I tradisjonen tro trengte vi en ferie fra ferien. Det må nok være den beste type ferie. Og som vanlig er en tur til Las Terrenas vår optimale ferie fra ferien.
Borte fra forpliktelser med hus og orging, ingen vi kjenner og ingen som forventer noe sosiale aktiviteter. De har ikke engang golfbane, så jeg får Henrik helt for meg selv 😀
Kjøreturen dit er velkjent og fantastisk. Jeg hadde nesten glemt hvor vakkert Dominikanske er. Vibrerende grønt, turkist vann og helt oppe der med de franske polynesene. Etter å ha sett så mye av verden det siste året, er det fortsatt lite som kan måle seg med dette.
Vi stoppet innom et par strender, dog litt høy sjø, så vi forble landkrabber, men fortsatt et nydelig syn.
Og lunsj på Flor cafe er også et fast stoppested. Her har de holdt standarden oppe gjennom pandemi og nedstenging. Hjemmelaget yoghurt- nam!
Og når vi stopper på «el mirador» nære Las Terrenas, så gir det nesten frysninger. Det er vilt, rått og enestående vakkert.
Las Terrenas er vårt favorittsted på jord. Og spesielt den ene strandbaren, som vi nesten uten unntak har hatt alene hver gang vi har vært der. Så vi dro selvsagt rett hit, og vi var de eneste gjestene som vanlig.
Et bad, en corona, sol og litt ekte kvalitetstid på helt okey saccosekker. Hjernen vår er allerede (etter flere år med trening) satt opp slik at når vi ankommer denne spesielle plassen på jorden, så legges alle bekymringer bort. Dette er vår plass. Her ser vi kun muligheter, ingen begrensninger. De senere årene går dette på autopilot. Du kan til og med se det på aktivitetsklokken min. Kom hit, 1 minutt, laveste hvilepuls i måneden. Kreativiteten overtar, og stresset forlater kropp og hodet. Det er bare å nyte!
Og resten av vårt døgn med ferie fra ferien var også herlig. Mye bading, gåturer på stranden. Og som alltid i selskap av en ny firbeint venn.
