1. November er den store dagen, da vi igjen skal få ordentlig luft under vingene våre og reise hele jorden rundt. Første del av turen er planlagt. Ikke ned i detalj, men nok til at vi forhåpentligvis ikke møter for mange showstoppere.
De siste månedene har vært mye venting, et slags vakum. Og de siste ukene har reisefeberen kommet mer og mer. Nå har jeg gått mer over til å bli en hodeløs høne. Tankene spinner i ring og jeg får i grunn ikke gjort så mye fornuftig.
Heldigvis har vi gjort mye tidligere. Lister er skrevet i fleng. Snart trenger jeg lister over alle listene mine. De fleste punktene er avkrysset. Nå skal jeg kun pakke ferdig, og fikse det absolutt siste.
Oslo har gitt mye regn i ventetiden. Det har ikke gjort lengselen etter avreise mindre. Men idag glimrer Oslo med vakre høstfarger, solen har skint mer enn på lenge. Og det er et lite vink for å sikre at vi også husker det positive med hjemlandet.
Også har vi jo verdens fineste katt her hjemme, som blir ganske forferdelig å forlate i så lang tid. Det lengste vi har vært borte fra han tidligere er 1 mnd. Nå blir det 8 ganger den tiden!
Drøyt 2 døgn igjen til vi sitter på flyet – da skal jeg endelig slappe av og satser på å få en sårt tiltrengt 11-timers lur over dammen og til San Francisco. Snart…veldig snart!
«I haven’t been everywhere – BUT it’s on my list!»
