og vrake i busstider, var vi litt tidlig ute. Men selvsagt var flyet vårt også nesten 5 timer forsinket.

Det gjorde i grunn ikke så mye. Vi ville uansett ikke kommet frem før det var mørkt, og noe av det mest spennende med å komme til et nytt land eller øy er å suge innover seg det første møtet i dagslys synes jeg.

Så vel fremme i Curacao er vi nå omsider!

Hotellet ser kjempe fint ut, iallefall i mørket. Og vi tok oss en kjapp runde for å lokalisere basseng og restaurant. Rommet var også helt greit.

Det eneste jeg egentlig stusser på er kommentaren til resepsjonisten når vi sjekket inn. Mellom kl 18 og 23 er spa-fasilitetene kun åpent for menn… Mulig engelsken hans var tvetydig, men jeg er rimelig sikker. En viss humor og ironi i det, hvis man ser bort fra diskrimineringen.

Så nå gleder vi oss til å ta fatt på utforskningen av denne lille øyen i morgen:-)

camillamaartmann22. desember 2015 Curacao No Comments

Juleferie

Jeg elsker søndager her nede. De fleste sier «Camilla, dere har jo helg hver dag», og det er til en viss del sant, men det finnes bare 1 søndag i uken, også her. Alt er stille. Ingen synger, plystrer eller skriker ute på gatene. Ingen maskinbråk fra bygging i nærheten. Ingen bassengmann eller gartner i hagen vår, og ingen ringer på døren for å «fikse» noe.

Søndag er dagen jeg slapper av i hagen. Fikk lest ut boken min igår, solt meg i hele 40 minutter (og ble på den korte tiden, litt solbrent på nesen). Fikk trent ordentlig, og rett og slett bare slappet av. På kvelden hentet Henrik og jeg pizza, la oss godt til rette i sofaen (det regnet hele ettermiddagen) og kjørte tv-race.

Så nå er vi klare for juleferie! Det blir spennende å oppleve en europeisk karibisk øy, og vi gleder oss masse til vi kommer frem i kveld. Håper internettet på hotellet vårt er bra nok til å gi litt oppdateringer.

Ønsker alle en riktig god jul!

camillamaartmann21. desember 2015 Casa Linda, Dominican Republic 2 Comments

Dominics nye venn

Fredag tok jeg turen ned på stranden. Casa Linda hadde office party – juleavslutning for de ansatte på den skandinaviske baren. Det var mange andre der også, og jeg ville sjekke om solnedgangen var noe bra. Ganske overraskende hadde vår nabo Fanny kjøpt seg en kanin. En liten baby. Så mest ut som en bamse, utrolig myk og lodden.

Henrik hadde spilt golf hele dagen, så han kom og hentet meg når det var blitt mørkt. Sosua by night.

Lørdag hadde jeg avtalt playdate for Dominic med en av naboene våre som har 3 katter. Det er andre playdaten til Dominic denne uken. Den første syntes vi Dominic oppførte seg eksemplarisk, men den andre katten virket dessverre redd for han. Så vi hadde litt mer håp nå med 3 katter. Det gikk vel helt okey, men så fort de bumpet inntil hverandre ble det fort fresing og klør, og et par slag. Vi leter etter en barnevakt til Dominic for juleferien, og jeg forstår at det kan bli litt for slitsomt for Irene og måtte passe på så de ikke skader hverandre hele tiden.

Henrik og jeg tok turen til Cabarete på dagen, halvskyet vær, og siste lørdag før jul. Vi tok med oss Domino og hadde en ganske så avslappet dag.

På kvelden kom Tay, Fanny og kaninen Jessica over på middag. Tay lagde tyrkisk mat, og det var super godt. For en gangs skyld var det ingen rester. Dominic fikk ha sin andre playdate på samme dag, og denne gangen med en kanin.

Det var ganske festlig! Vi satt de ned på gulvet etter de hadde hilst, og Dominic prøvde seg litt med labben – men uten klør. Bare for å leke. Så forsøkte Dominic og følge etter kaninen, og før vi visste ordet av det hadde Dominic jaget kaninen ut i bassenget.

Så slik ble det til at Dominic skal feire jul med en kanin, mens Henrik og jeg drar til Curacao i morgen. Deilig med juleferie!

camillamaartmann20. desember 2015 Cabarete, Casa Linda, Dominican Republic, Sosua 1 Comment

Spansk vs dominikansk

Det er ikke mye spansk man trenger å kunne, før man forstår at det språket de snakker her er langt fra spansk – eller skolespansk.

For det første dropper de alle s’er på slutten av ordet. Gracias blir gracia. Pesos blir peso. I tillegg dropper de gjerne siste d i ordene. Dedo (finger) blir deo. Om ikke det er nok så bruker de ofte spanske kjente ord, men tillegger de en annen betydning – dette gjelder forsåvidt hele latinamerika. Guapo(hannkjønn) og guapa(hunnkjønn) foreksempel betyr kjekk eller pen på spansk, men her betyr det sint. Grunnlag for mer enn litt forvirring. I Peru betyr guagua barn, mens her betyr det buss – forvirringen er komplett.

Vi hadde vår siste spansktime før jul i dag. Vår «profesor» Ramón fortalte at spanjolene som først kom hit og bosatte seg var fra Andalucia sør i Spania, der de snakker en veldig spesiell «dialekt» av spansk. Typisk dropping av s’er og d’er. De spansktalende som først kom hit lånte også ord fra urbefolkningen. Iom utdanningsnivået her er rimelig lavt, så har heller ikke språket utviklet seg noe særlig, så det er veldig gammel spansk som blir brukt.

Vaskepulver er på spansk «detergente en polvo» (powder detergent rett oversatt til engelsk). Ifølge vår lærer ville 90% av alle dominikanere ristet på hodet hvis vi hadde spurt etter vaskepulver på den måten. Det første vaskepulver merket som kom hit var Ace, dermed kalles vaskepulver «Ace», selvom det er et annet merke. Som om vi hjemme skulle kalt både Blenda og Ariel for «Omo». Det samme gjelder Gillette, som rett og slett har blitt navnet for barberhøvel her. Vi har forsåvidt noe av det samme i Norge, med denne omstridte diskusjonen rundt ordet «potetgull».

Uansett, som om det ikke er vanskelig nok å lære seg spansk, så må man altså også lære seg avarten med latinamerikansk spansk, og gjerne også dominikansk spansk. Puuuhh. Jeg er glad det er juleferie!

Et par bilder jeg ikke har vist tidligere, fra roadtrip til Las Terrenas og Punta Rucia.

camillamaartmann18. desember 2015 Dominican Republic, Las Terrenas, Punta Rucia No Comments

Ut på eventyr

Igår var det på tide med en ny utflukt – eller som Ebba ville sagt; ut på eventyr (bare på svensk). Vi dro ganske tidlig, hentet Ebba og Ellen i Cabarete og dro i vei mot Haiti. Creds til Ebba Lundell for noen av bildene i dette innlegget.

Det vil si, vi stoppet i Monte Cristi som er rett på grensen til Haiti. Hit, men ikke lenger er Henriks syn på det hele. Han vil ikke sette sine ben over i Haiti. Men Monte Cristi er vakkert! Vi startet det hele med en enorm Dominikansk lunsj rett ved havet. Hadde vi hatt vinkelsyn kunne vi sett Haiti rett bak klippen.

Deretter kjørte vi ut til nasjonalparken El Morro. Fantastisk mørk strand!

Etter en «nær døden» opplevelse for meg, der jeg mistet balansen og nesten falt baklengs utfor klippen(litt donald duck følelse over det hele, der man svinger i altfor stor fart med armene for å forsøke å gjenvinne balansen), tok vi turen videre. Vi kjørte over Punta Rucia på vei tilbake. Etter 40 min på grusvei, og kun kuer, hester, høner, esler og hunder å skue, kom vi frem til den lille fiskerlandsbyen midt i ingenmannsland, men med nydelig strand og ett hotell.

Vi stoppet innom hotellet for å se solnedgangen. Både Ellen og jeg jobber på hver vår film(hun har studert og jobbet med filmklipping og har hakket bedre forutsetninger enn meg kanskje), og ville filme solnedgangen. Vi rigget kameraene våre i stranden og ventet utålmodig. Etter 15 minutter, da det endelig begynte å bli bra, fikk vi beskjed av hotellet at vi ikke kunne bruke deres strand hvis vi ikke betalte 15 dollar pr person. Så ingen solnedgang på oss igår, og vi måtte dra hjem med uforurettet sak. Filmet solnedgang får bli en annen dag, men vi hadde en veldig fin tur uansett.

camillamaartmann17. desember 2015 Dominican Republic, Monte Cristi, Punta Rucia No Comments

Velero og Voy voy

Igår var en ganske morsom dag. Ebba og Ellen sov her fra søndag til mandag, etter vårt lille poolparty, så vi hadde fullt hus når vi våknet opp. Og de som ikke sov her, kom innom for å takke for en bra fest og sladre litt.

Vi dro med jentene og spiste lunsj på Velero. Veldig fin resort i Cabarete, og man sitter rett ved havet.

På kvelden testet vi en ny restaurant, og det var virkelig ordentlig bra mat. Asiatisk, passe spicy, billig og helt nydelig. Super fresh servering også!

Etter middagen dro vi til Voy voy. Mandager er Voy voy dagen, med karaoke, og vi har ikke vært der siden vi kom ned, så det var på tide. Tay klarte mirakuløst nok og få med Henrik opp på scenen og synge en fotballsang. Tror Henrik mimte mer enn han sang, men moro var det.

camillamaartmann16. desember 2015 Cabarete, Dominican Republic No Comments

Christmas pool party

Søndag var det tid for den årlige julefesten. Omtrent den eneste festen vi holder i året, og det er stor stas. Vi startet med hjemmelaget gløgg når alle hadde kommet, og selvom den ikke var like god som ifjor så var den okey. Deretter var det klart for pool volleyball. Jentene mot guttene.

Utrolig nok klarte vi jentene å tape. Det må ha vært fordi det var så kaldt i vannet, så vi brukte kanskje mer tid på å krangle om å få lov til å stå i trappen. Konkurransen var at taperne måtte lage hamburgere og servere vinnerne resten av dagen.

Så her satt guttene og koste seg, mens vi jentene fløy rundt på kjøkkenet. Vi lagde supre burgere og grillet mais. Kan ikke klage på det!

Så fort maten var unnagjort var det klart for christmas quiz. Jeg hadde satt sammen lag med 2 og 2. Vanskelig å lage quiz med spørsmål som alle kan svare på. Når du har så mange nasjonaliteter og kulturer, må man forsøke å finne «nøytrale» spørsmål. Jeg gjorde mitt beste, men ble mye «which country» og «which song». Vi fikk inn en liten maskot (nabo) på slutten, som gjorde sin egen greie med å synge svarene og som vanlig med quiz så var selvsagt fasiten feil, men utover det gikk det ganske rolig for seg.

Etter quizen hadde ikke vi mer program for dagen, og jeg tror folk syntes det var hyggelig og bare snakke med hverandre. Ikke alle som kjente hverandre, og ikke så ofte man ser alle sammen.

Kjempe hyggelig dag, og jeg tror de fleste var fornøyd med julefesten i år!

camillamaartmann15. desember 2015 Casa Linda, Dominican Republic No Comments

Morgenstemning

Igår sto jeg opp før solen. Henrik skulle spille golfturnering, og jeg skulle være med, og som vanlig begynner de tidlig. Jeg hadde akkurat laget meg en kopp te, og satt meg ned på terrassen da solen tittet opp over horisonten. Glad jeg ikke sov bort denne muligheten.

Det var helt utrolig vakkert! Ila 10 minutter var solen oppe, og himmelen blå. Det er sjelden vi har noe særlig skyer her om morgenen, hvis det ikke er helt overskyet, så det var vel derfor det var så spesielt i går.

Golfturneringen til Henrik sitt lag gikk sånn passe. Henrik uttalte at lagspill ikke er helt hans ting, og etter 6 hull var han for det meste irritert på alle lagkameratene. Strategi og planlegging er jo ikke riktig Dominikanernes sterkeste sider, og det ble nok litt vanskelig for Henrik å svelge at den eneste dominikaneren på laget utropte seg selv til kaptein, og tok de fleste avgjørelsene. Men de endte på delt 3. plass av 18 lag, så det var jo ikke helt galt.

Etter turneringen var det bankett på Outback adventure sine lokaler i Puerto Plata. Mye god mat, prisutdeling, auksjoner og trekning av lotterier. Turneringen var en charity event til støtte for barn, hunder og katter i DR (via Dream-project og cats and dogs of DR). De fikk derfor donert en hel del priser som de auksjonerte ut eller loddet bort. Jeg vant en trøye, som selvsagt var altfor stor for både Henrik og meg. Men det var god stemning og bra opplegg.

camillamaartmann13. desember 2015 Casa Linda, Dominican Republic, Playa Dorada, Puerto Plata No Comments

Umåtelig stolt golfer

Igår spilte jeg min første hele golfrunde på Playa Dorada, og den første siden jeg kom ned. Jeg har vel egentlig bare spilt 1 hel 18 hullsrunde siden jeg startet med golf i sommer. Det har for det meste bare vært dårlige unnskyldninger til at jeg ikke har spilt her tidligere, med tanke på at en golfkompis av Henrik faktisk har ordnet så jeg kan spille gratis. Jeg har trent flere ganger på rangen, men et par skader, endring av svingen min, varmen og ren prestasjonsangst for at man mååå ha med seg caddy (les dårlige unnskyldninger) har utsatt rundespillet mitt.

Men igår var jeg klar – eller så klar man kan bli som nybegynner. Og det var kjempe gøy! Litt ubehagelig med denne caddyen, men jeg ble ganske vant til det etterhvert heldigvis. Også skulle jeg kanskje ønsket at stemningen var noe mer avslappet, men Henrik tar jo denne golfen veldig seriøst, så jeg kunne kanskje ikke forvente annet. Men jeg spilte tidvis ganske bra for å være meg, og var godt fornøyd med rundt halvparten av hullene. Hadde kun 1 hull som jeg tok opp ballen (i sinne), hvilket er en klar forbedring fra tidligere runder. De første 9 hullene fikk jeg poeng på hvert hull, og de siste 9 var konsentrasjonen min litt mer sliten, men fortsatt kun 2 hull jeg ikke fikk poeng på. Jeg startet på 54 i handicap, og fikk 40 poeng igår! 36 poeng skal man ha for å gå på handicapet sitt, så jeg gikk derfor ned i handicap igår og er strålende fornøyd (og iom Henrik kun fikk 33 poeng, var jeg enda mer fornøyd:-). Ifølge Henrik er det først når man senker sitt hcp at man kan kalle seg golfer – så velkommen som golfer til meg! Min er nederst -under rød for de som ikke skjønte det.

Iom jeg var så dybt konsentrert på denne golfen, måtte kameraet mitt se seg slått i går. Ingen bilder fra banen, men legger ved et par kule bilder fra Playa sosua, som jeg ikke har vist tidligere.

camillamaartmann11. desember 2015 Dominican Republic, Playa Dorada, Sosua 1 Comment

Mine svært bereiste frø har ankommet

En av tingene jeg har savnet, spesielt her som vi har så stor uteplass, er muligheten til å ha en liten urtehage. Man får kjøpt urter i butikken, men da gjerne i ganske store kvanta, og uten selve planten. Derfor varer de jo bare et par dager, og jeg får aldri spist opp alt. Så da vi var hjemme i sommer, bestilte jeg forskjellige organiske frø fra England, levert til Norge. Persille, dill, basilikum, koriander etc, samt litt tomater og løk. Da vi skulle reise nedover hit via Sverige puttet jeg frøposene i kofferten, og dro avgårde. Dagen før vi skulle kjøre via Danmark og fly til DR, begynte jeg kjenne på den stikkende følelsen av smålig ubehag. Det er jo frø. Tenk hvis noen tror det er noe annet. Så kjedelig og bli stoppet, og så skal de gå igjennom all baggasjen vår og stille hundre spørsmål på dårlig engelsk/spansk om hvorfor jeg har med meg frø. Jeg er dessuten av typen som er smånervøs for å gå/kjøre gjennom tollen, uten at jeg noengang har smuglet noe. Jeg tør ikke engang ta med meg en ekstra flaske vin hjem fra Sverige. Så i siste liten bestemte jeg meg for at jeg ikke ville ta sjansen på å ha disse i bagasjen. Jeg dro til postkontoret i Varberg, og fylte ut toll-lappen så samvittighetsfullt som mulig (med følelsen av at postkontor damen trodde at jeg forsøkte å sende noe mye mer mystisk i den pakken basert på lyden). På denne måten tenkte jeg at de jo kunne åpne dette opp i tollen, jeg lot til og med varedeklarasjonen være med som sto på flere språk, og de kunne finne ut at dette faktisk kun var frø uten at jeg trengte å være med. Da det nærmet seg desember her nede hadde jeg i grunn gitt opp disse frøene, men igår fikk jeg altså melding. Mine frø var levert på kontoret i Casa Linda, to og en halv måned etter de ble sendt. Helt topp! Med tanke på at mamma og Kurt tok med seg en nybakt sjokoladekake i aluminiumspapir gjennom 3 flyplasser ned hit og det gikk helt fint, kunne jeg nok spart litt tid på å ta med meg frøene selv. Men jeg slapp ubehaget, og bedre sent enn aldri heter det jo.

Igår kveld hadde vi den ukentlige pokerkvelden, og endelig var det min tur til å vinne turneringen. Vant 1200 pesos – ca 240 kroner. De to siste i turneringen var Henrik og meg, så vi spilte heads-up i mer enn 1 time. Jeg var ganske fornøyd når jeg vant!

Ellers har vi endelig fått oss nytt bassenglys – som faktisk fungerer! Vi er så fornøyde, og det er skikkelig gøy å se hvor kult det faktisk kan være. Vi kan endre farger også, selvom jeg synes hvitt og kanskje blått er finest. Vi kan til og med ha «strobelys» hvis noen skulle ønske seg til et syre/techno-party 🙂

camillamaartmann10. desember 2015 Casa Linda, Dominican Republic 1 Comment