Blogg - Belizimo

City of peace – Hiroshima

Jeg skulle nok aldri skrevet at vi har vært heldige med været i Japan, for da toget rullet inn på stasjonen i Hiroshima var det regn som møtte oss. Heldigvis inget svart regn, men et vanlig og velkjent grått ruskevær. Kanskje forsterkende for den litt dystre historien som byen jo er mest kjent for.

Vi sjekket inn på nok et knøttlite hotellrom og tok turen ut i Hiroshimas gater.

Hele byen er jo bygget etter krigen, så det meste er veldig moderne og fresht.

Og selv i regnvær viser blomstringen seg slående vakker.

Som et symbol på fred etter den katastrofale bombingen blomstrer trærne langs kanalen mot sentrum av atombomben.

Og ganske snart får man øye på en av få bygninger som ikke ble jevnet med jorden da bomben traff.

Hiroshima Peace Memorial.

Fredsflammen lyser stødig, og det er ganske sterkt å stå her i Hiroshima. En by full av historie.

Vi var også på museum. Den mer ordinære type museum, betydelig mindre latter, men kanskje mer innsiktsfullt. Et lite innblikk i menneskenes og byens liv før de fleste mistet livet denne dagen (og påfølgende år) i 1945. Det er trist, men viktig kunnskap. Spesielt i disse urolige tider i verden, gjør det inntrykk å se konsekvensene ved bruk av atomvåpen.

Foruten å ta et dypdykk inn i historiebøkene har vi også opplevd den mer sorgløse siden av dagens Hiroshima. En storby med yrende folkeliv og masse hyggelige kafeer og restauranter.

Vi har testet litt ny japansk mat og som alltid smaker det meste godt!

Spesielt hyggelig når servitøren kan en smule engelsk og kan gi oss litt hjelp med hvordan vi best spiser (og lager ferdig) maten 😀

Ellers ble en av regnværsdagene brukt som klesvaskedag med pokebowl levert fra uber-eat til hotellrommet. Det var en artig aktivitet på 8kvm hotellrom. Her tok vi i bruk både lamper, tv og ledninger som tørkestativ og snorer. Og midt oppi der skulle vi også spise lunsj. Utrolig nok klarte vi å få alt tørt på et døgn. Forhåpentligvis siste gang vi har klesvask i Japan 😉

camillamaartmann7. april 2023 Hiroshima, Japan No Comments

The city of ten thousand shrines – Kyoto

Vi har utforsket Kyoto de siste dagene. Ikke fullt like moderne og «high tec» som Tokyo, men med parker, templer og meget sjarmerende gater om du havner rett.

Så hva gjør man i byen med 10.000 «shrines»? Jo, man ser templer og helligdommer. Så det måtte vi jo 😀

Høydepunktet av templer var nok den gylne paviljongen.

Flott natur i området rundt og veldig mye bygninger med det klassiske japanske utseendet.

Vi tok oss turen til en japansk hage, eller botanisk hage som det da blir her.

Ruslet rundt og hadde sushi piknik på en benk i solen.

Veldig idyllisk!

Det hører imidlertid med til historien at selvom jeg forsøker å være tøff på ukjent mat og sushi, så var den ene biten jeg tok helt umulig for meg å få ned. Forsøkte standhaftig, man vil jo prøve å spise like yndig og pent som japanerne, men til slutt gikk det bare ikke. Tygget og tygget på denne seige «gummisålen», mens øynene oversvømtes av tårer, fiskebiten ville ikke dele seg i munnen. Og der midt i parken (så diskret som mulig), ble det ørlite oppkast og en matbit til fuglene på bakken. Ja, ja, resten av lunsjen var iallefall veldig hyggelig 😀

Med JR pass kan man jo ta tog hvor som helst, så vi dro også en tur til bambusskogen. Det var ganske stas!

Dessuten møtte vi mange japanere (og sikkert en del asiatiske turister) kledd i kimono. En fantastisk festdrakt.

Inspirert av asiaterne er det nesten synd at bunaden ikke blir oftere brukt av folk hjemme. Kanskje burde man oppfordre til bruk i flere anledninger, om ikke annet er det veldig gøy for turistene som kommer til Norge utenfor mai å se disse plaggene 😀

Siste ettermiddag i Kyoto ruslet vi mot bydelen Gion. Fant flere superhyggelige gater. Noen var helt overfylte med turister, men litt utenfor var det fantastisk vakkert.

Henrik fikk øye på en Geisha. De er relativt sjeldne å se utenom opptreden. Hva jeg gjorde når Geisha’en gikk forbi vet jeg ikke. Var antagelig for opptatt med å ta bilder av blomster, trær og all den hyggelige belysningen. Godt en av oss følger med 😉

Vi har så langt vært heldige med været her i Japan. Sol hver dag faktisk. Men det er vårvær og umulig å kle seg. Av og på med jakker og gensere. Litt stas å få med våren, iom vi kommer rett til sommer hjemme. Og med blomstringen som hører til våren her er det jo neppe noen steder som er bedre å være på denne tiden 🌸

camillamaartmann5. april 2023 Japan, Kyoto No Comments

Beautiful cherry blossoms – Japan

Japan fortsetter å imponere og fascinere! Fortsatt tilgode å finne en ting vi ikke liker.

Siste hele dag i Tokyo (for nå) dro vi på museum. Teamlab planets foreslått av AI motoren Chat GPT (iom vi nå er såpass lei planlegging av reise og dagsprogram har vi tidvis latt AI’en styre for oss). Museer er virkelig ikke som det en gang var, og takk for det! Dette museet var for alle sanser og hele kroppen, og det første vi måtte gjøre var å ta av sko og sokker.

Vi gikk i mørke ganger, med ulikt materiale og både i vann og stein.

Et rom gikk vi i sandsekker. Alt for å kunne kjenne underlag og føle hva det gjør med kroppen. Føle seg i ett med naturen.

Lys og materialer, skiftende bilder. Da vi lå her med hele rommet som en blomstereng føltes det som jeg så opp i stjernehimmelen og så hvordan hele universet virvlet rundt.

Det var også andre rom med mer håndgripelig kunst. Som et speilrom med orkideer fra taket. Vi kjørte ninja taktikken og rullet oss helt innerst i rommet for en liten oase mer for oss selv.

To museer har vi testet på denne reisen, og begge har vært spektakulære! Noe sier meg at vi nok går mer på museum i fremtiden 😀

Og uansett om du er på vei til museum, kafé eller på løpetur er du omringet av de fantastiske fargene fra kirsebær trær i blomstring. Helt utrolig vakkert 😀

Tokyo er en superkul by. På kvelden ser den råstilig ut! Lyssettingen er mer classy enn i resten av asia, og ikke like glorete julelys aktig. Og under jorden er en helt egen verden. Shoppingsenter, handlegater og gourmetrestauranter. Skulle gjerne sett et underjordskart over tokyo, for her skjer mye. Og google maps sliter med å vise oss veien. Vi finner derfor sjelden den restauranten eller kafeen vi planla. Men så finner vi en annen istedet, så blir det omtrent like bra.

Vi tok shinkansen bullet train til Kyoto dag3. Disse lynraske togene som gjør det helt utenkelig å fly eller ta taxi. Det passer bra, for jeg har overraskende nok blitt litt flyredd her i asia.

Tog er en perfekt reiseform. Og nå tror vi at vi har lært oss hvordan vi reserverer seter også, så det hjelper for de neste turene.

Kyoto er Japans tidligere hovedstad og etter å ha sjekket inn på et enda mindre hotellrom stakk vi rett ut igjen. Henrik ledet vei til en veldig lokal Izakaya (pub/lite spisested). Litt usikre på om vi går inn i huset til japanerne eller inn på en restaurant i blant, men lokalet hadde 2 bord og en meget hyggelig eier. Menyene var kun på japansk. Det er de forsåvidt ofte her, men vanligvis med bilder eller annet som gir oss noen hint om hva som finnes, og vi kan leke peke-leken. Men ikke her. Eieren kunne imidlertid litt engelsk, puuhh. Så vi spurte hva han anbefalte. Han lurte på hvor sultne vi var – samme mann var jo også kokken og servitøren, og virket fornøyd med ordningen om at han kunne bestemme. Så slik fikk vi oss en ekte lokal japansk tasting meny. Det var skikkelig godt! Masse småretter som vi delte og nøt. Servert i små skåler, og selvsagt spises med pinner. De er så yndig og dekadente her i Japan. Jeg føler meg tidvis som en dampveivals som aldri har lært verken å spise eller bordskikk. Funderte på om det var meningen å drikke buljongen, for det er tross alt vanskelig å spise suppe og buljong med pinner, men det tar seg liksom ikke ut. Så det blir litt latter og flaue smil, og spisingen går sakte, men sikkert. Men så godt! Og for en fantastisk hyggelig vert som både kokkelerte og tok seg tid til å gi oss litt tips og slå av en prat. Vi stortrives i Japan ❤️

camillamaartmann3. april 20233. april 2023 Japan, Kyoto, Tokyo No Comments

Land of the rising sun – Japan – Tokyo

Japan er helt fantastisk! Vi elsker Tokyo, og kan ikke vente med å se om alle stedene vi skal i Japan er like magiske.

Etter en lang flytur landet vi i dette landet som vi har gledet oss til å besøke i mange år. Det var litt tidkrevende å komme inn, med helsesjekk, covidsjekk, passkontroll, toll og baggasje, men så var vi igjennom 😀 klokken var 5 på ettermiddagen. Sto opp klokken 3 på natten, og igjen hadde vi ikke spist frokost. Iom vi flyr med disse lavprisselskapene var det ikke mat på flyet. Lange køer på tom mage og lite søvn er en dårlig kombinasjon, så vi tok oss like greit en pause og spiste senlunsj på flyplassen. Japansk mat er himmelsk!

Neste oppgave var å kjøpe oss JR pass. Dette er en togbillett lignende interrail billetten i Europa. Da kan du kjøre Japan rundt uten å tenke på kost og billetter. Smidig!

Så etter 1 time i kø hadde vi billetten i hånden, og var klare for neste oppgave; finne rett tog til hotellet.

Det gikk faktisk ganske greit, men til tross for å ha hørt i alle år at tog aldri er forsinket i Japan, så var vårt første tog faktisk 13 minutter forsinket. Mulig det var kollisjon med antilope som var årsak😉

Vel fremme på hotellet. Rommene er veldig små i Japan, men vi er vant til liten plass og det er alt hva du behøver her. Dessuten kan man drikke vann fra springen og du kjennes ren etter en dusj; halleluja! 140 cm seng for 2 går også helt greit, spesielt når du ikke har med en katt og blir 3 om plassen (som vi forsåvidt også levde godt med i 5 år).

Og når man kommer ut i gatene er alt rent og fresht. Det blomstrer i Japan nå, og er rett og slett helt vidunderlig!

Gjennom hele Asia har vi tidvis kjent en så vanvittig vond lukt, en lukt vi aldri har luktet før. Henrik kaller den «død på pinne». Vi hadde jo hørt at Durian hadde skrekkelig brysom lukt, så vi trodde først det kunne være den. Men etter å ha luktet og smakt Durian (som forsåvidt også kan være plagsom på enkelte hoteller), så er «død på pinne»- lukten noe helt annet. Noe ukjent. Det er ikke lukten av råtten mat eller frukt, ikke mugg, ikke svette. Mer som en utrolig dårlig ånde ganget med 100, selvom heller ikke det er en god beskrivelse. I Sa Pa trodde vi en stund at vi hadde unnsluppet lukten. Helt til 8 asiatere skulle trenge seg inn i samme lille heis som oss. Allerede i det heisdøren åpnet seg og før de var kommet inn slo lukten inn mot oss. Henrik og jeg så på hverandre og grøsset. Vi måtte rett og slett holde pusten frem til vi kunne gå ut av heisen. Den lukten er så gjennomsyrende, sterk og vond at det er nesten komisk. Vi vet fortsatt ikke hva lukten er, men nå vet vi iallefall at det er mennesker som bærer den.

Her i Japan har de ikke «død på pinne». Ihvertfall ikke foreløpig. Og det er ren lykke å kunne puste med nesen igjen.

Dessuten er Japanerne veldig høflige og vennlige. De oppfører seg helt uklanderlig både i kø og generelt ute blant andre. Vi har mye å lære av japanerne!

Matbutikken er også en opplevelse i seg selv. Alt er pakket som små dekorasjoner og fristelsen etter å kjøpe noe du ikke trenger er meget tilstede.

Stilen deres er misunnelsesverdig. Vi har sittet på kafe og bare beundret det de har på seg. Jeg gikk inn i en japansk klesbutikk og ville ha alle plaggene. Det ble jo helt umulig å bare velge et plagg, så da ble det ingen. Men wow! De har også klesbutikker for katter og hunder. I Japan tror jeg de har alt 😀

Vi har også vandret tokyo rundt med 26.000 skritt på én dag. Vi sjekket ut Shibuya nabolaget, hvor de har det kjente Shibuya krysset. Helt vanvittig mengde mennesker i alle retninger. Ganske festlig.

Så gikk vi videre til Harajuku. Et nabolag kjent for å være veldig hipt og trendy med gatekunst, mote og kawaii kulturen. Og vanvittig med folk.

Dessuten har de alt mulig som er søtt, rosa og skikkelig japansk tegnefilm aktig.

Vi avsluttet dagen rundt Imperial palace. Så vakkert!

Det er så mye mer å si om våre første opplevelser av Japan, men vi får fortsette i senere innlegg😊

camillamaartmann1. april 2023 Japan, Tokyo No Comments

Fog city – Sa Pa

Helt nord i Vietnam, på grensen til Kina, omtrent 1600 meter over havet, i halen av himalaya til vest, ligger en (relativt) liten fjellandsby; Sa Pa. Vietnams kaldeste region. Og vi har nok funnet vårt favorittsted i Asia – mulig en knepen seier over jungelen på Sumatra, men hestehoder foran alt annet 😀

Her blir tidvis trafikkstøy byttet ut med fuglekvitter, og den fine naturen tar nesten pusten fra en.

Når den tykke tåken letter, om enn kun noen få minutter, kommer skjønnheten her til sin fulle rett. For den kalles ikke «fog city» uten grunn. Denne byen får selv Holmenkollen på en dårlig kollensøndag til å virke klar og tåkefri. Tror neppe jeg visste hva ordentlig tåke var før nå.

En pause fra Asias intensitet. Frisk luft. Fjell og magisk utsikt. Mange skritt og turmuligheter. Her har vi funnet ro.

Vi reiste fra Hanoi med en merkelig «limousin»-buss. Helt uventet – vi trodde vi skulle kjøre minivan. Men det er lite som blir som man tror i Asia.

Her lå vi i hver våre merkelige «senger», mens vi sneglet oss nordover og oppover i fjellene.

I 7 timer… dårlig forberedt som vanlig (vi trodde vi skulle kjøre minivan med stopp), hadde vi ikke spist frokost og hadde ikke tatt med oss verken mat, snacks eller drikke.

Vi dro 12 og var på hotellet litt over 8 på kvelden. Til tross for ganske dårlig mat, var det himmelsk med mat i magen. Neste busstur skal vi være bedre forberedt! Men komforten var det inget å si på 😀

Det var mørkt da vi kom frem, og vår andre store overraskelse for dagen var at dette slett ikke var en liten fjellandsby slik vi hadde sett for oss. Etter så lang tid på reise blir research og planlegging en nedprioritert oppgave, og det eneste vi visste om Sa Pa var at det var litt i fjellene med fin natur. Så da vi så alle lysene, restaurantene og livet i byen ble vi tatt litt på sengen. Men en positiv overraskelse!

Hotellet er kjempe fint, og jeg gledet meg stort til å våkne opp dagen derpå og se utsikt fra balkongen i dagslys. Jeg tittet ut da jeg våknet klokken 7, litt morgenyr tenkte jeg. Ventet en time og gikk ut på balkongen for å se og ta bilder. «Morgenyr» var blitt til tåketeppe.

Tåken er så tett her, at du knapt ser 10 meter foran deg.

Det ser hele tiden ut som det har vært kraftig regn, vått overalt, men realiteten er at det kun er tåken. Det er fascinerende!

Heldigvis er det en super sjarmerende by!

Masse hyggelige cafeer ved hvert hjørne. Vi har testet egg-kaffe som er nord Vietnams spesialitet. Eggeplomme i kaffe med sukker. Det smaker litt som eggelikør, det smaker jul.

Og mye minner litt om jul her. Julelys, nøtter. Selv vietnamesisk rødvin smaker gløgg. Try everything at least once sies det. Vi forsøker det 😀

Pynt og fugler i bur finnes overalt.

Og lokalbefolkningen går i folkedrakter, hvilket jeg synes er veldig stas.

Neste dag bød på like tåkete forhold, så vi tok oss en svømmetur istedet – innendørs denne gangen.

Men vi så antydning til bedre tider rundt lunsj. På med turklær og ut på tur.

Vi gikk opp til den nærmeste fjelltoppen her Ham Rong, rundt 1800 meter over havet.

I vakker natur og med gode høydemeter i bena, fikk vi se mer av dette tiltrekkende landskapet.

Her var vi helt alene i fjellet. I tåkehav, en og annen ku og et par lokale. Etterhvert som vi kom høyere så vi mindre og mindre.

Vi vet egentlig ikke om vi fullt nådde toppen, men vi forsøkte oss rundt på alle stier vi så. Til slutt gikk vi mest rundt i ring 😀 og det var ikke allverden vi faktisk så. Men det var godt å kjenne fjelluften. Rundt 14 grader og med så høy luftfuktighet blir det ganske kaldt. Men deilig etter 3+ måneder i nesten 40 grader.

Så er jeg nok erkenorsk allikevel. Jeg er en byjente helt inn i sjelen. Jeg elsker strand og varme. Men gi meg fjell og skog, litt kulde og frisk fjelluft. Gråvær, peis og rødvin. Da føler jeg meg hjemme. Så skader det jo ikke at byen bare er 5 minutter unna heller 😉

camillamaartmann27. mars 2023 Sa Pa, Vietnam No Comments

Ha Long Bay – Vietnam

Tidlig opp og ut på eventyr! Dagen startet med drøye 2 timers buss reise ned til kaien i Ha Long. Her gikk vi ombord en båt, eller nærmere et lite cruiseskip, som fraktet oss ut mot Ha Long Bay. Vi spiste lunsj på båten, og fikk vårt første glimt av de merkelige steinformasjonene som kjennetegner Ha Long bay.

Været kunne vært bedre, men det var fortsatt varmt og godt, og tåken og gråværet ga en litt eventyraktig og trolsk stemning der vi sakte cruiset mellom de bittesmå steinøyene. Nesten 2000 av disse små «tottene» utgjør det meget kjente Ha Long Bay.

Klassifisert av Unesco og ansett som et av verdens syv natur underverk, og det er lett å se hvorfor.

Det er ingen som lenger bor på noen av øyene, men vi besøkte et par. Blant annet var det en stor grotte her på 1000 km2.

Kalk lager noen artige figurer, og vi kunne kjenne igjen ulver, aper, mennesker og elefanter ved å ta fantasien litt til hjelp.

Vi gikk også i land på en øy med strand, og med trapp opp til toppen. Her gikk vi nesten i kø og det var smekkfullt på toppen, men vi fikk sett den fantastiske utsikten 😀

Stranden var ganske overbefolket, det er nedsiden med turisme. Så vi skippet bading.

Neste stopp var tur i bambusbåt for å komme gjennom en liten grotteåpning.

Man kunne velge kajakk også, men guiden skremte meg fra det ved å påstå at man ble veldig våt (jeg hadde ikke med skift). Det var forsåvidt samme opplevelse. Mye folk overalt, så dette var kanskje ikke høydepunktet. Men hattene deres er fantastiske!

På ettermiddagen cruiste vi tilbake mot land. Drakk vietnamesisk vin som smakte gløgg, og spiste frukt. Mens øyene sakte rullet forbi oss.

Ha Long Bay er vakkert!

En lang dag full med inntrykk og veldig mange bilder. Dette er kun et ørlite knippe av de nærmere 200 bildene jeg tok denne dagen 😉

camillamaartmann26. mars 202326. mars 2023 Ha Long, Vietnam No Comments

The beauty of Vietnam

Vi er i Vietnam! I Vietnams hovedstad Hanoi – oppe i nord. Og vi er på høyre side av veien igjen. Etter måneder med omprogrammering av hjernen til at alt foregår på venstre side, så er vi nå altså tilbake på høyre side og jeg er mer forvirret enn noen gang.

Men vi liker oss her i Vietnam. Gatebildet er en opplevelse i seg selv, og det er med livet som innsats vi er ute og går i gatene. Det er en grunn for at «crossing the street in vietnam» har gått viralt. Hele bytrafikken er som en levende organisme i evig bevegelse. Her stopper ingen på rødt lys eller fotgjengere, det er aldri noe stopp, alltid bevegelse. Men asiatere er imponerende dyktige sjåfører, så det fungerer sånn tålelig. En spasertur på ettermiddagen her er derfor ikke en avslappende aktivitet, ei heller for sarte sjeler. Men Henrik opererer stødig, med meg hengende etter i hånden. Med fast grep loses jeg relativt trygt over de mest trafikkerte gater.

Nord vietnam er rik på historie, om enn noe dyster historie (en mørkere flekk i amerikanernes historie etter min mening). Og vi har utforsket gamlebyen i Hanoi.

Det er kafeer hver andre meter, og de elsker sjømat. Denne lå på gaten og levde fortsatt.

En fascinerende gate i Hanois gamleby er denne. Her er gaten så trang at det kun skiller 20 cm mellom tog og bygning. De lokale løper derfor inn i huset sitt når toget kommer noen ganger om dagen. Dessverre har turistene overstrømmet gaten i såpass omfang at den nå er stengt for turister. Men fin å se på 😀

Templer har de også her, i bøtter og spann. Det må innrømmes at vår interesse for templer er ganske liten. Men sett tempelet i en innsjø med trær og litt annet å se på, og jeg er fort mer interessert.

Kanskje mer interessert i trærne dog 😀

Kirker har de også. Og gateselgere. Sistnevnte har de i hopetall.

Også er det hattene. Jeg elsker disse hattene. Ønsker meg en slik!

Men istedet har jeg fått med meg en suvenir i baggen. Etter jeg fikk hår i maten – på vårt første møte med vietnamesisk mat, fikk jeg en gave. Noen riktig fine spisepinner. De er lette nok til å ta med. Men det ble italiensk til middag 😀

Det var første dag i Vietnam. More to come!

camillamaartmann24. mars 202324. mars 2023 Hanoi, Vietnam No Comments

Backpackers paradise – Khao San Road – Bangkok

En siste natt i Bangkok og Thailand før turen går videre til Vietnam. Og litt nostalgi fra min forrige tur til Thailand for nesten 20 år siden. Vi tok turen innom Khao San Road og området rundt. Et paradis for backpackere – både for 20 år siden og nå.

Her ligger restauranter, barer, foodtrucks og marked på rekke og rad som et mekka for foodies og utelivs glade turister.

Lukt og lyder overalt, blandet med masse folk og trafikk.

Dette er Thailand. Nytt blandet med gammelt. Slitent og fresht i en salig mix.

Thailand er bra det. Ikke min favoritt på noen måte (jeg synes selv Thai maten er bedre utenfor Thailand), men det er som det er på godt og vondt. Ganske forutsigbart og ganske bra 😀

camillamaartmann23. mars 2023 Bangkok, Thailand No Comments

Thailands Sin City – Pattaya

Pattaya har et ganske frynsete rykte, men det ligger temmelig beleilig til mellom Trat og Bangkok. Dessuten har vi blitt noe avstumpet ift prostitusjon etter å ha bodd i Dominikanske Republikk i flere år. Så vi tok noen dager stopp i denne byen kjent som «Sin City».

En ganske fin strand strekker seg langs hele byen, med strandpromenade som egner seg like godt til ettermiddagsstroll som til morgen løpeturer. Og selvom jeg sto opp 06:30 for å kunne løpe før den verste heten, var det fortsatt 27-28 grader. Det blir omtrent som å løpe i en badstu og jeg må vurdere et drikkebelte. Man blir meget tørst!

Shoppingsenter er også hot her i byen. Store sentre som bugner av butikker. Jeg fikk kjøpt meg litt små ting faktisk 😀

Iom baggasjen igjen kun inneholdt skittentøy, leide vi en leilighet med vaskemaskin. Helt nybygd leilighetskompleks. Selve leiligheten var ganske basic, men fasilitetene i bygget var det lite å klage på. Med infinity basseng på taket, lounge og treningsrom med fantastisk utsikt, og til og med hot pool, koste vi oss ganske greit på ettermiddagene her.

Helt umulig å finne thai mat annet enn fra gatevogner her, så vi gikk for svensk kjøttrestaurant hver kveld. De hadde kjøtt og vin fra australia, og det var veldig bra. Mette og fornøyde fikk vi derfor aldri oppleve noe særlig til Pattayas uteliv, for hvem orker øl og drinker etter en full kjøttmiddag? Og det var kanskje like greit, dessuten fant vi (etter 4 mnd leting) vår favoritt potetgull Ruffles!

Pattaya kan imidlertid bli ganske ensformig, så vi tok oss en dagstur ut til en øy utenfor kysten her; Koh Lan (eller Koh Larn, vi forsto aldri hva den egentlig het). Hoppet på en sliten ferge, som i sneglefart tok oss over havet i 40 minutter for 30 baht(10 kr).

Og denne øyen var noe av det vakreste jeg har sett. Iallefall her i Asia.

Vi gikk fra fergen over en liten kolle for å komme over på andre siden av øyen, og utsikten var helt fantastisk.

Skikkelig paradis strand og en fryd for øyet med denne perfekte fargen på vannet mot den hvite sanden!

Så det ble en helt topp dag som vi avsluttet med et avkjølende bad på takterrassen i solnedgangen.

camillamaartmann21. mars 2023 Koh Lan, Pattaya, Thailand No Comments

Island life on Koh Chang

Man kan ikke dra til Thailand uten å besøke en øy eller flere (hilsen Henrik), så etter noen late dager utenfor Trat tok vi båt ut til Koh Chang. En veldig grønn og sjarmerende, liten øy.

Her bodde vi fint, innendørs utedusj som var ganske stas.

Rett ved stranden 😀

Litt mer utvalg av restauranter, cafeer og butikker her. Vi ruslet derfor litt rundt på øyen en dag.

Møtte noen elefanter. Det var egentlig litt gøy helt til vi så at de var lenket fast i bena og ble mest brukt til at turister kunne ri på dem. Det var ikke like stas…

Men vi fant oss en natursti. Alltid bra med en tur i skogen!

Henrik har vannblemmer under begge føttene etter en barbeint løpetur på stranden, og jeg har (ikke helt uvanlig) en infeksjon i stortåen, så vi var et yndig, delvis haltende, par på tur.

Fossefallet hadde litt lite vann til å bli direkte imponerende, men fine omgivelser og en avveksling fra strand og bad.

Min største fascinasjon disse dagene, var nok disse «hundedritt» lignende sand skulpturene.

Jeg trodde først det var krabber som laget disse, men det viser seg å være «sand orm» eller «fjæremark» og ekskrementene deres som lager disse merkelige haugene.

Ellers hadde vi relativt rolige dager også her, med fine solnedganger og et par greske middager – begynte å bli lovlig lei ris nå 😉

Turen går nå tilbake til fastlandet av Thailand. Vi skynder oss meget langsomt mot Vietnam og Japan!

camillamaartmann17. mars 2023 Koh Chang, Thailand No Comments