På det sørligste punktet av «fastlands» USA og nesten så man kan svømme både til karibien og Mexico ligger Key West. Det er 120 miles med små øyer, fra fastlandet som alle er knyttet sammen med broer helt ned til den sørligste og vestligste key’en. Med sjarmerende arkitektur og små «conch» hus er det ikke rart denne lille perlen har blitt så populær.
Dessverre synes jeg amerikanerne og turistene har ødelagt både sjarm og idyll med overdådige neonskilt, støyende og skitten bargate i «britisk stil» og det som følger av overturisme. Synd, men sånn er det.
Men vi fikk kost oss for det. Strålende sol og ganske god mat utenfor bargaten, ikke minst deilig med ferie!
Strendene er heldigvis fortsatt fine, og det var deilig å kunne bade i havet igjen 😀
Litt mer folk enn på bahamas, men på ingen måte fullt på strendene. Vi kunne også skimte litt av den klare, blågrønne havfargen som gjør en litt ekstra lykkelig!
Og er man på Key West, må man spise Key Lime Pai. Etter en hel del research etter hva som anses å være den beste Key Lime Paien tror jeg vi traff blink med denne.
Så da må vi jo anse at turen ned til Key West var fullført for denne gang. Selvom vi kanskje ikke oppførte oss helt som de andre pub og fyll turistene 😉
