Når sola skinner, helsen er på topp og det nærmer seg hjemreise, da kommer tiltakslysten inn for fullt hos meg. Har holdt på med en hel del mini prosjekter de siste ukene, og de nyeste gledene mine er betong og metall.
Jeg begynte i det små. Gjenbruksinspirasjon er gull, og jeg har jo en del hobbyting her. Så brukte litt gamle hermetikkbokser til å lage lyslykter.
Henrik sto for hullboringen.
Og jeg sto for pynten.
De ble ganske søte:-)
Så fikk jeg altså øynene opp for betong. Her har jeg lite trening, så tenkte starte med en liten telysbolle.
Den er fortsatt til herding, men vi får se om den blir klar før hjemreise.
Neste prosjekt er blomsterpotte av et håndkle. Fant en liten video på youtube. Så veldig enkelt og fint ut. Stappet hele håndkleet oppi betongblandingen. Hev den over en liten bøtte, og venter på at den skal tørke. Så må den males litt når den er klar. Spennende!
Ellers var jeg også ganske trøtt på å se bena på barstolen vår med rust. Så idag har jeg pusset, vasket og spraymalt de.
Så får vi se hvor lenge det holder!
Også nyter vi finværet mellom slagene.
Fikk en gnagende tanke for et par uker siden. Omtrent sånn som noen eldre folk får når det kommer til å ha penger i banken. De stoler ikke på banken, og velger å putte pengene i madrassen. Den tanken fikk jeg plutselig for denne bloggen min. Jeg har jo allerede en backup av den. Men plutselig kjente jeg det kvernet ofte og ubehagelig i bakhodet. Tenk hvis noe skjer. Tenk hvis alle mine 6 år med opplevelser blir borte. Jeg har jo hukommelse som en gullfisk, så mye ville da blitt borte for godt.
Det orket jeg ikke tanken på. Så startet det møysommelige arbeidet med å ta enda en backup av bloggen, til enda en sky. Manuelt! Så nå har jeg faktisk også lest igjennom det meste. Hatt mang en god latter, og mimret herlig. Så mange små ting, spesielt fra de tidligste årene, jeg hadde glemt. Dessuten er det rart å se at man har blitt eldre. Både fra bildene, men også i tankesett.
Ellers går det så smått mot hjemreise. Vi har nå solgt bilen vår, og har for resten av perioden leid «vår» gamle bil. Den lille skraphaugen var det moro å se igjen. Mange gode minner fra denne! Fortsatt en skraphaug, men skal forhåpentligvis holde frem til vi drar:-)
