Nye steder - og ikke minst gode smaker

På lørdag var det påskeaften, og dagen er forbundet med mye festing her. Vi var invitert på førdrink etterfulgt av middag hos en norsk dame i Cabarete. For første gang på alle år her skulle vi altså bevege oss inn mot sentrum av festivitetene på selve Semana Santa. Heldigvis bor hun i utkanten av Cabarete – på vår side. Vi trengte derfor ikke kjøre gjennom byen.

Vi kom rundt halv 5, og det var allerede mye trafikk. Vi kjørte inn på vår vanlige parkeringsplass-utenfor noen kontorlokaler. Den er vanligvis gratis, men denne dagen var det en opurtinistisk mann som hadde sett sitt snitt til å tjene noen ekstra slanter. Ikke nøyde han seg med ordinær parkeringsavgift på 100 pesos(ca 16 kroner) heller – neida, dobbelt og 200 pesos ville han ha. Han hadde funnet en pappbit og laget et lite skilt. Bare sånn for sammenligningens skyld – en vanlig dominikansk arbeider tjener ca 100 pesos i timen. Han ville altså ha 2 timers lønn per bil. Det ville ikke vi betale. Men vi er jo ikke så gode på spansk, og på en eller annen måte endte det med at parkeringsmannen trodde vi eide parkeringsplassen, og måtte selvsagt ikke betale for å stå der. Det var ganske humoristisk det hele:-)

Vel fremme kunne vi nyte et glass vin på terrassen med oversikt over folkemengden som gikk til og fra stranden for en real fest. Vi holdt oss på trygg avstand, og tittet bare litt bort på festlighetene på andre siden av stranden.

Vi møtte et annet hyggelig par på middagen – hun fra Colombia og han fra Usa. De driver et lokalt honningselskap her – The Honey Company, og de hadde en fascinerende historie om hvordan det hele startet.

De skulle ha en liten grønnsakshage, men fikk ingenting til å vokse ordentlig. De gikk derfor rundt å spurte om råd til hva de kunne gjøre for å få fart på blomkålen. En kar de møtte sa: «dere trenger bier!». Ja ok, hvordan får vi bier? Jo, det skulle han selvsagt fikse, og også gi de full opplæring. Topp, tenkte de, og ga han penger. Han kom med et par bikuber og deretter stakk han av med pengene. Så der sto de med bikubene og fortsatt lusne grønnsaker, og lurte på hva de skulle gjøre nå. Og sånn endte det med at de begynte å lage egen honning.

En meget god honning også – jeg har kjøpt den tidligere hos en annen kafe. Men vi har aldri besøkt deres egen kafe – så der var vi idag.

De lager egen gresk youghurt også, og jeg må bare si: wow! Det var helt sinnsykt godt! Fantastisk konsistens på youghurten, og med syrlighet i youghurten blandet med den søte honningen – yammi! Henrik var like begeistret som meg, og vi vurderer om vi ikke må ta med oss litt honning hjem:-)

Ellers har vår norske nabo begynt å komme på plass i nytt hus. Jeg har vært der for skruing av ikea møbler flere ganger, og sist gang fikk jeg utrolig nok betalt i norske vafler (toro-mix fra norge), lerum jordbærsyltetøy, og gudbrandsdalens brunost. Selv vaffeljernet var fra Norge. Norskere får du ikke!