Igår tok vi turen til Samana igjen. Almost same procedure as last month. Men med en vesentlig forskjell. Henrik har nå fått samme influensa som meg, så du kan tro vi er litt av en gjeng på tur. Papirlommetørkler, nesespray, smertestillende, you name it. Vesken er pakket med alt annet enn det man skulle tro for en liten weekend getaway.
Jeg undrer hvor alt snørret kommer fra, og hvordan det kan være så uendelige mengder. Det synes som at det aldri tar slutt. Så mye snufsing, hosting, harking og nysing. Vi er ikke akkurat det mest delikate paret på tur. Holder oss derfor så langt unna andre folk som mulig.
Ingen av oss har verken lukte-eller smakssans. Og så lenge har jeg aldri gått uten mine beste sanser. Jeg er jo helt avhengig av nesen, og føler jeg ikke opplever noe på samme måte uten å kunne kjenne luktene. Som igår da vi vandret langs kaien. Hvor var sjølukten? Og hvor var lukten av den varme ettermiddagssolen? Og lukten av rødvin? Man tar jo luktene helt for gitt. Not anymore. Nå har jeg kun 1 lukt, og det er den samme jeg har hatt i snart 14 dager. En sånn «forkjøla-lukt», med litt blanding av noe som minner om lakris. Og det er det. Så utrolig kjedelig!
Da vi ankom Samana igår dro vi opp til Xeliter for lunsj.
Utrolig fint hotell. Vi har bodd her 1 gang tidligere, men for vanlige småturer er prisen i stiveste laget. Vi nøyer oss derfor som oftest med lunsj her.
Og nyter utsikten, mens vi speider etter hvaler.
Været har nå endelig snudd, og vi kjenner endelig at det går mot sommer. Temperaturene er høyere og vinden mildere.
Idag har vi hatt en fantastisk dag ved bassenget. Knallvær og behagelig badetemperatur!
Jeg er heldigvis feberfri nå, og har sluttet på nesespray. Sistnevnte er kun fordi jeg har hørt at man ikke skal bruke det for lenge av gangen. Henrik ligger noen dager bak meg, og har fortsatt litt feber på natten. Energien er heldigvis litt tilbake hos meg, det følger gjerne feberen. Så vi satser på at vi er bra igjen begge to om noen dager. Og ikke minst at luktesansen returnerer!
