Blogg - Belizimo

The Sunshine State – Queensland

Vi har falt litt for denne tropiske delen av Australia, her oppe i nordøst. Det er varmt, tidvis ganske kvelende, folk er mer avslappet og til tross for mye regn nå i regntiden er det varmt regn og lite vind. Øreproblemene mine er visstnok veldig vanlige her, så de har utviklet et lokalt legemiddel som visstnok skal være en mirakelkur. Det er kjøpt, men foreløpig ikke testet. Aircondition er et must 😀

Vi har også testet å bo litt ute i regnskogen. Genuint bed and breakfast, med delt bad (ikke vanligvis å foretrekke) og personlig touch. Det var en opplevelse – ikke udelt positiv med tanke på at vi knapt sov noe som helst første natten. Det var helt vanvittig med lyder. Froskene kvekket med voldsom kraft fra solnedgang til 3ish tiden på natten. Det var til og med ørepropper på rommet. Og når de endelig stilnet, og jeg tenkte, nå kan jeg sove, så ble stillheten stadig brutt av krafsing og knatring i buskene på terrassen. Og da mistenker man selvsagt noe helt annet enn frosker.

Med det sagt, det var en opplevelse og en vakker eiendom. Men vi kommer nok aldri til å flytte til regnskogen 😉

Som nevnt er det varmt her i nord, og selvom gradestokken stort sett kun viser rundt 30 grader, er det nesten 90% luftfuktighet og 30 grader føles som 45. Jeg fikk tatt en løpetur her, da det regnet som mest, og strandpromenaden var oversvømt. Men regnet hjalp på varmen, selvom det var litt tungt å løpe i 10 cm vann. Det hjalp også at det er vakre omgivelser, selvom mobilkamera var så vått at bildene er helt blurry.

Med varme og tross alt ferie, har vi tatt livet med ro. Vi lader litt opp til Asia, med vanvittig god asiatisk mat (håper den er like god i faktiske asia), og en del planlegging av videre reise.

Før vi forlot det varme nord, fikk vi også med oss kinesisk nyttår, feiret med fyrverkeri på kaien i Cairns.

Nå er vi ankommet Brisbane, vårt siste stoppested i Australia før turen går videre til Bali. Nå skal vi soake opp herlige Australia til fulle de siste dagene, med både by og strand.

camillamaartmann7. februar 202310. februar 2023 Australia, Cairns No Comments

The natural wonder of Great Barrier Reef

Det skulle altså 3 turer til Australia for min del før jeg kunne oppleve det Australia kanskje er mest kjent for. The Great Barrier reef er verdens største korallrev og kan faktisk sees fra verdensrommet.

Vi tok den 3 timer lange turen ut med båt fra Airlie Beach til revet og seilte gjennom Whitsundays Islands på veien. Kjent for sine vakre, kritthvite strender.

Fremme ved revet hoppet vi over på en slags platoon/flåte, som står der «fast». Knallvær og en ypperlig dag å være til havs!

Henrik dykket mens jeg sjekket ut undervannsobservatoriet. Jeg så faktisk også en stor havskilpadde fra land. Men mest fisk – små og store!

Det kryr av fisk overalt!

Da Henrik hadde dykket kunne jeg ikke utsette snorklingen lenger. Jeg har varierende erfaring med snorkel og dypt vann. Men når man enda er på verdens største korallrev må man jo ta en titt. Det var ganske sterk strøm, og jeg fikk lettere panikk mer enn én gang (hvorfor får ikke alle andre lungene full av vann når de snorkler?), men jeg fikk sett litt fisk og noe koraller før jeg nok en gang måtte innse at jeg er en landkrabbe…

Vi tok også en tur med en semi ubåt.

Det var ganske kult å kunne se denne undervannsverdenen på nært hold uten å måtte bekymre meg for vann i lungene 😀

For en vakker verden!

En lang dag på sjøen, med supert vær og godt arrangert tur. Så selv en landkrabbe kan anbefale denne opplevelsen.

camillamaartmann6. februar 2023 Australia, Great Barrier Reef No Comments

Port Douglas – the tropical north

Vi fortsetter rundturen vår i nord Queensland Australia. Veldig varmt og fuktig, og det perfekte klimaet for noen av de skumleste dyrene i Australia.

Når man først er her oppe, og blir forhindret fra å bade på de fleste strender og andre fristende vannhull. Så får man jo ta en nærmere titt i trygge omgivelser.

Vi tok oss en tur til krokodilleparken for litt ekte krokodille action.

De er enorme disse saltvannskrokodillene. Opp til 600 kg er relativt vanlig. Får den deg i vannet er du stort sett død.

Fascinerende dyr som gir inntrykk av en forlengst glemt epoke i verden.

Dyrepasserne er med disse dyrene hver dag og gir de mat flere ganger om dagen. Allikevel kjenner jeg ikke til noe tilfelle der det virker som krokodillen nærer noe varmere følelser av noe slag mot mennesker.

Vi tok også et cruise på elven. Full av krokodiller som de fleste elver er her. Møtte flere som helst ville spise oss. God grunn til at båten var rimelig polstret, kun vinduer og få steder jeg kunne stikke ut verken fingre eller kameralinsen.

Måtte jo smake litt på de også. Smakte bedre enn forventet og mindre seigt enn alligator.

På ettermiddagen så vi først slange show. Som var mer som en opplærings sesjon i hvordan vi evt skal håndtere en situasjon der vi møter en giftig slange, og hva man skal gjøre hvis man blir bitt. Greit å vite når Australia tross alt er bebodd av 9 av verdens 10 mest giftige slanger.

Siste post på dagen var et ekte krokodille show. Det er tydelig at dyrepasseren har meget stor respekt for dette dyret, og ikke minst stor respekt for hvor farlig dette egentlig er. De er lunefulle og eksplosive, og jeg er glad dette ikke var meg!

Og vi så faktisk en slange på veien, den slanget seg over veien i det vi kom kjørende. Vi tror det var en red-belly-black-snake. Vi verken senket farten eller stoppet, så sikre kan vi ikke være 😉

Vi så også en cassowary på veien. 3 ganger lurte den meg så jeg akkurat ikke fikk tatt det bildet jeg ønsket. Vi trodde først det var en Emu, som vi har sett før. Da trodde vi det var en enorm struts. Men la merke til det fargerike hodet som ikke emuen har. Jeg googlet det og fikk opp cassowary. Dette er direkte avstamminger fra dinosaur tiden, og den «fuglen» som ligner dinosaurfuglene mest. Siden har vi sett mye skilt med varsler om disse dyrene. De er selvsagt ansett å være verdens farligste fugler.

Men foruten farlige dyr har vi også hatt mye glede av naturen her. Regnskog, hav og strand.

Det er nesten som å komme til en annen verden.

Byene har også mye sjarm og ligger vakkert til stort sett ved havet.

Og det er veldig varmt. Nesten badstu varmt. Så det kjennes litt bortkastet å ikke kunne stupe i havet, men vi kan iallefall nyte synet av hav og strand – på trygg avstand!

camillamaartmann3. februar 20233. februar 2023 Australia, Port Douglas No Comments

Cairns – where the reef meets the rainforest

Så langt har vi holdt oss sør i Australia, hvor det er sommer og sol, lav luftfuktighet og nærmere et klima vi kjenner til fra Europa. Nå har vi beveget oss nordover til den tropiske byen Cairns.

Her er det varmt (med stor V). Og til tross for at gradestokken ikke viser mer enn omtrent 30 grader, så er det helt vilt varmt og fuktig. Det er også regntid, så det regner omtrent halve døgnet. Ørene mine liker seg ikke i denne luftfuktigheten (ikke håret heller) og vi kjører mer aircondition enn jeg tror vi har gjort noen gang.

Her bor krokodillene. Her bor haiene. Og når du tenker at det sikkert er grunnen til at ingen bader i havet her, så er det feil. Grunnen er at det er «stinger season», tiden på året der dødelige maneter okkuperer kysten.

Og til tross for en kanskje lite hyggelig introduksjon til denne nordlige kystbyen, så trives vi faktisk veldig godt her 😀

Byen er super koselig med skikkelig sydenstemning. Masse grønt og tropisk. Ser tidvis ut som regnskogen egentlig strakk seg helt hit, men så kuttet de et par trær for å få plass til noen bygninger (det er nok ikke tilfelle, australienerne tar meget godt vare på sin natur). Men selv midt i byen føles det i blant som vi er i regnskogen.

Badeproblemet i havet har de løst med en enorm man-made lagune rett ved den egentlige stranden og hentet inn hvit sand. Åpen for alle – til stor glede med denne varmen.

Og maten… helt fantastisk mat har de her. Som at uansett hvilken restaurant vi velger så burde de vært på topplistene hjemme.

Så foruten å nyte mat og stemning i denne byen, hadde vi et par utvalgte opplevelser på ønskelisten for å reise helt opp hit. Og som tittelen på dette innlegget indikerer er det et par store trekkplaster. Vi tok turen inn i regnskogen 😀

Og for å oppleve regnskogen på flere måter, startet vi med luften og tok en gondolbane opp fra starten av regnskogen og 7,5 km opp til en liten landsby som ligger midt i herligheten.

På veien over trærne og skogen hadde vi ganske fantastisk utsikt til både skog, elv, fossefall og alle de grønne nyansene som gjemmer seg. Dette var faktisk inspirasjonen for de som lagde Avatar filmen, og det forstår jeg!

Det var flere stopp underveis hvor vi kunne gå ut av gondolen og spasere rundt for å ta inn så mye som mulig av denne mystiske og fascinerende naturen.

Fra fugleperspektiv ser man de massive områdene og tettheten på en helt annen måte.

Og selvsagt regner det i regnskogen i regntiden 😀

Men vi hadde kun korte skurer, og til og med tidvis sol, så tror vi var rimelig heldige.

Vel oppe i Kuranda village gikk vi mest rundt og tittet. Tok en kaffe, spiste litt og ruslet rundt på markeder og i byens gater.

Vi ruslet også litt langs elven, forsøkte å se etter krokodiller, men kanskje like greit vi ikke så noen.

På vei tilbake tok vi en eldgammel togbane. Kuranda scenic railway. Og den var virkelig scenic. Bygget på 1800-tallet for å frakte folk og materialer fra gruver, og også brukt flittig under 2.verdenskrig.

Ganske kult tog, og togstasjonen var også stilig.

Gjennom flere små tunneler og over knirkete broer, med mange hundre meters fall.

Toget kjørte sakte nok til at vi kunne nyte utsikten både fra tog, men også fra ulike stoppesteder.

Regnbuen var en bonus 😀

De neste dagene skal vi holde oss i nord, med kvelende varme og forhåpentligvis flere morsomme opplevelser.

camillamaartmann30. januar 202330. januar 2023 Australia, Cairns, Kuranda No Comments

Sydney and beyond

Kjøreturen fra Phillip Island til Sydney var litt mindre begivenhetsfull enn vi forventet. Veiene er tidvis ganske kjedelige, med kun vei og ødemark. Ganske lite å se. I tillegg er de litt «ruglete» som trigger min bilsyke, og det er ikke alltid like moro. Men noen høydepunkter hadde vi. Jervis Bay og Kiama var nok favorittene.

Når man tenker på Sydney, så er det ofte storby med operahuset og havnen som kommer først frem. Og til tross for at jeg faktisk har vært i Sydney 2 ganger tidligere, har jeg ikke fått med meg hvilke fantastiske fjellområder som ligger dør til dør med denne storbyen. Så istedet for å kjøre direkte mot byen tok vi en liten detour til Blue Mountains.

Fjellene er vel strengt tatt bare blå på avstand, visstnok grunnet olje fra eucalyptustrær, og ser ganske grønne ut på nært hold. Men et meget vakkert område.

Vi fikk med oss både de tre søstre og katoomba falls.

Vel forsynt med natur, tok vi fatt på Australias største by – Sydney.

Operahuset og havnen er et skue, og det kunne vi selvsagt ikke gå glipp av.

Det myldret av folk og hele havnen badet i solskinn.

En liten dessert til frokost var også stas.

Jeg opplever at australienere er glad i å være utendørs og er relativt aktive. Dette gjenspeiles også i alle parkområder rundt alle storbyer. Selv her i Sydney fant jeg en enorm park, med ypperlig løperunde.

Bondi beach er vel Australias mest kjente strand. Den drar folk fra hele verden for å teste surfebølgene. Litt mindre surfing for vår del, men istedet en hyggelig stroll på strandpromenaden.

Vi hadde også en meget hyggelig kveld med et norsk/tsjekkisk par. Sønn av en kompis av oss fra Dominikanske som studerer og jobber her med sin samboer. De viste oss Sydneys uteliv til langt på natt.

Og med det har vi nok sett det viktigste i denne metropolen. Nå flyr vi nordover til Cairns for noen dager i det mer tropiske australia!

camillamaartmann27. januar 2023 Australia, Sydney No Comments

Waddle friday on Phillip Island

Fredag hadde vi en veldig spesiell og fantastisk dag. En dag jeg vil huske lenge! Våknet opp til deilig sol i Melbourne, etter en kald natt var gradestokken igjen krøpet over de 20.

Vi tok en spasertur og kjente på storbyvibbene.

Drakk kaffe på en klassisk kafe.

Så tok vi tak i en sjelden opplevelse for vår del. Vi dro på museum. Vi er generelt dårlige på kulturelt innhold, og nå overrasket vi oss selv med kunstmuseum; The Lume.

Det var magi!

En opplevelse jeg unner alle.

Formidlingen av impresjonisme av franske kunstnere med moderne teknologi var fenomenalt.

Hele området er dekket av lys og lyd, bilder, farger og inntrykk.

Og på en kafe midt i dette underverket kunne vi spise en makron, ta noe å drikke og nyte utsikten.

Helt optimal museumsopplevelse for noen som oss med litt måtelig interesse for kunst.

Sånt blir man faktisk veldig inspirert av. Og da de spilte morgenstemning mens fargene rullet over vegger og gulv, kjente jeg på en deilig eufori i hele kroppen.

Kanskje skal vi teste flere museer – men de må by på noe mer enn gamle, innrammede bilder på veggen 😀

Forfrisket av nye inntrykk og boblende inspirasjon tok vi farvel med Melbourne for denne gang, og kjørte mot Phillip Island.

Og magien var ikke over der, for vi hadde en ganske spesiell kveldsopplevelse også.

Dyrelivet er også her vel utbredt, og vi så flere wallabies. Dette er små kenguruer, og fantastisk søte.

Det var en wallaby som nesten poserte for oss. Ganske artig når den var så nære!

Phillip Island er også hjem til den største kolonien av blå pingviner. Verdens minste pingvin med mange navn; dvergpingvin, blå pingvin, eventyr pingvin. Og hver kveld etter solnedgang kommer de hjem etter dagens jakt. Hjem til familiene. Hjem til far som passer pingvin barn. På phillip island kaller de det «penguin parade». De kommer opp fra havet og vagler opp flere hundre meter til sine hjem i gress og steiner. Hver kveld kommer flere hundre tilskuere for å se denne noe bisarre begivenheten. Pingvinene er sky, og ekstremt lysskye. For å beskytte de og for å hindre at de blir for redde til å komme hjem er det strengt forbudt med skjermer og foto etter solnedgang. Men her satt vi altså i kulden på stranden og ventet på flere hundre pingviner som skulle komme i land.

Og da solen var gått ned og det var begynt å mørkne, så vi tegn til de første pingvinene. De ekstra modige. Noen feiget ut i det de møtte sanden, og stupte tilbake i havet. For å gjøre et nytt tappert forsøk noen minutter senere. Det var veldig fascinerende. De kom i «gjenger» på mellom 5 og 50. Det var ganske mørkt, så vi måtte anstrenge oss litt for å se godt. Og på grunn av skjerm og fotoforbud tok jeg ingen egne bilder. Det var forøvrig en hyggelig forandring. Nyte syn og opplevelse uten å jakte det beste bildet. Men Phillip Island ga tillatelse til å bruke noen av deres bilder – uten kostnad. Så 📸phillip island.

Da de fleste pingvinene hadde «waddled» opp mot buskene, gikk vi gangveien opp til parkeringsplassen som var opplyst. Her kunne vi se og høre pingvinene helt nære. Der de fleste bodde og noen hadde litt igjen å gå før de var fremme. De vaglet i veldig fart. De er så små og søte og lager vanvittig mye lyd. Det var skikkelig gøy å se hvordan de interagerte med hverandre, og å kunne studere de litt nærmere.

Så altså en fantastisk dag i herlige Australia 😀

camillamaartmann23. januar 202323. januar 2023 Australia, Melbourne, Phillip Island No Comments

Melbourne and The Australian Open

Ny by, ny turnering og nye matopplevelser. Det er stas å kjøre inn i en storby og skimte første glims av skyskraperne.

Og vi ankom Melbourne omtrent da temperaturen startet å droppe fra 40 grader, og regnet skyllet inn. En katastrofal start for tennisturneringen der 12 av 15 baner er uten tak… Men vi søkte ly på naborestauranten.

Og dagen etter – vår første dag på Australian Open startet ikke mye bedre. Det var rimelig surt og kaldt. 16 grader, regn og guffen vind! Kun 3 baner med spill (de 3 banene med tak), og mye venting for spillerne. Vi slo oss imidlertid ned i John Cain arena og kunne kose oss med mye bra tennis og mye leven fra publikum (eneste banen med spill, som vi med kun ground pass billetter hadde tilgang til tiltrekker seg alltid en ymse blanding av tilskuere).

Vi rakk akkurat tine og skifte ut våte sko, før vi dro ut til middag. Nok et innslag fra vår Masterchef obsession, hvor vi nå jaktet litt ordentlig mat som Melbourne tross alt er kjent for. Vi var på restauranten Aru som kunne by på meget god mat og bra stemning.

Og selvsagt måtte vi kjøre ut til der de gjør innspillinger av Masterchef. Denne kjente bygningen som vi har sett utallige timer på tv. Skal si de hadde gjemt den godt bak mange gjerder og stengte porter på et gigantisk filminnspillings område. Men jeg fant en ørliten sprekk i gjerdet, og kunne få inn kameralinsen for et ørlite glimt 😀

Torsdag i Melbourne ble en meget lang og spennende tennisdag/natt. Vi så tennis fra 11 om morgenen til 01:30 på natten. Heldigvis uten regn, så alle baner var operative og vi kunne endelig se Australian Open slik det skal være!

Vi så Casper Ruud som dessverre hadde en dårlig dag.

Uansett morsomt å se han spille. Han var tydelig frustrert, men klarte et øyeblikk å lage bra spenning da han vant 3 sett. Og kampen varte jo i nesten 4 timer, så tror både publikum og spillere var ganske slitne.

Vi måtte ut å varme oss i ørlite sol med en matpause rundt middagstider. Gøy å se arena området bugne av glade folk og en følelse av festival og folkefest.

Fikk med oss Holger Rune på Kia Arena også. Han er en veldig underholdende spiller, og vant også overlegent. Han var litt mindre «grinete» enn da vi så han i Adelaide. Nå viste han storspill og hadde full kontroll. Spennende å se hvordan han gjør det videre!

På kvelden så vi Djokovic i Rod Laver arena. Han ble så forbannet på noen publikum at han fikk de utkastet. Det var kanskje mer spennende enn selve kampen, selvom franskmannen ga mer motstand enn man ville trodd.

Klokken var allerede 23:30 da Ons Jabeur entret arenaen. Men hun er en morsom spiller – det så vi både i Adelaide og på Netflix, så det var bare å sitte tight.

Det gjorde vi også i ordets rette forstand, det var nå nede i 14 grader(og 12 grader før kampen var ferdig!) – åpent tak og vi var selvsagt uten jakker. Satt så tett vi klarte uten å være upassende, og kunne ikke bevege oss i frykt for å miste noe varme. Sikkert 100. gang jeg har savnet boblejakken som ligger igjen i Norge. Vi trodde jo vi dro jorda rundt for å unnslippe kulden!

Men en spennende kamp og vår siste for denne gang. Men det blir nok ikke siste gang vi ser tennis. Vi har blitt helt hektet og vi tar oss i å stadig sjekke resultater og har fått våre egne favoritter. Skikkelig morsomt har det vært!

camillamaartmann20. januar 202320. januar 2023 Australia, Melbourne No Comments

Adelaides sporty side

Nevnte jeg at south australia har alt? Ja, det er jeg rimelig sikker på 😀 Men det er faktisk ingen grenser. Enten har vi funnet det beste tidspunktet siste tiår å komme hit, ellers er det faktisk sånn at det bare er et veldig up and coming område, og det meste synes å skje akkurat her vi er akkurat nå.

Som opplading til Australian Open, grand slam i tennis, har verdens beste tennisspillere kommet til Adelaide for Adelaide International turneringen. Og for 20 australske dollar ( ca 140 kroner) kan man se alle kamper hele dagen. Vi har storkost oss her på arena området i flere dager. Tror det er 5 baner, så ikke alltid like lett å velge hvilken kamp man skal se når det spilles på alle samtidig. Derfor er det perfekt at man kan strolle rundt, og se hvor det er ledig sete. Og blir man litt rastløs kan man spise lunsj fra en av de mange food truck’ene.

Vi har sett en del kamper nå, og positivt overrasket over tennis som sport. Ekstra stas da vi så kvartfinalen mellom Djokovic og Shapovalov, de gutta er skikkelig gode. Ganske artig var det også da spillet plutselig måtte stoppes fordi det ble fyrt opp fyrverkeri i rundt 8 minutter ved siden av. Det må ha vært en feil, men det ble mye latter og de måtte be spillerne om unnskyldning etterpå.

Om ikke tennis var nok, så har altså verdens beste syklister nå også inntatt Adelaide. Det er Santos Tour Down Under som kicker i gang i Sør-Australia, med et klassisk dagsritt i nettopp Adelaide; Schwalbe classic. Dette måtte vi selvsagt få med oss!

Damene syklet først på denne drøye kilometer lange runden rundt byens sentrum.

Både damer og herrer sykler 1 time + 1 runde.

Det var ikke helt enkelt å være publikum, da det er vanskelig å egentlig følge rittet, men ca hvert minutt kjørte noen forbi oss, og vi kunne i det minste se om det var brudd eller samlet felt.

Uansett god stemning! Spesielt når australieren Caleb Ewan vant 😀

De hadde også bygget en hel landsby for supporterne og syklistene på Victorias square – Tour Village.

Vi har også sugd til oss «siste gang vi er her» opplevelser.

Strand, bad, mat, by, løp og sol. Alt må oppleves «en siste gang».

Etter 4 fantastiske uker i Adelaide og «the mighty south aussie», setter vi nå kursen mot Melbourne igjen. Vi har ladet opp med ytterligere tennis med Netflix nyeste dokumentar Break Point- anbefales på det sterkeste. Her skal vi kose oss med god mat og Australian Open. Men vi kommer nok til å savne Adelaide litt 😀

camillamaartmann17. januar 202317. januar 2023 Adelaide, Australia No Comments

The magic of Kangaroo Island

Like utenfor Australias sørkyst ligger Australias tredje største øy – Kangaroo Island. Bare navnet på øyen gjør jo at man vil besøke den. Litt større enn vi trodde, med 7 «fylker», så for å få sett mest mulig på en dag, bestilte vi en tour. Ganske deilig i blant å være en del av en gruppe der alt blir tilrettelagt og du trenger ikke tenke på noen verdens ting selv. Så før daggry på fredag den 13. var vi ute og vandret. 35 minutter å gå til busstasjonen var gjort i en fei, med denne utsikten over vakre Adelaide i soloppgang.

Etter 2 timer på buss ned sør Australias kyst, 45 minutter med båt over til kangaroo island og ytterligere 1 time på buss over til øyas sørside var vi klare for dagens første stopp. En vakker strand fullt med sjøløver.

Vi ruslet ned på stranden og så disse rare dyrene leke i strandkanten.

Det er tydeligvis breeding season, så det var masse sjøløve barn sammen med mødrene.

Neste stopp etter lunsj på en lodge midt i bush’en var Remarkable Rocks.

Steinene var imponerende nok.

Om du ser på vegetasjonen her, så er den brent.

Under hele turen fortalte guiden vår masse om kangaroo island. Det som gjorde mest inntrykk var hans historier om den store bushfire sesongen i 2020. Over halve Kangaroo island sto i flammer. Det var store branner i hele australia og det prydet nyhetsoverskriftene i Norge også husker jeg. Men så kom covid og det hele forsvant litt. Det var sterkt å høre om hvordan bushfires er en så stor del av hverdagen til de som bor her. Hvert år blir det brann, det varierer imidlertid hvor store og omfattende de blir. Hovedsaklig skyldes brannene lynnedslag, og så klart hvor tørt det er. For å i det hele tatt få tegne forsikring på huset sitt, må man ha en klar bushfire plan. Alle vet nøyaktig hva man skal gjøre når brannen starter. Det er annerledes enn vi er vant med. Men tydeligvis er disse brannene nødvendig for økosystemet og naturen er fabelaktig til å restaurere seg selv på kort tid. 2020 brannen på øys var enorm og tragisk og blir kalt «the black summer». Mange hus brant ned og 2 mennesker omkom. Men det som gjorde sterkest inntrykk var da han fortalte at man i den knitrende lyden av massiv brann, også kunne høre hjerteskjærende hyl fra dyr som ble brent og drept i brannen. Uendelig mange dyr som led og døde. Alt fra små til store. Det gjør vondt i hjertet.

Vi besøkte wildlife parken på øya. Her har dyr som ble reddet i brannen kommet for å hele før de kan gå tilbake til den ville tilværelsen. Brannskader i poter tar tid å bli kvitt. Vi kunne mate kenguruer og klappe koalaer.

Det er alltid stas å se disse dyrene på nært hold, men jeg foretrekker å se de ville. Vi så 2 flokker kengeruer og et par enslige hoppere fra bussen på veien også heldigvis.

Vi stoppet også ved en arch på turen, og kunne se selene kose seg.

Området kryr også av hvithai så det fristet ikke med bading, selvom det på denne tiden av dagen hadde blitt så varmt at da Henrik og jeg sto ved gangstien og beveget oss litt kjente vi det var klissete under skoen. Det var altså så varmt at asfalten smeltet under føttene våre. Spesielt!

Siste stopp før vi tok båten tilbake til fastland var en fantastisk strand. Guiden nevnte verken hvithai eller haiangrep akkurat her, så her ville det vært fristende med et bad om vi hadde hatt tid 😀

Det ble en lang dag, fra 6 om morgenen til 23 på kvelden. Vi fikk sett både soloppgang og solnedgang.

Og masse der i mellom. I blant er det godt å kunne bare være deltaker der Henrik slipper kjøre og jeg slipper å være kartleser og organisator. Men det er nok mulig vi vil tilbake hit, og da blir det på egenhånd. Mange steder jeg kunne tenkt meg å se mer av i eget tempo. Men det er bare fint å ha en grunn for å komme tilbake 😀

camillamaartmann15. januar 2023 Adelaide, Australia, Kangaroo Island No Comments

Stalking the Masterchefs of Australia

Det er ingen hemmelighet at Henrik og jeg er store fan av Masterchef Australia. Tvprogrammet der hjemmekokkene blir profesjonelle med de mest imponerende matretter. Under covid pandemiens lockdown fråtset vi oss gjennom flere sesonger og jeg forsøkte også å dra inspirasjon til egen matlaging (med varierende resultat). Også tidligere år har vi periodevis sett mye på Masterchef. Jeg husker en periode i Dominikanske hvor vi så på dette, og jeg innførte matlagingsfredag, som den dagen i uken jeg kunne bruke timesvis på utekjøkkenet vårt. Så ja, Masterchef Australia er altså ingen ny favoritt. Men nå er vi i Australia – og vi kan nyte maten, kulturen og stedene på ordentlig!

Glem andre lands masterchef programmer. Det har alltid vært Australia som gjelder! Og om du ikke har sett på dette før; gjør det. Det er 100% god stemning og masse kreativ inspirasjon.

Så godt igang med den nyeste sesongen som vi er, har vi vært på en egen food tour her i Adelaide.

Vertinnen vår var fenomenal på historiefortelling kombinert med mat. Og sprudlende begeistret over sin hjemby Adelaide. Vi fikk masse historie om Adelaides egne stoltheter innen mat; som Haigh’s Chocolate.

Og historien bak disse rare froskene fra Balfours.

Også litt byhistorie fra tidligere år da Englands te-rom var det hippeste.

I tillegg fikk vi flere smaksprøver og en runde på Central Market, der vi avsluttet med lunsj.

Jeg leste en anbefaling fra en annen blogger om å forsøke food tours når man er ute og reiser, og dette ga mersmak!

Vi har også besøkt Maggie Beers farm i Barossa Valley, med matdemonstrasjon og full pakke. Tilbake til Masterchef så har Maggie Beer åpenbart vært en stor tvkokk som alle kjenner til. Og her var tvstudioet.

Hun har også vært gjestedommer på Masterchef ved flere anledninger, så det er slik vi kjenner til henne. Maggie Beer har altså en stor farm, der de gror alt av spennende ting. I tillegg er hun kjent for sin «verjuice» (umoden druejuice – litt som mild eddik) og «vincotto» (nedkokt druejuice – litt som balsamico), som vi fikk smake.

Vi fikk også en demonstrasjon og oppskrifter av kokkeleringen som ble vår lunsj.

Maggie Beer ligger midt i vingård-land, så selvsagt måtte vi også gjøre en vinsmaking. 8 ulike viner kl 12 på formiddagen er tøft, spesielt siden Henrik kjørte og heller ikke liker vin særlig godt. Det ble ekstra for meg 😀

Selve farmen ligger også meget idyllisk til. Med en liten dam utenfor med masse skilpadder.

Det ble en veldig hyggelig dag i solen.

Som prikken over i’en dro vi til en tidligere Masterchef deltakers restaurant her i Adelaide. Callums restaurant Eleven for en tasting meny.

Fantastisk liten oase han har laget midt i CBD Adelaide mellom alle corporate betongbygninger.

Maten var også veldig bra. Når man ser på Masterchef på tv får man jo aldri smake. Så gøy når man kan leke litt masterchef dommer i virkeligheten.

Og det gjorde vi, og vi kan vel konkludere med at maten var veldig god (spesielt forrettene og desserten – den beste østersen jeg har smakt i mitt liv), men ikke eksepsjonell.

Det ble uansett en veldig bra kveld, og vi var glade for at vi måtte gå 30 minutter hjem for å slippe å legge oss på stappfull mage 😀

Det blir nok ikke siste kapittel i vår kulinariske reise, vi har store planer om å forsøke oss på litt egen gourmet mat også (de har masse masterchef oppskrifter på nettsiden), men hybelkjøkkenet vårt er ikke helt egnet for den slags, så det må vi ha til gode. Deilig å kunne nyte det fra de som virkelig kan enn så lenge 😀

camillamaartmann12. januar 202312. januar 2023 Adelaide, Australia, Barossa Valley No Comments